Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
162 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

ulik

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke lik, forskjellig (fra)
    Eksempel
    • godene er ulikt fordelt;
    • dette er ulikt deg – utypisk for deg;
    • være ulik sin far
  2. i flertall: noen, flere
    Eksempel
    • ulike filosofiske retninger

Faste uttrykk

  • likt og ulikt
    alt mulig, både det ene og det andre
Artikkelside

heterogen

adjektiv

Opphav

jamfør -gen (2

Betydning og bruk

uensartet, ulik, skiftende;
motsatt homogen
Eksempel
  • ungdom er en svært heterogen gruppe
Artikkelside

forskjellig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. med ulike egenskaper eller kjennetegn;
    Eksempel
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • de to søstrene er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkter kom fram;
    • komme fra forskjellige land;
    • kjøpe forskjellige typer
    • brukt som adverb:
      • oppleve ulykken forskjellig;
      • bli behandlet forskjellig;
      • reagere forskjellig
  2. Eksempel
    • vi kjøpte forskjellige småting;
    • komme i snakk med forskjellige folk;
    • pusle med forskjellige ting
    • brukt som substantiv:
      • det er forskjellig vi må snakke om;
      • snakke med forskjellige
  3. i flertall: flere
    Eksempel
    • det var forskjellige ting å velge mellom
  4. i flertall: enkelte
    Eksempel
    • ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte

Faste uttrykk

  • litt forskjellig
    ymse, diverse (1
    • studere litt forskjellig;
    • sysle med litt forskjellig
Artikkelside

tålegrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. grense for hva en person kan eller vil godta
    Eksempel
    • menneskene har ulik tålegrense
  2. grense for avvik eller variasjon fra et fastsatt mål;
    margin, slingringsmonn
    Eksempel
    • tålegrense for produksjon
  3. grense for hva noen eller noe tåler av ytre, skadelig påvirkning;
    Eksempel
    • et grønt samfunn innefor naturens tålegrense
Artikkelside

utprege seg

Betydning og bruk

være ulik andre;
Eksempel
  • han utpreger seg ikke akkurat ved åndsnærværelse
Artikkelside

utprege

verb

Betydning og bruk

kjennetegne, være karakteristisk for
Eksempel
  • en holdning som utpreger moderne mennesker

Faste uttrykk

  • utprege seg
    være ulik andre
    • han utpreger seg ikke akkurat ved åndsnærværelse
Artikkelside

umake 2

adjektiv

Opphav

jamfør make (1

Betydning og bruk

  1. som er ulik sin motsvarighet
    Eksempel
    • en umake støvel
  2. som består av to deler som er svært forskjellige
    Eksempel
    • skal si de er et umake par
Artikkelside

likt og ulikt

Betydning og bruk

litt av hvert;
viktig og uviktig;
Se: lik, ulik
Eksempel
  • vi pratet om likt og ulikt
Artikkelside

smaken er som baken, delt

Betydning og bruk

ulike folk har ulik smak og ulike oppfatninger;
Se: bak
Eksempel
  • jeg likte det ikke, men smaken er som baken
Artikkelside

asymmetrisk informasjon

Betydning og bruk

det at to eller flere parter har ulik mengde informasjon, for eksempel at en selger har mer informasjon om en salgsvare enn kundene;
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Døme
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt deg – ikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Døme
    • gjere noko ulikt – fare stygt åt
  3. Døme
    • () likt og ulikt – (gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Døme
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Døme
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land
Artikkelside

heterogen

adjektiv

Opphav

jamfør -gen (2

Tyding og bruk

ueinsarta, ulik, skiftande;
motsett homogen
Døme
  • eit heterogent mangfald
Artikkelside

ueins

adjektiv

Opphav

jamfør eins (1

Tyding og bruk

Artikkelside

homonym 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk homo- og onyma ‘namn’; av homonym (2

Tyding og bruk

kvart av to eller fleire ord med ulikt opphav og ulik tyding som blir skrivne eller uttala likt;
samnemning for homofon (1 og homograf
Artikkelside

tolegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kva ein person kan eller vil godta
    Døme
    • menneska har ulik tolegrense
  2. grense for avvik eller variasjon frå eit fastsatt mål;
    margin, slingringsmon
    Døme
    • tolegrense for produksjon
  3. grense for kva nokon eller noko toler av ytre, skadeleg påverknad;
    Døme
    • talet på gjester er bra, men vi er på ei tolegrense
Artikkelside

tjukkleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

omfang tvers gjennom eller tvers over noko;
Døme
  • måle tjukkleiken på isen;
  • strekane har ulik tjukkleik
Artikkelside

skeivdele

skeivdela

verb

Tyding og bruk

dele (noko) mellom to eller fleire slik at storleiken på delane blir ulik
Artikkelside

mangeslags, mangeslag, mangslags, mangslag

adjektiv

Tyding og bruk

ymis, ulik
Døme
  • mangeslags folk kom innom;
  • du skal ha så mangeslags takk for dette!
Artikkelside

vêrfront, verfront

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grense mellom to luftmassar med ulik temperatur, fukt og liknande
Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
Artikkelside