Avansert søk

840 treff

Bokmålsordboka 415 oppslagsord

tilstand

substantiv hankjønn

Opphav

av foreldet tilstå ‘forholde seg’; trolig etter tysk Zustand

Betydning og bruk

  1. omstendighet som noe eller noen befinner seg i;
    Eksempel
    • pasientens tilstand har forverret seg;
    • gi en rapport om tingenes tilstand;
    • uholdbare tilstander
  2. form som et stoff fins i;
    Eksempel
    • gass i flytende tilstand

skakke 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være skakk (1)

Faste uttrykk

  • på skakke
    1. i skakk stilling
      • stolpene står på skakke;
      • hun la hodet på skakke
    2. om tilstand: feil, dårlig
      • mye gikk på skakke for dem

lage

verb

Opphav

av lag

Betydning og bruk

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Eksempel
    • lage en kake;
    • snekkeren laget et bord av gamle materialer;
    • det er han som har laget musikken til filmen;
    • båten laget ringer i vannet
  2. brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
    Eksempel
    • problemstillingen virker så laget
  3. få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle i stand;
    Eksempel
    • lage en flekk på duken;
    • de laget bråk og uro i klasserommet;
    • hun laget det slik at alle ble tilfredse

Faste uttrykk

  • lage i stand
    gjøre forberedelser;
    stelle i stand
    • lage i stand til fest;
    • lage i stand et måltid
  • lage om
    få noe til å bli annerledes enn det har vært;
    gjøre om;
    jamfør omlaging
    • stua er laget om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mye av noe for senere bruk
    • de har laget opp middager for mange dager framover
  • lage seg
    1. ordne seg;
      gå godt
      • det har laget seg for henne
    2. være i ferd med å bli
      • det laget seg til å bli en folkefest
    3. gjøre seg ferdig;
      forberede seg
      • de holdt på å lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    bedre seg
    • alt lager seg til;
    • de var klare til å dra så snart været laget seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjøre forberedelser
    • hygge seg med å lage til til jul

vegetere

verb

Opphav

av latin vegetare ‘vekke til liv, gro’

Betydning og bruk

  1. om planter: vokse;
    være i vokseperiode
  2. i overført betydning: være i en passiv tilstand
    Eksempel
    • vegetere foran fjernsynet;
    • de siste månedene har han bare vegetert i leiligheten
  3. brukt som adjektiv: dekket med vekster;
    Eksempel
    • et vegetert område;
    • arealet er vegetert med glissen skog

vegetativ

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør vegetere

Betydning og bruk

  1. som gjelder ernæringen og veksten til planter og dyr
  2. som lever passivt;
    uvirksom, stillestående
    Eksempel
    • en vegetativ tilværelse

Faste uttrykk

  • det vegetative nervesystemet
  • vegetativ fase
    den delen av en organismes livssyklus der formeringen skjer ukjønnet
  • vegetativ formering
    formering ved knoppskyting, rotskudd og lignende;
    til forskjell fra kjønnet formering
    • vegetativ formering er vanlig hos bakterier og alger;
    • ved vegetativ formering er avkommet identisk med morplanten
  • vegetativ tilstand
    i medisin: vedvarende tilstand der en person ikke har bevisste opplevelser, selv om personen er våken
  • vegetative funksjoner
    funksjoner som ikke står direkte under kontroll av bevisstheten og viljen, for eksempel ihjertet og innvollene

tåkeheim

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilstand eller situasjon der alt er uklart eller uoversiktelig;
    tenkt sted der alt er uklart;
    Eksempel
    • en jurdisk tåkeheim;
    • de langsiktige planene er langt inne i tåkeheimen;
    • hun var forsvirret og helt i tåkeheimen
  2. sted som er innhyllet i tåke;
    Eksempel
    • veien forsvinner inn i tåkeheimen;
    • de gikk seg vill i tåkeheimen

veksthemning, veksthemming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stoppe eller bremse veksten til en plante
  2. i medisin: tilstand som fører til kortvoksthet

vegetativ tilstand

Betydning og bruk

i medisin: vedvarende tilstand der en person ikke har bevisste opplevelser, selv om personen er våken;

