Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
94 treff
Bokmålsordboka
40
oppslagsord
tull
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tulle
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som er tullet sammen
;
bylt
Eksempel
en
tull
med klær
uorden, rot, surr
Eksempel
garnet gikk i
tull
person som mangler kunnskaper og vett
;
tulling
Artikkelside
tull
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dum handling, tøys, vrøvl
Eksempel
finne på
tull
;
slutt nå med dette
tullet
!
snakke
tull
spøk, erting
Faste uttrykk
på tull
ikke på alvor
han sa det på tull
Artikkelside
tulle
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
rulle , svøpe, vikle
Eksempel
tulle
tråden på snella
floke
Eksempel
skjorta var tullet sammen som en liten ball
handle dumt
eller
planløst
;
rote omkring, surre, vase
Eksempel
jeg har bare gått og
tullet
på jobben i dag
;
tulle
seg bort i noe ulovlig
ta feil, si noe dumt
Eksempel
nei, nå
tuller
jeg visst
ikke mene alvor
;
tøyse, vase
Eksempel
ikke hør på henne – hun bare
tuller
;
tulle
med jentene
Faste uttrykk
tulle bort
kaste eller sløse vekk
tulle
bort penger
rote eller somle bort
tulle
bort nøklene
tulle seg bort/vekk
gå seg vill
de tullet seg bort i skogen
;
partiet har tullet seg vekk i politikken
tulle seg inn
sette seg fast
tauet tullet seg inn i propellen
pakke seg inn
tulle seg inn i et teppe
Artikkelside
tøv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tøve
Betydning og bruk
toskete påfunn
;
sludder, tull, tøys
;
usannhet
Eksempel
prate
tøv
og tull
;
dere må slutte med dette tøvet
;
dette er jo det reneste tøv
;
det var aldri noe tøv med han
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
brukt som substantiv:
det er noe i veien med bilen
;
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det er
noen
som spør etter deg
;
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
;
en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
jeg har ikke noen planer for helgen
;
han tok ikke noe ansvar for saken
noe av en …
en nokså stor
;
langt på vei en
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til …
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
våse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
snakke tull
;
vrøvle
,
tøyse
(
2
II
, 2)
Eksempel
nå
våser
du fælt
Artikkelside
kontant
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
;
av
latin
computare
‘regne sammen’
Betydning og bruk
som betales med kontanter
Eksempel
selge mot
kontant
betaling
;
kontant
oppgjør
rask og bestemt
;
fast
(3)
,
myndig
(2)
,
resolutt
Eksempel
et
kontant
svar
;
være
kontant
brukt som adverb:
slikt tull avvises kontant
Faste uttrykk
kontant på labben
med pengesedler fra hånd til hånd
Artikkelside
på tull
Betydning og bruk
ikke på alvor
;
Se:
tull
Eksempel
han sa det på tull
Artikkelside
toskeskap
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
toskete
;
dumskap
,
tull
(
2
II
, 1)
Artikkelside
tufs
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kluss,
vas
(2)
,
tull
(
2
II
, 1)
Eksempel
tufs og tull
Artikkelside
Nynorskordboka
54
oppslagsord
tull
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tulle
(
3
III)
Tyding og bruk
noko som er tulla saman
;
bylt, bundel, knyte
Døme
ein tull med klede
kringgang, ring, kvervel
Døme
springe i tull
(spel til ein slags) stutt dans
;
stutt melodi
;
stutt song
krull, rull
;
karde
Døme
spinne tullar
person med skort på kunnskap eller vit
;
tulling
;
tåpe, tosk
Artikkelside
tull
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dum handling
;
tøys, vrøvl
Døme
gjere noko tull
;
finne på tull
;
slutt med dette tullet!
