Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
41 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

tilfreds

adjektiv

Opphav

etter lavtysk tovrede ‘(gå over) til fred’

Betydning og bruk

Eksempel
  • tilfredse medarbeidere;
  • han er tilfreds med at arbeidet gir resultater;
  • de var tilfredse med tilværelsen;
  • ha en tilfreds mine
Artikkelside

fornøyd, fornøgd

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, perfektum partisipp av fornøye; beslektet med nøye (2

Betydning og bruk

  1. som finner omstendighetene tilfredsstillende;
    Eksempel
    • han blir aldri fornøyd;
    • blid og fornøyd;
    • si seg fornøyd med resultatet;
    • være fornøyd med lite;
    • fornøyde kunder
  2. som har fått nok;
    Eksempel
    • hun er fornøyd av hele greia;
    • han begynner å bli fornøyd nå
Artikkelside

fjåg

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som fjelg

Betydning og bruk

Eksempel
  • fjåge folk;
  • det var mange fjåge fjes å se
Artikkelside

utilfredsstillende

adjektiv

Betydning og bruk

som man ikke er tilfreds eller fornøyd med
Eksempel
  • resultatet må betegnes som utilfredsstillende
Artikkelside

utilfreds

adjektiv

Betydning og bruk

ikke tilfreds;
Eksempel
  • hun er alltid misfornøyd og utilfreds;
  • være utilfreds med seg selv
Artikkelside

se seg mett på

Betydning og bruk

betrakte noe(n) helt til en er tilfreds;
få nok av;
Se: mett
Eksempel
  • jeg har sett meg mett på utstillingen nå;
  • de kunne ikke se seg mette nok på den utrolige utsikten
Artikkelside

gjøre noen til lags

Betydning og bruk

føye seg etter noen;
gjøre noen tilfreds;
Se: lag
Artikkelside

være glad til

Betydning og bruk

være tilfreds med at det ikke gikk enda verre;
Se: glad
Artikkelside

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

  1. ikke så stor (som)
    Eksempel
    • han er mindre enn jeg;
    • har du et nummer mindre?
  2. om barn: yngre
    Eksempel
    • hun passet de mindre søsknene
  3. heller liten i omfang eller størrelse
    Eksempel
    • en mindre pengesum;
    • en mindre by
  4. færre
    Eksempel
    • mindre enn ti elever
  5. brukt som adverb: i svakere grad;
    ikke så mye (som)
    Eksempel
    • bli mindre og mindre interessert;
    • dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
  6. brukt som substantiv: ganske liten mengde
    Eksempel
    • vi har mindre å gjøre enn før;
    • en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

  • ikke desto mindre
    til tross for det
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
Artikkelside

mett

adjektiv

Opphav

norrønt mettr; beslektet med mat

Betydning og bruk

  1. som ikke er sulten;
    som har fått nok næring
    Eksempel
    • spise seg mett;
    • nå er jeg passe mett;
    • mette og fornøyde reiste vi videre
  2. som har fått det en trenger av noe;
    tilfreds, tilfredsstilt
    Eksempel
    • være mett av inntrykk etter en lang reise;
    • hun var slett ikke mett på medaljer

Faste uttrykk

  • magen blir mett før øynene
    brukt for å uttrykke at maten ser så god ut at en vil ha mer enn det magen har plass til
  • mett av dage/dager
    tilfreds med hva en har fått gjort i livet
    • nå fikk hun dø i fred, gammel og mett av dage;
    • men denne artisten er ikke mett av dager ennå
  • se seg mett på
    betrakte noe(n) helt til en er tilfreds;
    få nok av
    • jeg har sett meg mett på utstillingen nå;
    • de kunne ikke se seg mette nok på den utrolige utsikten
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

tilfreds

adjektiv

Opphav

etter lågtysk tovrede ‘(gå over) til fred’

Tyding og bruk

Døme
  • vere glad og tilfreds;
  • tilfredse kundar;
  • dei var tilfredse med innsatsen;
  • ho sette seg i stolen med eit tilfreds sukk
Artikkelside

utilfredsstillande

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje er nøgd eller tilfreds med
Døme
  • eit utilfredsstillande resultat
Artikkelside

utilfreds

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje tilfreds;
Døme
  • vere utilfreds med noko
Artikkelside

slå seg for brystet

Tyding og bruk

Sjå: bryst
  1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
    Døme
    • han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
  2. uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
    Døme
    • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
Artikkelside

slå seg for bringa

Tyding og bruk

Sjå: bringe
  1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet;
    Døme
    • dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
  2. uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv;
    Døme
    • dei slår seg for bringa og påstår at dei er best
Artikkelside

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinande blank, lys, venleg, glad’

Tyding og bruk

  1. fylt av glede;
    i godlag, munter, tilfreds
    Døme
    • vere glad og tilfreds;
    • bli glad for noko;
    • ikkje ha ein glad dag meir;
    • eg er glad det er over;
    • eg er like glad anten det går slik eller slik;
    • glade røyster;
    • ikkje sjå glad ut;
    • eg er glad for at …
  2. som kvikkar opp
    Døme
    • glade fargar

Faste uttrykk

  • det glade vanvit
    noko som er fullstendig ufornuftig
  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere glad i
    setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
  • vere glad til
    måtte seie seg tilfreds
Artikkelside

fornøgd

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med nøye (3

Tyding og bruk

  1. som liker stoda si godt;
    Døme
    • vere fornøgd med maten;
    • fornøgd med tilhøvet;
    • blid og fornøgd;
    • seie seg fornøgd;
    • fornøgde kundar
  2. som har fått meir enn nok;
    Døme
    • eg er fornøgd av heile greia;
    • dei byrjar bli fornøgde no
Artikkelside

tilfredsheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere tilfreds;
kjensle av velvære
Døme
  • gje uttrykk for tilfredsheit
Artikkelside

tilfredsstille

tilfredsstilla

verb

Opphav

etter tysk zufriedenstellen

Tyding og bruk

gjere tilfreds, gjere til lags;
oppfylle voner, krav, ynske eller liknande
Døme
  • uret tilfredsstiller alle krav til presisjon;
  • ho vart ikkje seksuelt tilfredsstilt av han
Artikkelside