Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
375 treff
Bokmålsordboka
184
oppslagsord
ti
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
do
(
1
I)
Betydning og bruk
sjuende tone i
durskalaen
Artikkelside
ti
2
II
adverb
Opphav
norrønt
(fyrir) því (at),
dativ
entall
av pronomen
þat
‘det’
Betydning og bruk
foreldet
av den grunn
Eksempel
ti kjennes for rett
som
konjunksjon
: for, av den grunn
Artikkelside
ti
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tíu
Betydning og bruk
grunntallet 10
Eksempel
de ti bud
;
det går bra i ni av ti tilfeller
Artikkelside
tie
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þegja
Betydning og bruk
bli taus
;
slutte å snakke eller gi lyd fra seg
Eksempel
du må tie når andre snakker
;
ti stille!
unnlate å nevne
Eksempel
pressen kan ikke tie i en slik sak
holde tett, holde på en hemmelighet
Eksempel
hun
tier
med det hun vet
Faste uttrykk
den som tier, samtykker
taushet tolkes som enighet
tie i hjel
usynliggjøre ved å bevisst ikke nevne noe
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halfr
Betydning og bruk
som utgjør den ene av to (mer
eller
mindre) like store deler
Eksempel
de delte og fikk et
halvt
brød hver
;
en
halv
kilo
;
to og en
halv
;
en
halv
omdreining
brukt
som substantiv
:
de fikk ikke engang det
halve
;
det halve hadde vært nok
;
en halv kan vel ikke skade
om mengde, fart
eller
annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Eksempel
båten gikk med
halv
fart
;
spannet var
halvt
;
ta en
halv
øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
klokka er
halv
ti, altså 09.30
eller
21.30
som utgjør opptil halvparten av noe
;
delvis
(2)
, nesten
Eksempel
en
halv
seier
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
si noe halvt i spøk
;
hun svarte halvt smilende
;
snu seg
halvt
på stolen
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar
og lignende
: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
et halvt løfte
;
dette er bare en halv løsning
Faste uttrykk
ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer)
;
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse
eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse
;
tenke seg om en halv gang til før man handler
;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye
;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv/åtte
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside
vokse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vaxa
Betydning og bruk
om mennesker og dyr: øke i lengde, høyde, omfang
og lignende
;
bli større
Eksempel
jenta har vokst ti cm på ett år
;
lammene
vokser
og trives
;
håret
vokser
ut igjen
bli mer erfaren, moden eller reflektert
;
utvikle seg
Eksempel
hun vokste med ansvaret
;
han vokste mye på å flytte til utlandet
om plante:
gro
(2)
;
finnes
(1)
,
trives
(2)
Eksempel
gulrota
vokser
best i sandjord
;
eika
vokser
ikke nordafjells
øke i mengde, tall, styrke
eller lignende
;
stige
(
2
II
, 3)
Eksempel
elva
vokser
;
medlemstallet
vokser
til nye høyder
;
hun kjente sinnet vokse
Faste uttrykk
ikke vokse på trær
være sjelden
slike talenter vokser ikke på trær
vokse av seg
utvikle seg vekk fra sykdom, svakhet
og lignende
fordi en blir eldre eller modnere
han vokste av seg allergiene
;
vi håper de vokser av seg disse nykkene
vokse fra hverandre
utvikle seg i hver sin retning
vokse fra seg
ikke bli høyere eller større
;
ikke vokse lenger
vokse i munnen
om mat: være umulig å tygge eller svelge fordi maten byr en imot, eller fordi en er opprørt
