Avansert søk

37803 treff

Bokmålsordboka 17560 oppslagsord

til 1

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer fram til et tidspunkt;
fram til
Eksempel
  • hun gikk til hun ikke orket mer;
  • de satt oppe til julenissen kom

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Eksempel
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Eksempel
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaskabegynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påskeuttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Eksempel
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må tildet er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Eksempel
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Eksempel
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og medse med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Eksempel
    • til lands og til vanns;
    • til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Eksempel
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til?hvordan har du (De) det?
      • være glad tilvære fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere

slumpe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjøre noe på slump
Eksempel
  • slumpe i vei

Faste uttrykk

  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål

anriket uran

Betydning og bruk

uran med forhøyet innhold av isotopen (1 235U i forhold til naturlig uran, som blant annet blir brukt som brensel i kjernereaktorer eller til å framstille atomvåpen;
Eksempel
  • lavt anriket uran;
  • produsere anriket uran

anrike

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

øke metallinnholdet i malm ved å fjerne metallfattige bestanddeler

Faste uttrykk

  • anriket uran
    uran med forhøyet innhold av isotopen (1 235U i forhold til naturlig uran, som blant annet blir brukt som brensel i kjernereaktorer eller til å framstille atomvåpen
    • lavt anriket uran;
    • produsere anriket uran

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; samme opprinnelse som norrønt slǿgð ‘list, sluhet’

Betydning og bruk

  1. det å lage gjenstander av tre (eller metall)
    Eksempel
    • drive med sløyd og treskjæring
  2. tidligere betegnelse for skolefag der en lærer å lage gjenstander av for eksempel tre, metall eller papp
    Eksempel
    • mange likte sløyd bedre enn matematikk
  3. i bestemt form entall: rom som brukes til undervisning i sløyd (2);
    Eksempel
    • en krakk laget på sløyden

slumreknapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knapp på vekkeklokke eller lignende som får klokka til å ringe på nytt en liten stund etter at alarmen er slått av

slokke, slukke

verb

Opphav

norrønt sløkkva

Betydning og bruk

  1. få til å slokne (1)
    Eksempel
    • slokke lyset;
    • hun slokker lampen;
    • de har slokket brannen;
    • de slokket bålet
  2. Eksempel
    • lykta slokker ikke ordentlig
  3. få til å forsvinne
    Eksempel
    • slokke et håp
  4. brukt som adjektiv: uten liv og glans
    Eksempel
    • blikket var tomt og slokket
  5. gjøre svakere eller mindre;
    gjøre slutt på;
    Eksempel
    • slokke tørsten;
    • prøve å slokke sine sorger med alkohol

paleolittisk

adjektiv

Opphav

av paleo- og gresk lithos ‘stein’

Betydning og bruk

som hører til eldre steinalder;
jamfør paleolitikum

nytid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i geologi: nyeste avsnitt i jordas utviklingshistorie som strekker seg fra 66 millioner år tilbake i tid til nå;
  2. i bestemt form: perioden etter middelalderen, fra omkring 1500 til vår tid;
    nyere eller moderne tid
    Eksempel
    • nytiden har gjort sitt inntog på bygdene

Nynorskordboka 20243 oppslagsord

til 1

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer fram til eit tidspunkt;
til dess at
Døme
  • ho gjekk til ho ikkje orka meir;
  • julenissen venta til alle barna hadde sovna

til 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1 og dess (3

Tyding og bruk

i samanlikning:
Døme
  • til – tildess – dess, di – di; sjå dess (3;
  • til lenger det leid, til sintare vart han

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda)bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verketgå i gang;
      • gå hardt til verksfare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå tilhende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte tilmåtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagnsgrundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkarenåt, av;
    • ha bispen til morbrorsom;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere

slutt 2

adjektiv

Tyding og bruk

til ende;
Døme
  • no er turen slutt;
  • det er slutt mellom dei

Faste uttrykk

slumpe

slumpa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

gjere noko på slump
Døme
  • slumpe i veg;
  • slumpe på vekta

Faste uttrykk

  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att

rikje opp

Tyding og bruk

Sjå: rikje
  1. auke metallinnhaldet i malm gjennom å fjerne delar med lite metall
  2. gje uran eit høgare innhald av isotopen (1 235U jamført med naturleg uran, slik at uranen mellom anna kan brukast i kjernekraft eller til framstilling av atomvåpen;
    jamfør opprikt uran

rikje, rike 2

rikja, rika

verb

Opphav

norrønt ríkja ‘herske, styre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rå og rikje
  2. gjere rikare

Faste uttrykk

  • rikje opp
    • auke metallinnhaldet i malm gjennom å fjerne delar med lite metall
    • gje uran eit høgare innhald av isotopen (1 235U jamført med naturleg uran, slik at uranen mellom anna kan brukast i kjernekraft eller til framstilling av atomvåpen;
      jamfør opprikt uran

opprikt uran

Tyding og bruk

uran med større innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen;
Sjå: uran
Døme
  • høgt opprikt uran;
  • ubåten har opprikt uran i reaktoren

utarma uran

Tyding og bruk

uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen;
Sjå: uran, utarma
Døme
  • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

Faste uttrykk

  • opprikt uran
    uran med større innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen
    • høgt opprikt uran;
    • ubåten har opprikt uran i reaktoren
  • utarma uran
    uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran