Avansert søk

173 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

tog

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk toch, genitiv toges ‘ferd’, egentlig ‘det å dra, trekke’, betydning 2 fra tysk Zug

Betydning og bruk

  1. følge av personer som går eller reiser i en bestemt hensikt
    Eksempel
    • studentene gikk i tog til Stortinget;
    • demonstrasjonstog, korstog, sørgetog, triumftog
  2. Eksempel
    • ta toget;
    • når går toget ditt?
    • toget til Trondheim blir satt opp i spor fire;
    • ekstratog, lokaltog, somletog
    • i overført betydning:
      • det går flere togdet kommer flere sjanser;
      • toget har gåttdet er for sent

toge

verb

Betydning og bruk

  1. gå (høytidelig) i flokk
    Eksempel
    • bryllupsgjestene toget ut av kirken;
    • alle sammen toget ovenpå
  2. reise med tog, ta toget

andreklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

annenklasse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. nest laveste klassetrinn på en skole
    Eksempel
    • andreklassen har gym i tredje time
  2. nest dyreste klasse (1, 5) på tog, fly eller lignende
    Eksempel
    • ha sete på andreklasse

førsteklasse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. laveste klassetrinn på en skole
    Eksempel
    • gå i førsteklasse på barneskolen
  2. beste klasse (1, 5) på tog, fly eller lignende
    Eksempel
    • reise på førsteklasse

stamrute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stam- og rute (2

Betydning og bruk

større hovedrute for ferdsel med buss, tog, båt, fly og annen trafikk som går i rute (2, 1)
Eksempel
  • stamrutene skal ha avgang hvert tiende minutt

rullende materiell

Betydning og bruk

vogner på tog- eller trikkeskinner;

spore av

Betydning og bruk

gå av sporet (tog, trikk);
Se: spore

tidlig

adjektiv

Uttale

tiˋd- i bet. 1

Opphav

norrønt tíðligr; lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som har med tid å gjøre
    Eksempel
    • Gud er verken romlig eller tidlig
  2. som hender i god tid;
    som ligger før eller nær begynnelsen av noe
    Eksempel
    • et tidlig nummer i rekken;
    • en tidlig utgave;
    • tidlig morgen;
    • i dag, i morgen tidlig;
    • i hennes tidligste ungdom;
    • i tidligere tider;
    • en tidligere kollega;
    • tidlig (fra arbeidet);
    • tidlige grønnsaker;
    • bli tidlig voksen
  3. som adverb: om kort tid, snart
    Eksempel
    • hvor tidlig går første tog?
    • vi får svar tidligst til uka;
    • han flyttet tidlig hjemmefra;
    • være tidlig ute;
    • tidlig på dagen

Faste uttrykk

  • i tidligste laget
    før enn nødvendig eller ønskelig

tau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tog

Betydning og bruk

reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
Eksempel
  • binde noe fast med tau;
  • han holder seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over et tau som blir svinget av en selv eller av to andre i bue over hodet på en og ned mot bakken

skinne 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. lang, profilert stålbjelke, særlig brukt i bærekonstruksjoner og til kjørebaner for tog og trikk
  2. fast maskindel som tjener til styring for en bevegelig del
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadet legemsdel i ro

Faste uttrykk

  • gå på skinner
    gå som det skal;
    fungere
    • alt går på skinner i norsk økonomi

Nynorskordboka 83 oppslagsord

tog

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk toch, genitiv toges, ‘ferd’, eigenleg ‘det å dra, trekkje’; i tyding 2 frå tysk Zug

Tyding og bruk

  1. det å dra, reise i følgje (med eit visst føremål);
    rekkje av noko som dreg i ei viss retning; jamfør vogntog (2)
  2. følgje (av personar) som går i ei viss retning og med eit visst føremål
    Døme
    • gå, marsjere i tog
  3. jernbanevogner i rad (etter trekkvogn, lokomotiv)
    Døme
    • når går toget?
    • ta toget;
    • det går fleire togòg overf: det kjem fleire sjansar
  4. lastebil eller trekkvogn med ein eller fleire tilhengjarar; jamfør vogntog (1)

toge 2

toga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tog

Tyding og bruk

gå i tog, gå i flokk;

toge 3

toga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt toga

Tyding og bruk

dra, dragse, slite (i noko)
Døme
  • toga på ein tømmerstokk

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
    Døme
    • knyte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjået
  2. bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
    Døme
    • løypene gjekk i sløyfer;
    • kablane ligg i sløyfer i golvet
  3. lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
  4. stadig gjentaking av film- eller lydklipp
    Døme
    • spele opptaket i sløyfe
  5. tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp;
    fare av stad;
    Døme
    • dei reiser snart;
    • ho er reist frå mannen sin
  2. Døme
    • snøen har reist
  3. vere på reise;
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • eg liker best å reise med tog;
    • dei reiser til varmare strok så ofte dei kan;
    • vi har vore ute og reist
  4. om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
    Døme
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noko;
    stele
  • reise sin veg
    dra frå nokon eller noko
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette

andreklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. nest lågaste klassesteg på ein skule
    Døme
    • andreklassa har matte i første time
  2. neste dyraste klasse (1, 5) på tog, fly eller liknande
    Døme
    • kjøpe billett på andreklasse

førsteklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

fyrsteklasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. lågaste klassesteg på ein skule
    Døme
    • gå i førsteklasse på barneskulen
  2. beste klasse (1, 5) på tog, fly eller liknande
    Døme
    • reise på førsteklasse

stamrute

substantiv hokjønn

Opphav

av stam- og rute (2

Tyding og bruk

større hovudrute for ferdsel med buss, tog, båt, fly og annan trafikk som går i rute (2, 1)
Døme
  • bussruta er ei viktig stamrute mellom aust og vest

veterantog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gammalt tog som køyrer på nedlagd jernbanestrekning, tenkt for turistar