Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ulne

verb

Opphav

norrønt ul(d)na; av ul (2

Betydning og bruk

ullen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er av ull (1) eller ser ut til å være av ull;
    Eksempel
    • ullen pels;
    • en ullen jakke av kunstfiber
  2. kruset som saueull
    Eksempel
    • ha ullent hår
  3. uklar, utydelig;
    dunkel;
    vag
    Eksempel
    • lufta var ullen av røyk;
    • vi hørte en ullen stemme;
    • de fikk bare ulne svar på alle spørsmålene;
    • vi fikk bare ulne løfter
  4. Eksempel
    • det var noe ullent ved hans forretninger

stratokumulus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samling av skyer som ser ut som store, ulne og grå baller eller ruller;
jamfør kumulussky

imagisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

litterær retning (særlig i England og USA tidlig på 1900-tallet) som tar avstand fra det ulne og følelsesladede uttrykket i eldre poesi og legger vekt på å gi presise bilder i et klart og dagligdags språk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

ulne

ulna

verb

Opphav

norrønt ul(d)na, av ul (3

Tyding og bruk

bli skjemd, få usmak;
harskne, rotne, mygle
Døme
  • flesket har ulna

ulen

adjektiv

Tyding og bruk

(halv)ròten;
med usmak;
Døme
  • fisken har vorte ulen

ullen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er av ull eller ser ut til å vere av ull;
    Døme
    • ullen pels;
    • ein ullen genser
  2. krusa som saueull
    Døme
    • ha ulle hår
  3. uklar, utydeleg;
    dunkel;
    vag
    Døme
    • lufta var ullen av skodde;
    • han snakka med ullen røyst;
    • ho gav eit ulle svar;
    • partiet kjem med ulne utsegner
  4. Døme
    • det var noko ulle ved forretningane hans

stratokumulus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samling av skyer som ser ut som store, ulne og grå ballar eller rullar;
jamfør kumulussky

såne

såna

verb

Opphav

kanskje samanheng med sine

Tyding og bruk

miste smaken sin;
Døme
  • fisken har såna
  • brukt som adjektiv:
    • såna mat

koltne

koltna

verb

Tyding og bruk

bli kolten;
Døme
  • koltna fisk

imagisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

litterær retning (særleg i England og USA tidleg på 1900-talet) som tek avstand frå det ulne og kjensleladde uttrykket i eldre poesi og legg vekt på å gje presise bilete i eit klart og daglegdags språk