det var berre tull og tøys med han
;
snakke tull
fjas, skjemt
;
spøk, erting
Faste uttrykk
på tull
ikkje på alvor
ho sa det på tull
Artikkelside
tulle
3
III
tulla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
islandsk
þyrla
‘kvervle’ og med
tville
Tyding og bruk
vinde, vikle, sveipe
Døme
tulle tråden på snella
;
han tulla kring ungen
;
dei tulla papir om varene
balle, pakke
;
fløkje
Døme
tulle saman kleda
;
trådane har tulla seg saman
handle dumt
eller
planlaust
;
virre, rote, vase, surre
Døme
tulle seg borti noko muffens
;
enn at vi tulla oss hit, da!
eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil
;
seie gale
Døme
nei, no tullar eg visst
ikkje meine alvor
;
tøyse, fjase, skjemte
Døme
eg tullar berre
;
tulle med jentene
vere uklar i hovudet
;
røre, fantasere
Døme
liggje og tulle i ørska
kvervle
;
svinge seg rundt (i dans
til dømes
)
røre (noko) rundt
Døme
tulle grauten
karde
falle (over ende)
Døme
tulle i koll
syngje utan tekst
;
nynne, lulle, tralle
Faste uttrykk
tulle bort
kaste eller sløse bort
tulle bort tida
rote eller somle bort
tulle bort nøklane
tulle seg bort/vekk
gå seg vill (
til dømes
i skogen)
hunden har tulla seg vekk i skogen
;
partiet tullar seg bort med politikken sin
tulle seg inn
setje seg fast
tauet tulla seg inn i propellen
pakke seg inn
tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside
ferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferð
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
,
tur
(
1
I)
,
ekspedisjon
Døme
byferd
;
granskingsferd
;
måneferd
;
gjere ei ferd
;
lykke på ferda!
gang
,
fart
,
rørsle
,
verksemd
Døme
gje seg, ta i ferd med
–
byrje med
;
reven har vore på ferd(e)
–
har vore ute, har fare (og gjort gale)
;
kva er på ferde?
–
kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
det er fare
(el.
noko gale) på ferd(e)
;
det er mykje på ferd(e
) (
til stell)
–
noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd
,
framferd
,
lag
,
måte
(
1
I)
;
manér,
fakte
,
strek
Døme
hans milde ferd
;
vere høvisk i all si ferd
;
kva er dette for ferd(er)!
fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
ferder etter bjørn
følgje
(
2
II)
,
flokk
Døme
brudeferd
;
gravølsferd
bør
(
3
III)
,
forde
(
1
I)
Døme
ei ferd med vatn
Faste uttrykk
fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram
;
departementet er i ferd med å utarbeide reglar
;
tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
han hadde ikkje noko problem med oppgåva
;
det er ikkje noko nytt i dette forslaget
;
dette er ikkje noka løysing
noko av ein …
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til …
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
;
ein einaste
ho ville ikkje vite av nokon ein
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
usse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
vase
(
2
II)
Tyding og bruk
floke, vase, tull
Døme
garnet låg i ei usse
Artikkelside
prate
prata
verb
kløyvd infinitiv:
prata
Vis bøying
Tyding og bruk
samtale uformelt
;
drøse
(
2
II)
,
svalle
(
1
I)
,
røde
(
4
IV)
,
snakke
Døme
dei prata om gamle dagar
;
prate politikk
;
kva pratar du om no?
eg prata med sjefen i går
vrøvle
,
vase
(
3
III)
,
tøve
Døme
prate noko bort
;
prate tull
Artikkelside
våse
1
I
våsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
snakke tull
;
vase
(
3
III
, 2)
,
vrøvle
Døme
kva er det du våsar om?
Artikkelside
snuvle
1
I
snuvla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snute
(
2
II)
Tyding og bruk
tale utydeleg med mykje naselyd
;
snøvle
snakke tull
;
vrøvle
Artikkelside
rolp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rolpe
Tyding og bruk
tøysete eller udanna åtferd
;
vas, tøys, tull
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100