Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

territorium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av terra ‘jord, land’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dra på ferie og utforske ukjent territorium
  2. område (av land og sjø) som en stat har jurisdiksjon (1) over
    Eksempel
    • norsk territorium
  3. i overført betydning: interesse- eller fagområde
    Eksempel
    • åpne nye territorier for fysikken

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe

territorial

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør territorium

Betydning og bruk

som gjelder et landområde eller en stat
Eksempel
  • territorial integritet

Faste uttrykk

  • territoriale krav
    krav på landområder

territorialrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en stats styringsrett innenfor eget territorium

gjennommarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at tropper marsjerer gjennom en annen stats territorium

landgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå i land fra et fartøy;
    det å sette i land militære tropper (på fiendtlig territorium)
    Eksempel
    • bli nektet landgang;
    • gjøre landgang;
    • de alliertes landgang i Frankrike
  2. bru eller trapp fra fartøy til brygge eller kai
    Eksempel
    • ta inn landgangen
  3. lang brødskive med flere slags pålegg

landområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område på landjorda;
motsatt havområde
Eksempel
  • store landområder ligger under vann etter flommen

område

substantiv intetkjønn

Opphav

fra svensk , av råda om ‘råde for’, opprinnelig ‘distrikt som en rår over’

Betydning og bruk

  1. (avgrenset) del av land eller hav;
    distrikt, territorium
    Eksempel
    • okkupert område;
    • et tett befolket område;
    • fugleartene i dette området
  2. Eksempel
    • være spesialist på et område;
    • siste nytt på området

sjøterritorium

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av havet ved kysten med luftrommet over og grunnen under som en stat har overhøyhet over;

koloni

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. landområde som en stat har erobret og utøver myndighet over, ofte langt unna sitt eget opprinnelige territorium
    Eksempel
    • mange europeiske land hadde kolonier i Afrika;
    • økonomisk utnytting av koloniene
  2. krets av landsmenn i utlandet;
    samfunn av nybyggere
    Eksempel
    • den norske kolonien i Roma
  3. gruppe av personer med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samlet på et sted
    Eksempel
    • en koloni av bohemer og kunstnere
  4. sted der en gruppe personer er samlet for en (kort) tid
  5. samling av dyr eller planter på et sted
    Eksempel
    • store kolonier med sjøfugl
  6. sammenhengende samling av dyr utviklet fra ett individ gjennom ukjønnet formering
    Eksempel
    • en koloni av koralldyr

Nynorskordboka 10 oppslagsord

territorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av terra ‘jord, land’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • landet dekkjer eit stort territorium
  2. område (av land og hav) som ein stat har jurisdiksjon (1) over
    Døme
    • norsk territorium
  3. i overført tyding: interesse- eller fagområde
    Døme
    • lyrikk er eit ukjent territorium for han

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

territorial

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør territorium

Tyding og bruk

som gjeld eit landområde eller ein stat
Døme
  • territorial integritet

Faste uttrykk

  • territoriale krav
    krav på landområde

territorialrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

styringsrett til ein stat innanfor sitt eige territorium

eksterritorial

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av eks- og territorium

Tyding og bruk

som er utanfor området til ein stat, eller som ikkje ligg under styresmaktene i staten
Døme
  • eksterritorial rett;
  • ei nomadisk eksterritorial folkegruppe

landgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå i land frå eit fartøy;
    det å setje i land militære troppar (på fiendtleg territorium)
    Døme
    • bli nekta landgang;
    • gjere landgang;
    • den allierte landgangen i Frankrike
  2. bru eller trapp frå fartøy til bryggje eller kai
    Døme
    • ta inn landgangen
  3. lang brødskive med fleire slag pålegg

landområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område på landjorda;
motsett havområde
Døme
  • kongen rådde over store landområde

område 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå svensk , av råda om ‘råde for’, opphavleg ‘distrikt som ein rår over’

Tyding og bruk

  1. (avgrensa) del av land eller hav;
    distrikt, territorium
    Døme
    • okkupert område;
    • eit stort område med dyrka mark
  2. Døme
    • vere spesialist på eit område;
    • siste nytt på området

ukrainsk 2

adjektiv

Uttale

ukra-iˊnsk

Tyding og bruk

som gjeld Ukraina og ukrainarar
Døme
  • ukrainsk territorium

sjøterritorium

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av havet ved kysten med luftrommet over og grunnen under som ein stat har overhøgd over;