Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
64 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

sverd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sverð

Betydning og bruk

  1. håndvåpen til å hogge eller støte med
    Eksempel
    • trekke sverdet
  2. avlang del på en motorsag som kjedet løper rundt
Artikkelside

slire

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slíðr

Betydning og bruk

  1. hylster til å stikke kniv, sverd, sabel eller lignende i
    Eksempel
    • stikke kniven i slira
  2. rest av hylster rundt stilken på noen sopper;
    jamfør sliresopp
Artikkelside

toegget 1, toegga 1

adjektiv

Opphav

av egg (1

Betydning og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider;

Faste uttrykk

  • toegget sverd
    noe som kan føre med seg eller brukses til både godt og vondt
Artikkelside

stikkvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

våpen til å stikke med
Eksempel
  • stikkvåpen som kniv, sverd, sabel og florett
Artikkelside

spar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra spansk espada ‘sverd’

Betydning og bruk

kortfarge eller spillkort merket med svarte, stiliserte spadeblad;
Eksempel
  • spar er trumf;
  • kaste en spar
Artikkelside

tveegget, tveegga

adjektiv

Betydning og bruk

som har egg (1 på begge sider
Eksempel
  • et tveegget sverd – også i overført betydning: noe som har både heldige og uheldige følger
Artikkelside

klinge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , lydord; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

blad på kniv, sverd, sabel, kårde eller lignende

Faste uttrykk

  • gå noen på klingen
    gå hardt inn på en med nærgående spørsmål eller lignende
  • krysse klinger
Artikkelside

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå for tur;
    • ha for hånden;
    • holde for nese;
    • ligge for døden;
    • for bordenden;
    • bind for øynene;
    • møte for retten;
    • suse for ørene;
    • det svartnet for øynene
    • brukt som adverb:
      • se seg for;
      • ta seg for
  2. med utgangspunkt i, i forhold til
    Eksempel
    • øst for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til venstre for bokhylla
  3. til støtte, gagn for
    Eksempel
    • stemme for noe;
    • streve for noe;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • for eller imot EU;
    • leve og ånde for naturvern;
    • kan du vaske den for meg?
    • jeg har ryddet for deg
  4. med hensyn til, når det gjelder
    Eksempel
    • godt for helsa;
    • mat for mons;
    • det er noe for oss;
    • bilen gikk tom for bensin;
    • med fare for livet;
    • hurra for 17. mai!
    • ord for dagen;
    • passe seg for ulven;
    • dette ble vanskelig for meg;
    • det gjelder for alle
  5. med formål om
    Eksempel
    • legge seg for å hvile;
    • dra hjem for å spise;
    • delta for å vinne;
    • dra til hytta for å stå på ski;
    • gå på skolen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringe for å spørre om råd;
    • for sikkerhets skyld
  6. på grunn av
    Eksempel
    • være kjent for musikken sin;
    • bli straffet for noe;
    • bli lei seg for noe;
    • for din skyld;
    • hva gråter du for?
  7. som er beregnet på, tiltenkt
    Eksempel
    • filosofi for viderekomne;
    • politikk for folk flest;
    • mat for vanlige folk;
    • løsninger for en annen tid
  8. sett ut fra, i relasjon til;
    med tanke på
    Eksempel
    • være klok for alderen;
    • det er varmt for årstiden
  9. ved tildeling av egenskap eller identitet;
    Eksempel
    • ta for god fisk;
    • gi seg ut for;
    • ha for vane;
    • si for spøk;
    • for eksempel;
    • nå mener jeg det for alvor
  10. i uttrykk for måte eller redskap
    Eksempel
    • falle for sverd;
    • gå for full maskin;
    • sove for åpent vindu;
    • sydd for hånd
  11. i uttrykk for tid
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • han er ansatt for to år;
    • for fire år siden;
    • venner for livet
  12. i uttrykk rekkefølge:
    Eksempel
    • for det første;
    • for fjerde gang;
    • ord for ord;
    • skritt for skritt
  13. i uttrykk for pris, vederlag;
    Eksempel
    • få 100 kr for umaken;
    • ikke for noen pris;
    • det var billig for en genser;
    • ikke for alt i verden
  14. mest i faste uttrykk: i stedet for
    Eksempel
    • steiner for brød;
    • få syn for sagn;
    • øye for øye, tann for tann;
    • én gang for alle;
    • la nåde gå for rett;
    • rette baker for smed
  15. i utrop:
    Eksempel
    • for et vær!
    • for en fin sang!
    • nå kommer du her, for pokker!
    • for svarte svingende!
  16. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Eksempel
    • kjøpe for mye mat;
    • nå går det for vidt;
    • holde seg for god til;
    • det er for dumt!
    • sove for lenge;
    • nå er det for seint;
    • det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

  • for det
    til tross for;
    likevel
    • det gikk bra for det
  • for det om
    fordi om, selv om
    • jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
Artikkelside

sverdslire

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

slire (1) til å bære et sverd i
Artikkelside

sverdskjefte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skjefte (1 på sverd
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

sverd

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sverð

Tyding og bruk

  1. handvåpen til å hogge eller stikke med
    Døme
    • dra sverdet ut av slira
  2. avlang del på ei motorsag som kjeda går kring
Artikkelside

slire 1, slir

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slíðr

Tyding og bruk

  1. hylster til å stikke kniv, sabel, sverd eller liknande i
    Døme
    • stikke kniven i slira
  2. rest av hylster kring stilken på somme soppar;
    jamfør sliresopp
Artikkelside

toegga 1

adjektiv

Opphav

av egg (1

Tyding og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider;

Faste uttrykk

  • toegga sverd
    noko som kan føre med seg eller nyttast til både vondt og godt
Artikkelside

spar 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå spansk espadas ‘sverd’; samanheng med spade (1

Tyding og bruk

kortfarge eller spelkort med svarte, stiliserte spadeblad som symbol;
Døme
  • spar er trumf;
  • kaste ein spar
Artikkelside

dregen

adjektiv

Opphav

av drage

Tyding og bruk

  1. utstrekt
    Døme
    • han sprang opp med drege sverd;
    • troppane gjekk på med dregne sablar
  2. om andlet: som ber merke av sterk påkjenning;
    Døme
    • han såg dregen ut i andletet
Artikkelside

tviegga

adjektiv

Tyding og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider
Døme
  • eit tviegga sverd – òg: noko som har både heldige og uheldige sider, noko som kan slå tilbake på ein
Artikkelside

saks 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫx, fleirtal av sax n ‘sverd, stor kniv’; samanheng med latin secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. reiskap som har to motståande blad med handtak, og som ein bruker til å klippe med
    Døme
    • klippe håret med saks
  2. fangstreiskap med to jernbøylar som kan klappe saman
    Døme
    • å fange dyr i saks er no forbode
  3. gripereiskap hos hummar, krabbe og visse andre leddyr

Faste uttrykk

  • sitje i saksa
    vere komen i ei vanskeleg stode
Artikkelside

klinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk , lydord; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

blad på kniv, sverd, sabel og liknande

Faste uttrykk

  • gå nokon på klinga
    utfordre nokon med nærgåande spørsmål;
    undersøkje nærare
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside

ydde

ydda

verb

Opphav

norrønt ydda ‘stikke (sverd)odden fram’; av odd

Tyding og bruk

skyte fram som ei lita spire;
Døme
  • det tok til å ydde og gro;
  • det ydde fram små lauvblad;
  • det er så vidt havren har ydd
Artikkelside