Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
14 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
ufs
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ups
Betydning og bruk
bratt fjellvegg
Artikkelside
ufs
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ups
Betydning og bruk
takskjegg
Artikkelside
ufs
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ufsi
,
upsi
Betydning og bruk
stor
sei
Artikkelside
skjegg
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skegg
, av
skaga
‘rage fram’
Betydning og bruk
hår på lepper, hake og kinn på menneske
Eksempel
stusse skjegget
;
han har fått langt skjegg
som etterledd i ord som
fippskjegg
kinnskjegg
profetskjegg
hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
Eksempel
torsken har
skjegg
som etterledd i ord som
bukkeskjegg
lange og tette hår på visse planter
(takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen
;
ufs
(
2
II)
;
jamfør
takskjegg
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli voksen
med skjegget i postkassa
være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
mumle i skjegget
tale lavt og utydelig
smile/le i skjegget
smile eller le for seg selv
leseren lo i skjegget av den tørre vitsen
;
jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside
ufsedråpe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ufs
(
2
II)
Betydning og bruk
dråpe fra tak
Artikkelside
raft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
raptr
Betydning og bruk
takbjelke
;
(ytterende av)
taksperre
overgang mellom yttervegg og tak på langsiden av hus
;
nederste kant av hustak,
takskjegg
,
ufs
(
2
II)
Eksempel
svalene bygde rede under raftene
tynn stokk,
lekt
;
stang
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
ufs
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ups
Tyding og bruk
bratt bergvegg
;
berghamar
;
jamfør
bergufs
Døme
fare under ufsa
nedre kant av hustak
;
takskjegg
;
jamfør
takufs
Artikkelside
ufs
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ufs
Tyding og bruk
stor
sei
Artikkelside
skjegg
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skegg
;
av
skage
(
2
II)
‘stikke fram’
Tyding og bruk
hår på leppene, haka og kinna på menneske
Døme
klippe hår og skjegg
;
stusse skjegget
;
han har eit stort skjegg
som etterledd i ord som
fippskjegg
fullskjegg
profetskjegg
hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
Døme
skjegget på ei geit
;
torsken har skjegg
som etterledd i ord som
bukkeskjegg
lange og tette hår på visse planter
(takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att
eller
opp
nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen
;
ufs
(
1
I
, 2)
;
jamfør
takskjegg
Døme
karane stod under skjegget og prata
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli vaksen
med skjegget i postkassa
vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
mumle i skjegget
snakke lågt og utydeleg
smile/le i skjegget
smile eller le for seg sjølv
han smilte litt i skjegget av påstanden
;
kaoset fekk dei til å le i skjegget
Artikkelside
brot
,
brott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brot
,
samanheng
med
bryte
Tyding og bruk
det å bryte
eller
bli broten
;
det å vere broten
Døme
få eit
brot
i ei hand
;
brotet er grodd
;
brot på avløpssystemet
som etterledd i ord som
beinbrot
det at bårene bryt på grunnar og skjer
;
brenning
(
2
II)
Døme
segle gjennom
brot
og brann
i
overført tyding
: det at eit tilhøve eller vilkår er
eller
blir brote
Døme
brot
på handelsavtale
;
brot
på lov og orden
som etterledd i ord som
lovbrot
stong (av tre) til å bryte med
;
våg
(
1
I)
avbrote stykke
;
brest
(1)
,
sprekk
(1)
som etterledd i ord som
glasbrot
på klede:
oppslag
,
brett
(
1
I)
vrangbord
Døme
strikke brotet på ermet først
stad der noko blir laga med
bryting
(1)
som etterledd i ord som
skiferbrot
steinbrot
bratt bakke
eller
berg
;
hamar
(
1
I
, 1)
,
ufs
(
1
I
, 1)
i sykkelritt eller løp: det å bryte ut frå
hovudfelt
(2)
Døme
ho var med i eit brot med ti andre ryttarar
Faste uttrykk
gå i brot
bryte ut frå hovudfeltet
han gjekk i brot tidleg i rittet
Artikkelside
ufsedrope
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ufs
(
1
I)
Tyding og bruk
drope frå tak
Artikkelside
takskjegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nedste del av eit tak som stikk ut over ytterveggen
;
ufs
(
1
I
, 2)
;
jamfør
skjegg
(
1
I
, 5)
Artikkelside
raft
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
raptr
Tyding og bruk
takbjelke
;
(ytterende av)
taksperre
overgang mellom yttervegg og tak på langsida av hus
;
nedste kant av hustak, takskjegg,
ufs
(
1
I
, 2)
Døme
fuglen bygde reir oppunder rafta
tynn stokk,
lekt
;
stong
Artikkelside
hufs
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
målføre
hofs
‘takskjegg’
;
truleg av
ufs
(
1
I)
Tyding og bruk
ufs
(
1
I)
,
stup
(
1
I)
Artikkelside