Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

svenske

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Sverige
Eksempel
  • gjøre svenske av seg – stikke av, utebli (egentlig fra tiden under unionen med Sverige: bli svensk statsborger)
Artikkelside

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr

Betydning og bruk

som gjelder Sverige og svensker
Eksempel
  • særlig unge mennesker liker svensk snus
Artikkelside

linnea

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den svenske botanikeren Carl von Linné, 1707–1778

Betydning og bruk

krypende plante med hvit eller lyserød krone i kaprifolfamilien;
Linnaea borealis
Artikkelside

ølending

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra den svenske øya Øland
Artikkelside

kostnadseffektiv

adjektiv

Betydning og bruk

som utnytter ressursene effektivt og rasjonelt
Eksempel
  • undersøkelsen viser at svenske banker er mer kostnadseffektive enn de norske
Artikkelside

prikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘spiss, pigg’

Betydning og bruk

  1. punkt, lite merke
    Eksempel
    • en grønn bluse med hvite prikker;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er en ‘o’ med to prikker over;
    • vi så hytta som en prikk i det fjerne
  2. form for straffepoeng for å gjøre noe feil i trafikken eller for brudd på andre regler
    Eksempel
    • få prikker i førerkortet;
    • de mistet en kontrollpost og fikk 20 prikker

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en
  • på en prikk
    nøyaktig, helt og fullt
    • de lignet hverandre på en prikk;
    • det stemmer på en prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • de var på prikken like;
    • møte opp på prikken klokka elleve
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
Artikkelside

radd

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje av svenske dialekter radda ‘drive dank’

Betydning og bruk

upålitelig og tyvaktig kar;
fant
Eksempel
  • din radd!
Artikkelside

tonem

substantiv intetkjønn

Opphav

etter mønster av fonem, morfem

Betydning og bruk

tonegang som er karakteristisk for de fleste norske og svenske dialekter, og som skiller ellers likelydende ord fra hverandre
Eksempel
  • ‘loven’ blir uttalt med tonem 1 og ‘låven’ med tonem 2
Artikkelside

nobelium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den svenske vitenskapsmannen og oppfinneren Alfred Nobel, 1833–1896

Betydning og bruk

radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 102;
kjemisk symbol No
Artikkelside

sørsamisk 1, sydsamisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

finsk-ugrisk (2 språk hovedsakelig brukt i Nordland sør for Saltfjellet, Trøndelag og de tilgrensende svenske områdene
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

svenske 2

svenska

verb

Tyding og bruk

prøve å snakke svensk;
bruke svenske ord og vendingar
Artikkelside

svenske 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Sverige
Døme
  • svenskar og nordmenn blir ofte kalla skandinavar;
  • gjere svenske av seg – stikke av, halde seg borte (eigl frå unionstida med Sverige: bli svensk statsborgar)
Artikkelside

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr; av svear

Tyding og bruk

som gjeld Sverige og svenskar
Døme
  • ein svensk kollega
Artikkelside

kongepar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

konge eller dronning med ektefelle
Døme
  • det norske, svenske og danske kongeparet
Artikkelside

blågul

adjektiv

Tyding og bruk

både blå og gul
Døme
  • ein blågul loge;
  • ei blågul drakt
  • brukt substantivisk (etter fargane i det svenske flagget): svensk
    • slå dei blågule i fotball
Artikkelside

kulturdepartement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

departement (1) som har ansvar for den statlege politikken og forvaltinga av kultursaker
Døme
  • det svenske kulturdepartementet;
  • han er tilsett i Kulturdepartementet
Artikkelside

nobelpris

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet etter namnet til den svenske vitskapsmannen og oppfinnaren Alfred Nobel, 1833–1896

Tyding og bruk

årleg pris til personar eller grupper som har merkt seg ut i fredsarbeid, fysikk, kjemi, litteratur, medisin og økonomi
Artikkelside

sievert

substantiv hankjønn

Uttale

siˊvert

Opphav

etter namnet til den svenske fysikaren R.M. Sievert, 1896–1966

Tyding og bruk

måleining for verknaden av biologisk stråledose;
symbol Sv
Døme
  • 1 sievert = 100 rem
Artikkelside

dynamitt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dynamis ‘kraft’; laga av den svenske oppfinnaren Alfred Nobel

Tyding og bruk

  1. sprengstoff av mellom anna nitroglyserol
    Døme
    • sprengje vekk steinane med dynamitt
  2. i overført tyding: noko som har kraft og kan gje sterk effekt
    Døme
    • saman er vi dynamitt;
    • saka er politisk dynamitt
Artikkelside

nobelium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den svenske vitskapsmannen og oppfinnaren Alfred Nobel, 1833–1896

Tyding og bruk

radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 102;
kjemisk symbol No
Artikkelside
Side 1 av 4