Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
87 treff
Bokmålsordboka
38
oppslagsord
tull
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tulle
(
2
II)
Betydning og bruk
noe sammentullet, bylt
Eksempel
en
tull
med klær
uorden
,
rot
(
2
II)
,
surr
(
1
I
, 2)
Eksempel
garnet gikk i
tull
Artikkelside
tull
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dum handling, tøys, vrøvl
Eksempel
finne på
tull
;
slutt nå med dette
tullet
!
snakke
tull
spøk
, erting
Eksempel
si noe på
tull
Artikkelside
tulle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
i dialekter
‘virvle rundt’,
beslektet
med
tvinne
Betydning og bruk
rulle
(
3
III
, 4)
,
svøpe
(
2
II)
,
vikle
Eksempel
tulle
tråden på snella
;
tulle
seg inn i et teppe
handle dumt
eller
planløst
;
rote omkring, surre
Eksempel
jeg har bare gått og
tullet
på jobben i dag
;
tulle
seg bort i noe ulovlig
;
tulle
bort nøklene
–
forlegge
eller
miste
;
tulle
bort penger
–
bruke penger på
tull
(
2
II)
ta feil, si noe dumt
Eksempel
nei, nå
tuller
jeg visst
ikke mene alvor, tøyse
Eksempel
ikke hør på henne – hun bare
tuller
;
tulle
med jentene
Artikkelside
ingensteds
adverb
Betydning og bruk
ingen steder
Eksempel
slikt tull hører
ingensteds
hjemme
Artikkelside
nok
1
I
adverb
Opphav
av
lavtysk
noch
;
jamfør
norrønt
nógr
‘tilstrekkelig’
Betydning og bruk
som er tilstrekkelig i mengde, omfang, grad
eller lignende
Eksempel
han har penger
nok
;
de har ikke
nok
mat
;
nå har vi arbeidet
nok
for i dag
;
bare det beste er godt
nok
;
det er
nok
av dem som ville ta imot et slikt tilbud
som har nådd grensen for det akseptable
Eksempel
nei, nå får det være
nok
!
de har skrevet nok tull
brukt for å dempe et utsagn eller for å uttrykke usikkerhet
;
antakelig, trolig
;
visst
(5)
Eksempel
det går
nok
bra
;
jeg må
nok
gå nå
;
han er
nok
trøtt, stakkar
brukt med foranstilt adjektiv for å uttrykke en vurdering av innholdet i en setning eller av en nevnt hendelse eller person
Eksempel
jordskjelvet var riktig nok ikke like intenst hele tiden
;
saken er naturlig nok en stor belastning
;
noen tyr, idiotisk nok, til vold
Faste uttrykk
få nok av
få eller oppleve så mye av noe at en blir lei av det
jeg har fått
nok
av slike mennesker
ikke nok med
brukt for å uttrykke at det kommer noe i tillegg til det nevnte (som er minst like vesentlig, sjokkerende
eller lignende
)
ikke
nok
med at han lyver, han stjeler også
nok er nok
brukt for å uttrykke at noe er i ferd med å gå for langt
nok om det
det er sagt tilstrekkelig om den saken
være seg selv nok
ikke bry seg om noen annen
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
det er
noen
som spør etter deg
;
det er noe i veien med bilen
;
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
Eksempel
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
: en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en
;
en nokså stor
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
-stǿðr
i
sammensetning
som
hugstǿðr
‘som en støtt tenker på’
Betydning og bruk
som ikke vakler, fast, sikker
Eksempel
gå, stå
støtt
;
ikke være helt
stø
på beina
;
stø
som fjell
stødig
,
traust
Eksempel
en
stø
og pålitelig arbeidskar
sikker
Eksempel
ikke være helt
stø
i engelsk
;
være
stø
på noe
–
sikker, viss på
jevn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Eksempel
en
stø
bris fra sør
;
holde
stø
kurs
;
en
stø
tendens
som adverb
:
alltid
,
bestandig
Eksempel
støtt
var det noe tull
;
støtt
og stadig
Artikkelside
veve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vefa
Betydning og bruk
slå renning (varp) og innslag (veft) i en
vev
(
1
I
, 2)
sammen til tøy
Eksempel
sitte og
veve
;
veve
ull
–
med ull som materiale
;
veve
golvteppe
i overført betydning
:
bli vevd inn i noe
refleksivt
:
vikle
,
flette
(
2
II)
Eksempel
tømmene hadde vevd seg sammen
i overført betydning
:
veve
seg inn i et tankespinn
tulle, prate tull, vrøvle
Eksempel
veve
i hop en historie
;
ligge og
veve
i ørske
Artikkelside
vase
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
vasast
Betydning og bruk
filtre (sammen)
Eksempel
tauet var
vaset
, hadde
vaset
seg (sammen)
;
vase
seg fast
–
sette seg fast
vrøvle, snakke tull, tøyse
Eksempel
vase
i hop en historie
;
gå og
vase
–
drive omkring
;
vase
bort tiden
Faste uttrykk
vase seg bort
tulle seg bort
Artikkelside
våse
verb
Vis bøyning
Opphav
dansk
kanskje
;
beslektet
med
lavtysk
waschen
‘prate’
Betydning og bruk
snakke tull, vrøvle
Eksempel
nå
våser
du fælt
Artikkelside
Nynorskordboka
49
oppslagsord
tull
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tulle
(
3
III)
Tyding og bruk
kringgang
,
ring
(
1
I)
,
kvervel
Døme
gå, springe i tull
(spel til ein) slags stutt dans
;
stutt melodi
;
stutt song
krull
,
rull
;
karde
(
1
I)
Døme
hårtull
;
spinne tullar
bylt
,
bundel
Døme
filletull
;
kledetull
lite (gute)barn
;
pjokk
tulling
(
2
II)
;
tåpe
,
tosk
;
raring
;
bajas
Artikkelside
tull
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dum handling
;
feil
(
1
I)
,
mistak
;
forvirring
;
idioti
;
tøys
,
vås
(
1
I)
,
vrøvl
;
fjas
,
skjemt
(
1
I)
Døme
gjere noko tull
;
finne på tull
;
slutt med dette tullet!
