Avansert søk

94 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

tull 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tulle (2

Betydning og bruk

  1. noe som er tullet sammen;
    bylt
    Eksempel
    • en tull med klær
  2. uorden, rot, surr
    Eksempel
    • garnet gikk i tull
  3. person som mangler kunnskaper og vett;
    tulling

tull 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. dum handling, tøys, vrøvl
    Eksempel
    • finne på tull;
    • slutt nå med dette tullet!
    • snakke tull
  2. spøk, erting

Faste uttrykk

  • på tull
    ikke på alvor
    • han sa det på tull

tulle 2

verb

Betydning og bruk

  1. rulle , svøpe, vikle
    Eksempel
    • tulle tråden på snella
  2. floke
    Eksempel
    • skjorta var tullet sammen som en liten ball
  3. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre, vase
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig
  4. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  5. ikke mene alvor;
    tøyse, vase
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

Faste uttrykk

  • tulle bort
    1. kaste eller sløse vekk
      • tulle bort penger
    2. rote eller somle bort
      • tulle bort nøklene
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill
    • de tullet seg bort i skogen;
    • partiet har tullet seg vekk i politikken
  • tulle seg inn
    1. sette seg fast
      • tauet tullet seg inn i propellen
    2. pakke seg inn
      • tulle seg inn i et teppe

tøv

substantiv intetkjønn

Opphav

av tøve

Betydning og bruk

toskete påfunn;
sludder, tull, tøys;
usannhet
Eksempel
  • prate tøv og tull;
  • dere må slutte med dette tøvet;
  • dette er jo det reneste tøv;
  • det var aldri noe tøv med han

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
    • jeg har ikke noen planer for helgen;
    • han tok ikke noe ansvar for saken
  • noe av en …
    en nokså stor;
    langt på vei en
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til …
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    1. en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    2. brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene

våse

verb

Betydning og bruk

snakke tull;
Eksempel
  • våser du fælt

kontant 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk; av latin computare ‘regne sammen’

Betydning og bruk

  1. som betales med kontanter
    Eksempel
    • selge mot kontant betaling;
    • kontant oppgjør
  2. rask og bestemt;
    Eksempel
    • et kontant svar;
    • være kontant
    • brukt som adverb:
      • slikt tull avvises kontant

Faste uttrykk

  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd

på tull

Betydning og bruk

ikke på alvor;
Se: tull
Eksempel
  • han sa det på tull

toskeskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tufs 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • tufs og tull

Nynorskordboka 54 oppslagsord

tull 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tulle (3

Tyding og bruk

  1. noko som er tulla saman;
    bylt, bundel, knyte
    Døme
    • ein tull med klede
  2. kringgang, ring, kvervel
    Døme
    • springe i tull
  3. (spel til ein slags) stutt dans;
    stutt melodi;
    stutt song
  4. krull, rull;
    karde
    Døme
    • spinne tullar
  5. person med skort på kunnskap eller vit;
    tulling;
    tåpe, tosk

tull 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. dum handling;
    tøys, vrøvl
    Døme
    • gjere noko tull;
    • finne på tull;
    • slutt med dette tullet!
    • det var berre tull og tøys med han;
    • snakke tull
  2. fjas, skjemt;
    spøk, erting

Faste uttrykk

  • på tull
    ikkje på alvor
    • ho sa det på tull

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    1. kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    2. rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    1. setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    2. pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd medbyrje med;
    • reven har vore på ferd(e)har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde?kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell)noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
    • han hadde ikkje noko problem med oppgåva;
    • det er ikkje noko nytt i dette forslaget;
    • dette er ikkje noka løysing
  • noko av ein …
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til …
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan;
    ein einaste
    • ho ville ikkje vite av nokon ein
  • nokon gong
    1. ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    2. brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?

usse 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med vase (2

Tyding og bruk

floke, vase, tull
Døme
  • garnet låg i ei usse

prate

prata

verb
kløyvd infinitiv: prata

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei prata om gamle dagar;
    • prate politikk;
    • kva pratar du om no?
    • eg prata med sjefen i går
  2. Døme
    • prate noko bort;
    • prate tull

våse 1

våsa

verb

Tyding og bruk

snakke tull;
Døme
  • kva er det du våsar om?

snuvle 1

snuvla

verb

Opphav

samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. tale utydeleg med mykje naselyd;
  2. snakke tull;

rolp

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør rolpe

Tyding og bruk

tøysete eller udanna åtferd;
vas, tøys, tull