det tørre brødet vokste i munnen hans
vokse med oppgaven
bli dyktigere etter hvert som oppgavene blir vanskeligere
studentene vokste med oppgavene
vokse opp
nå voksen alder
de fikk fem barn, men bare tre av dem vokste opp
;
hun vokste opp i innlandet
være vant til fra barndommen
da jeg vokste opp, spiste vi grøt hver lørdag
;
hun er vokst opp omgitt av bohemer
vokse over hodet
bli for omfattende eller vanskelig
oppgavene vokser over hodet på meg
;
problemene vokste dem over hodet
vokse til
om person: bli eldre
;
bli større
ungene vokser til
bli dekket med vegetasjon
;
gro igjen/til
vokse ut av
bli for stor til klesplagg
og lignende
han har vokst ut av vinterklærne sine
ikke ha stor nok plass
butikken har vokst ut av lokalene sine
Artikkelside
unghund
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ung, ikke fullvoksen hund
Eksempel
en unghund på ti måneder
Artikkelside
undermål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
for lite
mål
(
1
I
, 1)
;
for liten mengde
;
til forskjell fra
overmål
Eksempel
tømmeret er 10 centimeter i undermål
mål
(
1
I
, 12)
som er underordnet et
hovedmål
(
1
I)
;
delmål
Eksempel
vi hadde fullført fem av de ti undermålene
Artikkelside
bred
,
brei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
breiðr
Betydning og bruk
med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden
;
motsatt
smal
,
til forskjell fra
lang
og
høy
(
2
II)
Eksempel
en
bred
gate
;
være
bred
over skuldrene
;
et
bredt
smil
;
et rikt område med brede bygder
;
male med den bredeste penselen
med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
Eksempel
huset er ti meter langt og fem meter
bredt
som omfatter mye eller mange
;
vidstrakt
Eksempel
et bredt utvalg av matvarer
;
bred
enighet
;
de
brede
lag av folket
;
drøfte en sak på
bredt
grunnlag
;
et bredt spekter av tiltak for å nå målene
;
nå ut til et bredere publikum
utpreget
;
folkelig
(2)
Eksempel
snakke bred østfolddialekt
;
han snakket med bred amerikansk aksent
brukt som
adverb
:
snakke
bredt
Faste uttrykk
de brede lag
den store mengden av folk
;
massene
;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
i det vide og det brede
svært omstendelig
diskutere en sak i det vide og det brede
i sju lange og sju brede
svært lenge
;
i det uendelige
vente på svar i sju lange og sju brede
vidt og bredt
mange steder
;
overalt
hun har reist vidt og
bredt
Artikkelside
per stykk
Betydning og bruk
for hvert eksemplar
;
for hvert stykke
;
Se:
stykk
Eksempel
de koster ti kroner per stykk
Artikkelside
Nynorskordboka
191
oppslagsord
ti
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
do
(
1
I)
Tyding og bruk
sjuande tone i
durskalaen
Artikkelside
ti
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíu
Tyding og bruk
grunntalet 10
Døme
dei ti bodorda
;
klokka er ti minutt på ti
Artikkelside
flod
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flóð
;
samanheng
med
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
flaum
(1)
periodisk stiging i vasstanden i havvatn
;
stigande sjø
;
til skilnad frå
fjøre
(
1
I
, 1)
Døme
det er flod mellom klokka to og åtte
;
flod og fjøre
høgaste vasstand når sjøen har stige
;
høgvatn
;
til skilnad frå
fjøre
(
1
I
, 2)
Døme
det er full flod klokka ti
som etterledd i ord som
springflod
stormflod
stor, brei elv
straum
Døme
ei flod av tonar
som etterledd i ord som
tåreflod
utflod
Faste uttrykk
flod sjø
flod
(3)
,
høgvatn
Artikkelside
stykk
substantiv
inkjekjønn
Opphav
same opphav som
stykke
(
1
I)
Tyding og bruk
eksemplar
;
stykke
(
1
I
, 2)
;
forkorta
stk.