kome heilt på tullet
–
tulle el. rote seg bort
;
svare borti tull
–
i hør og heim
;
gjere noko på tull
–
ikkje på alvor
;
snakke tull
;
det var berre tull og tøys med han
Artikkelside
tulle
3
III
tulla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
islandsk
þyrla
‘kvervle’ og med
tville
Tyding og bruk
kvervle
;
svinge seg rundt (i dans
til dømes
)
røre (noko) rundt
Døme
tulle grauten
vinde
(
2
II)
,
vikle
(
1
I)
,
sveipe
Døme
tulle tråden på snella
;
tulle kring ungen
;
tulle papir om varene
balle
(
2
II)
,
pakke
(
2
II)
;
fløkje
Døme
tulle saman kleda
;
trådane har tulla seg saman
;
liggje (som) ihoptulla
karde
(
2
II)
falle (over ende)
Døme
tulle i koll
virre
,
rote
(
2
II)
,
vase
(
3
III)
,
surre
(
2
II)
,
fomle
;
handle dumt
eller
planlaust
Døme
tulle seg borti noko muffens
;
enn at vi tulla oss hit da!
tulle bort nøklane, formuen, tida
;
eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil
;
seie gale
Døme
nei, no tullar eg visst
;
tulle i gongetabellen
vere uklar i hovudet
;
røre
(
2
II)
,
fantasere
Døme
liggje og tulle i ørska
ikkje meine alvor
;
tøyse
(
2
II)
,
fjase
,
skjemte
Døme
eg tullar berre
;
tulle med jentene
syngje utan tekst
;
nynne
,
lulle
,
tralle
(
1
I)
Faste uttrykk
tulle seg bort/vekk
gå seg vill (
til dømes
i skogen)
hunden har tulla seg vekk i skogen
;
partiet tullar seg vekk med politikken sin
Artikkelside
frå ende til annan
Tyding og bruk
frå byrjing til slutt
;
alt saman
;
Sjå:
annan
,
ende
Døme
det var tull frå ende til annan
Artikkelside
rale
rala
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ralle
(
2
II)
Tyding og bruk
snakke mykje
;
prate tull, vase
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
endi
(
r
)
Tyding og bruk
ytste, avsluttande punkt, kant
eller
del av noko
Døme
enden på tauet
;
i enden av gata
;
sitje ved enden av bordet
;
bygda ligg i enden av ein fjord
bakende
Døme
setje seg på enden
;
liggje med enden i vêret
det at noko sluttar
;
slutt
(
1
I
, 1)
,
endskap
;
utfall
(3)
Døme
stien tok ende
;
ein krig utan ende
;
det er ikkje ende på dystre meldingar
;
få ende på noko
Faste uttrykk
bukta og begge endane
full kontroll
leiinga har bukta og begge endane
enden på visa
slutten på eit lengre hendingsforløp
for ende
over det heile
slå ned skogen for ende
;
ulven tok sau for ende
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
gjere ende på
få slutt på noko
;
gjere til inkjes, øydeleggje
;
drepe
gjere ende på fattigdomen
;
han gjorde ende på alle kaninane
;
ho gjorde ende på livet
lause endar
tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig
;
uavklara spørsmål
det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
gigantiske røyr er sette på ende i skipet
i fullt virvar
setje huset på ende
;
byen stod på ende
til ende
heilt til slutten
;
til endes
dei festa fire dagar til ende
;
føre saka til ende
;
lese boka til ende
til endes
heilt til slutten
;
til ende
fem dagar til endes
;
dei festa natta til endes
;
12 års skulegang er til endes
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
bable
babla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
,
jamfør
engelsk
babble
;
tysk
babbeln
og
svensk
babbla
Tyding og bruk
tale utydeleg, prate tull
;
plapre
,
skravle
(
2
II)
Døme
kva er det du står og bablar or deg?
Artikkelside
prim
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
prime
Tyding og bruk
tøv, tull
Artikkelside
rabbe
2
II
rabba
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rabba
Tyding og bruk
skravle
(
2
II)
,
tøve
, (tull)prate
Artikkelside
prate
prata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
samtale uformelt
;
drøse
(
2
II)
,
svalle
(
2
II)
,
røde
(
4
IV)
,
snakke
Døme
prate om gamle dagar
;
prate politikk
vrøvle
,
vase
(
3
III)
,
tøve
Døme
prate noko bort
;
prate tull
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100