Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

tilfreds

adjektiv

Opphav

etter lavtysk tovrede ‘(gå over) til fred’

Betydning og bruk

Eksempel
  • tilfredse medarbeidere;
  • han er tilfreds med at arbeidet gir resultater;
  • de var tilfredse med tilværelsen;
  • ha en tilfreds mine

fornøyd, fornøgd

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, perfektum partisipp av fornøye; beslektet med nøye (2

Betydning og bruk

  1. som finner omstendighetene tilfredsstillende;
    Eksempel
    • han blir aldri fornøyd;
    • blid og fornøyd;
    • si seg fornøyd med resultatet;
    • være fornøyd med lite;
    • fornøyde kunder
  2. som har fått nok;
    Eksempel
    • hun er fornøyd av hele greia;
    • han begynner å bli fornøyd nå

fjåg

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som fjelg

Betydning og bruk

Eksempel
  • fjåge folk;
  • det var mange fjåge fjes å se

utilfredsstillende

adjektiv

Betydning og bruk

som man ikke er tilfreds eller fornøyd med
Eksempel
  • resultatet må betegnes som utilfredsstillende

utilfreds

adjektiv

Betydning og bruk

ikke tilfreds;
Eksempel
  • hun er alltid misfornøyd og utilfreds;
  • være utilfreds med seg selv

se seg mett på

Betydning og bruk

betrakte noe(n) helt til en er tilfreds;
få nok av;
Se: mett
Eksempel
  • jeg har sett meg mett på utstillingen nå;
  • de kunne ikke se seg mette nok på den utrolige utsikten

gjøre noen til lags

Betydning og bruk

føye seg etter noen;
gjøre noen tilfreds;
Se: lag

være glad til

Betydning og bruk

være tilfreds med at det ikke gikk enda verre;
Se: glad

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

  1. ikke så stor (som)
    Eksempel
    • han er mindre enn jeg;
    • har du et nummer mindre?
  2. om barn: yngre
    Eksempel
    • hun passet de mindre søsknene
  3. heller liten i omfang eller størrelse
    Eksempel
    • en mindre pengesum;
    • en mindre by
  4. færre
    Eksempel
    • mindre enn ti elever
  5. brukt som adverb: i svakere grad;
    ikke så mye (som)
    Eksempel
    • bli mindre og mindre interessert;
    • dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
  6. brukt som substantiv: ganske liten mengde
    Eksempel
    • vi har mindre å gjøre enn før;
    • en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

  • ikke desto mindre
    til tross for det
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det

mett

adjektiv

Opphav

norrønt mettr; beslektet med mat

Betydning og bruk

  1. som ikke er sulten;
    som har fått nok næring
    Eksempel
    • spise seg mett;
    • nå er jeg passe mett;
    • mette og fornøyde reiste vi videre
  2. som har fått det en trenger av noe;
    tilfreds, tilfredsstilt
    Eksempel
    • være mett av inntrykk etter en lang reise;
    • hun var slett ikke mett på medaljer

Faste uttrykk

  • magen blir mett før øynene
    brukt for å uttrykke at maten ser så god ut at en vil ha mer enn det magen har plass til
  • mett av dage/dager
    tilfreds med hva en har fått gjort i livet
    • nå fikk hun dø i fred, gammel og mett av dage;
    • men denne artisten er ikke mett av dager ennå
  • se seg mett på
    betrakte noe(n) helt til en er tilfreds;
    få nok av
    • jeg har sett meg mett på utstillingen nå;
    • de kunne ikke se seg mette nok på den utrolige utsikten

Nynorskordboka 16 oppslagsord

tilfreds

adjektiv

Opphav

etter lågtysk tovrede ‘(gå over) til fred’

Tyding og bruk

Døme
  • vere glad og tilfreds;
  • tilfredse kundar;
  • dei var tilfredse med innsatsen;
  • ho sette seg i stolen med eit tilfreds sukk

utilfredsstillande

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje er nøgd eller tilfreds med
Døme
  • eit utilfredsstillande resultat

utilfreds

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje tilfreds;
Døme
  • vere utilfreds med noko

slå seg for brystet

Tyding og bruk

Sjå: bryst
  1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
    Døme
    • han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
  2. uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
    Døme
    • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld

slå seg for bringa

Tyding og bruk

Sjå: bringe
  1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet;
    Døme
    • dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
  2. uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv;
    Døme
    • dei slår seg for bringa og påstår at dei er best

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinande blank, lys, venleg, glad’

Tyding og bruk

  1. fylt av glede;
    i godlag, munter, tilfreds
    Døme
    • vere glad og tilfreds;
    • bli glad for noko;
    • ikkje ha ein glad dag meir;
    • eg er glad det er over;
    • eg er like glad anten det går slik eller slik;
    • glade røyster;
    • ikkje sjå glad ut;
    • eg er glad for at …
  2. som kvikkar opp
    Døme
    • glade fargar

Faste uttrykk

  • det glade vanvit
    noko som er fullstendig ufornuftig
  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere glad i
    setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
  • vere glad til
    måtte seie seg tilfreds

fornøgd

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med nøye (3

Tyding og bruk

  1. som liker stoda si godt;
    Døme
    • vere fornøgd med maten;
    • fornøgd med tilhøvet;
    • blid og fornøgd;
    • seie seg fornøgd;
    • fornøgde kundar
  2. som har fått meir enn nok;
    Døme
    • eg er fornøgd av heile greia;
    • dei byrjar bli fornøgde no

tilfredsheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere tilfreds;
kjensle av velvære
Døme
  • gje uttrykk for tilfredsheit

tilfredsstille

tilfredsstilla

verb

Opphav

etter tysk zufriedenstellen

Tyding og bruk

gjere tilfreds, gjere til lags;
oppfylle voner, krav, ynske eller liknande
Døme
  • uret tilfredsstiller alle krav til presisjon;
  • ho vart ikkje seksuelt tilfredsstilt av han