Døme
bestille tre stykk billettar
Faste uttrykk
per stykk
for kvart eksemplar
;
for kvart stykke
det kostar ti kroner per stykk
Artikkelside
vekse
veksa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxa
Tyding og bruk
om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang
og liknande
;
bli større
Døme
jenta har vakse ti cm på eitt år
;
lamma veks og trivst
;
det voks fram ei ny tann
;
håret veks ut att
bli meir erfaren, mogen eller reflektert
;
utvikle seg
Døme
han voks med ansvaret
;
ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
om plante:
gro
(
2
II
, 2)
;
finnast
(1)
,
trivast
(2)
Døme
treet har vakse seg stort
;
gulrota veks best i sandjord
;
eika veks ikkje nordafjells
auke i mengd, tal, styrke
og liknande
;
stige
(
2
II
, 3)
Døme
elva veks
;
medlemstalet voks til nye høgder
;
irritasjonen voks jo lenger han måtte vente
Faste uttrykk
ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
vekse att
bli dekt av vokstrar
;
gro att/til
vekse av seg
utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit
og liknande
fordi ein blir eldre eller mognare
ho har vakse av seg allergien
;
vi håpar han veks av seg desse nykkene
vekse frå kvarandre
utvikle seg i kvar si retning
vekse frå seg
ikkje vekse meir
;
ikkje bli høgare eller større
vekse i munnen
om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
maten var harsk og voks i munnen på meg
vekse med oppgåva
bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
elevane veks med oppgåvene
vekse opp
nå vaksen alder
dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp
;
han voks opp langs kysten
vere van med frå barndomen
da eg voks opp, var det taco kvar fredag
;
ho er vaksen opp med klassisk musikk
vekse over hovudet
bli for omfattande eller vanskeleg
oppgåvene voks over hovudet på meg
;
utgiftene veks oss over hovudet
vekse til
om person: bli eldre
;
bli større
yngsteguten har vakse til
bli dekt med vokstrar
;
gro att/til
vekse ut av
bli for stor til klesplagg
og liknande
eg har vakse ut av buksa mi
ikkje ha stor nok plass
butikken veks ut av lokala sine
Artikkelside
turkamerat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person eller hund ein går på
tur
(
1
I
, 2)
med
Døme
turkameratane har gått tur saman kvar torsdag i ti år
;
hunden Trufast er den beste turkameraten eg har hatt
Artikkelside
tiøring
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: mynt som er verd ti
øre
(
2
II
, 1)
;
tiøre
Artikkelside
tiøre
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: mynt som er verd ti
øre
(
2
II
, 1)
;
tiøring
Artikkelside
halde seg tørr
Tyding og bruk
Sjå:
tørr
hindre at ein blir våt
Døme
ha på støvlar for å halde seg tørr
;
kom under tak, så du held deg tørr
avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
Døme
ho har halde seg tørr i ti år
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av væte
;
motsett
blaut
(1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Døme
klesvasken er
tørr
;
vere
tørr
på føtene
;
skifte på seg tørre klede
;
høyet er tørt
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
grave grøfter for å lage marka tørrare
;
kaka var den tørraste eg har smakt
;
ha ein god og
tørr
kjellar
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
;
kome på tørt land
om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
Døme
ein tørr sommar
;
juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
tørre og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
vere tørr i halsen
;
tørr hoste
som har gått tom for vatn
Døme
brønnen er tørr
;
tørre bekker
;
gryta er kokt tørr
om vin: som inneheld lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
Døme
tørr kvitvin
;
eit glas tørr sherry
som ikkje drikk alkohol
;
jamfør
tørrlagd
Døme
ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
(overdrive) sakleg og humørlaus
;
keisam
,
lakonisk
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei tørr framstilling
;
ein
tørr
førelesar
;
tørre sakspapir
;
tørre sanninga
;
dette er dei tørre fakta
;
sagt med
tørre
ord
brukt som adverb:
svare tørt
om humor: lågmælt, men treffande og underfundig
;
jamfør
tørrvittig
Døme
tørr humor
;
kommentarane hennar er tørre, men gode
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
steik pinjekjernane i tørr panne
;
ete maten tørr
brukt som substantiv:
ete tørt
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
formelt har styret sitt på det tørre
;
vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
halde krutet tørt
vere budd på kamp
halde seg tørr
hindre at ein blir våt
ha på støvlar for å halde seg tørr
;
kom under tak, så du held deg tørr
avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
ho har halde seg tørr i ti år
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
Artikkelside
1
2
3
…
20
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
20
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100