Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ulykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt úlykka; av lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. utilsiktet hendelse som volder stor skade;
    alvorlig uhell
    Eksempel
    • bli utsatt for en ulykke;
    • omkomme i en tragisk ulykke;
    • nasjonen ble rammet av en stor ulykke;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • finne årsaken til ulykken;
    • avverge en ulykke
  2. skadelig forhold;
    ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • slike gjerninger bringer ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag

Faste uttrykk

  • en ulykke kommer sjelden alene
    når noe går galt, skjer det oftest flere uhell
  • gjøre en ulykke på
    påføre alvorlig skade på
    • gjøre en ulykke på seg selv
  • komme i ulykka
    bli uønsket gravid
  • til all ulykke
    ulykkeligvis
    • til all ulykke var kokeplata fortsatt varm da jeg lente hånden på den

rygging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å flytte seg baklengs;
det å rygge (1)
Eksempel
  • rygging er årsaken til mange av ulykkene

på årsbasis

Betydning og bruk

for hele året;
Eksempel
  • ulykkene på årsbasis har sunket

årsbasis

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • på årsbasis
    for hele året
    • ulykkene på årsbasis har sunket

døpe

verb

Opphav

norrønt deypa ‘duppe’, beslektet med dyp (1; duppe (2 og dåp

Betydning og bruk

  1. oppta i den kristne kirke ved å øse vann på eller dukke i vann;
    Eksempel
    • jeg døper deg til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn;
    • la seg døpe;
    • være døpt og konfirmert i kirken
  2. innvie ved en seremoni
    Eksempel
    • døpe båten i sjampanje;
    • de nye studentene ble døpt
  3. gi navn
    Eksempel
    • hun ble døpt Lisa;
    • veien ble døpt Dødsveien etter alle ulykkene
  4. Eksempel
    • døpe noen i snø

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; av lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade og som ikkje er tilsikta;
    alvorleg uhell
    Døme
    • bli utsett for ei ulykke;
    • døy i ei ulykke;
    • ulykka hende da bilen skulle køyre forbi;
    • det glatte føret gjev fare for ulykker
  2. skadeleg forhold;
    ulykkeleg omstende eller lagnad
    Døme
    • føre ulykke over nokon;
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    gjere alvorleg skade på
    • pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
  • kome i ulykka
    bli uynskt gravid
  • til all ulykke
    ulykkelegvis
    • til all ulykke låg det grus på bakken slik at eg sklei og velta med sykkelen