grei

adjektiv

Opphav

norrønt greiðr

Betydning og bruk

  1. enkel, klar, lettfattelig
    Eksempel
    • en grei sak;
    • få en grei forklaring;
    • få et greit svar;
    • han er grei å forstå
    • brukt som adverb
      • han svarte greit på alle spørsmålene
  2. Eksempel
    • greie folk;
    • en grei fyr;
    • hun er ikke så grei å ha med å gjøre
  3. om tilstand: i orden, problemfri
    Eksempel
    • det er greit!
    • det er ikke alltid så greit
  4. Eksempel
    • en grei ordning;
    • det hadde vært greit å vite det;
    • finne den greieste måten å gjøre det på;
    • det ville vært greiere om du kom i morgen
  5. brukt som adverb: enkelt, tilfredsstillende
    Eksempel
    • nettsidene fungerer greit;
    • jeg kommer greit forbi deg

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i

Nynorskordboka 425 oppslagsord

tilstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Tyding og bruk

  1. stode som noko eller nokon er i;
    Døme
    • tilstanden til pasienten har vorte verre;
    • lovlause tilstandar
  2. form som eit stoff finst i;
    Døme
    • eit stoff i flytande tilstand

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

-dom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -dómr, jamfør engelsk -dom og tysk -tum; same opphav som dom (1 med eldre tyding ‘eigenskap, tilstand’

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv;
  2. suffiks brukt til å lage substantiv av substantiv;
    i ord som barndom og trolldom

vegetativ tilstand

Tyding og bruk

i medisin: vedvarande tilstand der ein person ikkje har medvitne opplevingar, sjølv om personen er vaken;
Sjå: vegetativ

tåkeheim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilstand eller situasjon der alt er uklart eller uoversikteleg;
    tenkt stad der alt er uklart;
    Døme
    • ein politisk tåkeheim;
    • å snakke med dei er som å gå rundt i ein tåkeheim;
    • ideane deira er heilt inni tåkeheimen;
    • han er forsvunne langt inn i tåkeheimen
  2. stad som er hylla inn i tåke;
    Døme
    • dei gjekk seg vill i tåkeheimen;
    • fjella gøymer seg i tåkeheimen

veksthemming, veksthemjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stoppe eller bremse veksten til ei plante
  2. i medisin: tilstand som fører til at ein blir kortvaksen (2)

vegetere

vegetera

verb

Opphav

av latin vegetare ‘vekkje til liv, gro’

Tyding og bruk

  1. om planter: vekse;
    vere i vekseperiode
  2. i overført tyding: vere i ein passiv tilstand
    Døme
    • vegetere fremfor fjernsynet;
    • ho vegeterte nede i ein mørk kjellar
  3. brukt som adjektiv: dekt med vekstar
    Døme
    • vegeterte områder;
    • feltet er vegetert med skog

vegetativ

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør vegetere

Tyding og bruk

  1. som gjeld næringa og voksteren til planter og dyr
  2. som lever passivt;
    uverksam, stilleståande

Faste uttrykk

  • det vegetative nervesystemet
  • vegetativ øksling/formeiring
    øksling ved knoppskyting, rotskot og liknande;
    til skilnad frå kjønna øksling
    • vegetativ øksling er det vanlege for denne planta;
    • ved vegetativ formeiring er avkomet identisk med morplanta
  • vegetativ fase
    den delen av livssyklusen til ein organisme der formeiringa skjer ukjønna
  • vegetativ tilstand
    i medisin: vedvarande tilstand der ein person ikkje har medvitne opplevingar, sjølv om personen er vaken
  • vegetative funksjonar
    funksjonar som ikkje er underlagde medvitet og viljen direkte, til dømes i hjartet og innvolane

tåke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þoka

Tyding og bruk

  1. samling av små vassdropar som sviv i lufta, som dannar seg når temperaturen går ned til under doggpunktet, og som gjev dårleg eller inga sikt;
    Døme
    • tåka ligg tjukk i dalen;
    • tåka lettar;
    • gå seg vill i tåka
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar tåke (1);
    jamfør stjernetåke
  3. uklar tilstand
    Døme
    • alt er berre tåke

Faste uttrykk

svekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å svekkje
    Døme
    • svekkinga av den norske krona
  2. ringare tilstand
    Døme
    • sjukdomen førte til ei alvorleg svekking