Avansert søk

113 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

storfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

større husdyr, særlig ku og okse;
jamfør småfe og fjærfe

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Betydning og bruk

  1. faststående stokk;
    tykk stang;
    Eksempel
    • de brukte bare impregnerte stolper
  2. Eksempel
    • skuddet gikk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Eksempel
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utformede stolper på hjørnene
  4. oppstående stykke, for eksempel merke på uniformslue, søyle i diagram eller stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Eksempel
    • en skjorte med stolpe foran
  5. (ledd som er en) målenhet i målbånd brukt på storfe
    Eksempel
    • en stolpe er ¹⁄₃₂ av en alen

Faste uttrykk

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    i det uendelige;
    i det vide og det brede
    • saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger

storfekjøtt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjøtt av storfe (benyttet som menneskeføde)

storfehold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å holde storfe

utegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at dyr er ute, ofte hele året
Eksempel
  • storfe på utegang

småfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sauer og geiter;
til forskjell fra storfe og fjærfe
Eksempel
  • drive med småfe og høner

telemarksfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rase av storfe med røde eller droplete sider, hvit rygg og lange horn
Eksempel
  • telemarksfe er Norges eldste storferase

tamfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

storfe som brukes som husdyr til melke- og kjøttproduksjon;
jamfør tam (1);
Bos taurus

vestlandsk fjordfe

Betydning og bruk

samlebetegnelse for storfe av opphavlige storferaser på Vestlandet;

fjordfe

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • vestlandsk fjordfe
    samlebetegnelse for storfe av opphavlige storferaser på Vestlandet

Nynorskordboka 60 oppslagsord

storfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

større husdyr, særleg ku og okse;
jamfør småfe og fjørfe

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. fastståande stokk;
    tjukk stong;
    Døme
    • dei brukte berre impregnerte stolpar
  2. Døme
    • skotet gjekk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Døme
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  4. oppståande stykke, til dømes merke på ei uniformslue, søyle i eit diagram eller stavliknande figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  5. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

Faste uttrykk

  • oppetter stolpar og nedetter vegger
    i det uendelege;
    i det vide og det breie
    • vi har diskutert dette oppetter stolpar og nedetter vegger

storfekjøt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjøt av storfe (nytta som menneskeføde)

storfehald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å halde storfe

småfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sauer og geiter;
til skilnad frå storfe og fjørfe
Døme
  • drive med småfe og høner

telemarksfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rase av storfe med raude eller droplete sider, kvit rygg og lange horn
Døme
  • telemarksfe er den eldste storferasen i Noreg

tamfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

storfe som blir brukt som husdyr til mjølk- og kjøtproduksjon;
jamfør tam (1);
Bos taurus

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

stut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stútr, opphavleg ‘dyr med avstumpa horn’

Tyding og bruk

hanndyr av storfe;
Døme
  • ale opp stutar til slakt

Faste uttrykk

  • dum som ein stut
    svært dum

sal 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Tyding og bruk

  1. sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
    Døme
    • leggje sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
  3. særleg på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitje fast/trygt i salen
    ha ei trygg maktstode
    • statsministeren har sete fast i salen i fleire år;
    • ho trudde ho sat trygt i salen