Avansert søk

109 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

studere

verb

Opphav

norrønt studera, av latin studere ‘strebe etter, beflitte seg på noe’; jamfør studium

Betydning og bruk

  1. utdanne seg ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • studere ved Universitetet i Bergen;
    • studere til lege;
    • studere filologi
    • brukt som adjektiv:
      • studerende ungdom
  2. sette seg inn i;
    granske
    Eksempel
    • han har studert forholdene i landet grundig
  3. betrakte nøye
    Eksempel
    • studere noen fra topp til tå
  4. grunne, spekulere
    Eksempel
    • stå og studere på noe;
    • jeg studerer på om vi skal slå til

romanist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som studerer romanske språk eller romansk kultur

stjernekikker, stjernekiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som studerer stjernehimmelen
  2. barn som blir født med nakken bakoverbøyd slik at ansiktet (og ikke bakhodet) kommer først ut

studiering

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gruppe av personer som i fellesskap studerer et bestemt emne;
Eksempel
  • være med i en studiering om lokalhistorie

studietid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tid da en studerer (ved universitet eller høyskole);
Eksempel
  • i min studietid var det ikke så lett å få lån og stipend

utenlandsstudent, utalandsstudent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som studerer ved et utenlandsk lærested
Eksempel
  • hun var utenlandsstudent i Singapore;
  • et tilbud til ukrainske utenlandsstudenter

semantiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

språkforsker som studerer semantikk

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Betydning og bruk

  1. gren av filosofien som studerer prinsippene for følgeriktig tenkning
    Eksempel
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • det er en brist i logikken;
    • hvor er logikken?
  3. regelbundet sammenheng
    Eksempel
    • naturens indre logikk

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligger nær matematikken og som undersøker en argumentasjons gyldighet med utgangspunkt i den rent formale forbindelsen mellom leddene i argumentasjonen, for eksempel mellom premisser og konklusjon

veterinærstudent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som studerer veterinærmedisin

studiegruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe av personer som i fellesskap studerer et spesielt emne;

Nynorskordboka 53 oppslagsord

studere

studera

verb

Opphav

norrønt studera, av latin studere ‘streve etter, vere ihuga for’; jamfør studium

Tyding og bruk

  1. utdanne seg ved eit universitet eller ein høgskule
    Døme
    • studere filologi;
    • studere til prest;
    • studere ved universitetet
    • brukt som adjektiv:
      • studerande ungdom
  2. setje seg inn i;
    granske
    Døme
    • studere tilhøva grundig
  3. sjå nøye på
    Døme
    • studere nokon frå topp til tå
  4. grunde, spekulere
    Døme
    • stå og studere på noko;
    • eg studerer på om vi skal slå til

stjernekikar, stjernekikkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som studerer stjernehimmelen
  2. barn som blir fødd med nakken bøygd bakover slik at andletet (og ikkje bakhovudet) kjem først ut

stud.jur.

forkorting

Opphav

forkorting for latin studiosa eller studiosus juris

Tyding og bruk

(tittel for) person som studerer jus (2

studietid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid da ein studerer (ved eit universitet eller ein høgskule);
Døme
  • lån og stipend har auka svært sidan mi studietid

utanlandsstudent, utalandsstudent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som studerer ved ein utanlandsk lærestad
Døme
  • han var utanlandsstudent i USA;
  • eit tilbod til dei russiske utanlandsstudentane

semantikar

substantiv hankjønn

Opphav

av semantikk

Tyding og bruk

språkforskar som studerer semantikk

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘ny(are)', av latin modo ‘nyleg’, av modus, påverka av mote; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. som høyrer til den nyaste tida;
    som gjeld notida
    Døme
    • i moderne tid;
    • moderne menneske;
    • dei studerer moderne historie
  2. som høyrer til det nyaste på sitt område;
    som er på moten;
    Døme
    • moderne kunst;
    • ei moderne bukse;
    • moderne fabrikkdrift;
    • det er moderne med høge hælar i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levande språk
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Tyding og bruk

  1. grein av filosofien som studerer prinsippa for følgjerett tenking
    Døme
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • det er ein brest i logikken i provføringa hans
  3. regelbunden samanheng
    Døme
    • den indre logikken i naturen

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligg nær matematikken og som undersøkjer gyldigheita til ein argumentasjon ut frå den reint formale samanhengen mellom ledda i argumentasjonen, til dømes mellom premissar og konklusjon

teatervitar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som studerer eller er utdanna i teatervitskap

studiestad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der ein studerer eller kan studere