Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
42 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
tilfreds
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
lavtysk
tovrede
‘(gå over) til fred’
Betydning og bruk
fornøyd
(1)
Eksempel
tilfredse medarbeidere
;
han er
tilfreds
med at arbeidet gir resultater
;
de var
tilfredse
med tilværelsen
;
ha en
tilfreds
mine
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’
Betydning og bruk
fylt av glede
;
munter, tilfreds, lykkelig
Eksempel
glade
barnestemmer
;
være
glad
og fornøyd
;
bli
glad
for noe
;
gjøre noen
glad
;
ikke få en
glad
dag mer
;
jeg har aldri vært gladere
;
dette er dagens gladeste budskap
som kvikker opp
Eksempel
huset er pusset opp i glade farger
Faste uttrykk
det glade vanvidd
noe som er fullstendig ufornuftig
en glad laks
en lystig og lettlivet person
leve herrens glade dager
være sorgløst opptatt med fest og moro
være glad i
sette pris på, holde av
de var
glad
i hverandre
være glad til
være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside
vanskelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som skaper problemer
;
ikke
lett
(2)
;
innviklet
,
problemfylt
,
komplisert
Eksempel
de holder på med et
vanskelig
arbeid
;
det er et vanskeligere spørsmål
;
møte sin vanskeligste motstander
brukt som
adverb
:
boka er
vanskelig
tilgjengelig
;
de har det
vanskelig
økonomisk
;
jeg har
vanskelig
for å uttrykke meg
som ikke er lett å gjøre tilfreds eller omgås med
;
umedgjørlig
Eksempel
ikke vær så
vanskelig
!
hun har et
vanskelig
sinn
;
han er i en vanskelig alder
Artikkelside
velnøyd
,
velnøgd
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
godt fornøyd
;
tilfreds
Eksempel
katten ligger velnøyd og mett i sola
Artikkelside
fornøyd
,
fornøgd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
perfektum partisipp
av
fornøye
;
beslektet
med
nøye
(
2
II)
Betydning og bruk
som finner omstendighetene tilfredsstillende
;
glad
(
2
II)
,
tilfreds
Eksempel
han blir aldri
fornøyd
;
blid og
fornøyd
;
si seg
fornøyd
med resultatet
;
være
fornøyd
med lite
;
fornøyde
kunder
som har fått nok
;
lei
(
4
IV
, 3)
Eksempel
hun er
fornøyd
av hele greia
;
han begynner å bli fornøyd nå
Artikkelside
fjåg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
fjelg
Betydning og bruk
glad
(
1
I)
,
tilfreds
,
blid
(2)
Eksempel
fjåge folk
;
det var mange fjåge fjes å se
Artikkelside
utilfredsstillende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som man ikke er tilfreds eller fornøyd med
Eksempel
resultatet må betegnes som
utilfredsstillende
Artikkelside
utilfreds
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke tilfreds
;
misfornøyd
Eksempel
hun er alltid misfornøyd og
utilfreds
;
være
utilfreds
med seg selv
Artikkelside
se seg mett på
Betydning og bruk
betrakte noe(n) helt til en er tilfreds
;
få nok av
;
Se:
mett
Eksempel
jeg har sett meg mett på utstillingen nå
;
de kunne ikke se seg mette nok på den utrolige utsikten
Artikkelside
gjøre noen til lags
Betydning og bruk
føye seg etter noen
;
gjøre noen tilfreds
;
Se:
lag
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
tilfreds
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
tovrede
‘(gå over) til fred’
Tyding og bruk
nøgd
(
2
II)
,
fornøgd
(1)
Døme
vere glad og tilfreds
;
tilfredse kundar
;
dei var tilfredse med innsatsen
;
ho sette seg i stolen med eit tilfreds sukk
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinande blank, lys, venleg, glad’
Tyding og bruk
fylt av glede
;
i godlag, munter, tilfreds
Døme
vere glad og tilfreds
;
bli glad for noko
;
ikkje ha ein glad dag meir
;
eg er glad det er over
;
eg er like glad anten det går slik eller slik
;
glade røyster
;
ikkje sjå glad ut
;
han har aldri vore gladare
;
i dag syng vi våre gladaste songar
som kvikkar opp
Døme
glade fargar
Faste uttrykk
det glade vanvit
noko som er fullstendig ufornuftig
ein glad laks
ein munter og lettliva person
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere glad i
setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
vere glad til
måtte seie seg tilfreds
Artikkelside
utilfredsstillande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein ikkje er nøgd eller tilfreds med
Døme
eit utilfredsstillande resultat
Artikkelside
utilfreds
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje tilfreds
;
misnøgd
Døme
vere utilfreds med noko
Artikkelside
slå seg for brystet
Tyding og bruk
Sjå:
bryst
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
Døme
han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
Døme
dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
Artikkelside
slå seg for bringa
Tyding og bruk
Sjå:
bringe
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
;
slå seg for brystet
(1)
Døme
dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
;
slå seg for brystet
(2)
Døme
dei slår seg for bringa og påstår at dei er best
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bringa
Tyding og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Døme
skotet råka bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
(1)
Døme
ha vondt i bringa
;
vere brei over bringa
;
ha hår på bringa
i overført tyding:
hjarte
(2)
,
hug
(
1
I
, 1)
Døme
bli varm i bringa
;
ord som svir i bringa
kjøt av brystet på dyr
Døme
bringe av storfe
del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
falle tungt for bringa
ha motvilje mot
;
falle tungt for brystet
slå seg for bringa
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
;
slå seg for brystet
(1)
dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
;
slå seg for brystet
(2)
dei slår seg for bringa og påstår at dei er best
slå seg på bringa
uttrykkje styrke og sjølvtillit
;
slå seg på brystet
dei kan slå seg på bringa etter nok ein siger
Artikkelside
fornøgd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
nøye
(
3
III)
Tyding og bruk
som liker stoda si godt
;
nøgd
(
2
II)
,
tilfreds
;
glad
(
2
II)
Døme
vere fornøgd med maten
;
fornøgd med tilhøvet
;
blid og fornøgd
;
seie seg fornøgd
;
fornøgde kundar
som har fått meir enn nok
;
overmett
;
lei
(
3
III)
Døme
eg er fornøgd av heile greia
;
dei byrjar bli fornøgde no
Artikkelside
tilfredsheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
tilfreds
;
kjensle av velvære
Døme
gje uttrykk for tilfredsheit
Artikkelside
tilfredsstille
tilfredsstilla
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
zufriedenstellen
Tyding og bruk
gjere
tilfreds
, gjere til lags
;
oppfylle voner, krav, ynske
eller liknande
Døme
uret
tilfredsstiller
alle krav til presisjon
;
ho vart ikkje seksuelt tilfredsstilt av han
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100