Nynorskordboka
pendlar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein pendlar | pendlaren | pendlarar | pendlarane |
Opphav
truleg gjennom svensk; frå tyskTyding og bruk
person som må pendle (2)
Døme
- reiseutgifter for pendlarar
- som etterledd i ord som
- dagpendlar
- vekependlar