Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
178 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

stengel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og tysk, opprinnelig ‘liten stang’

Betydning og bruk

del av plante over rota som bærer greiner, blader og blomster;
jamfør jordstengel
Artikkelside

yucca

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

busk eller tre i aspargesfamilien med treaktig stengel, smale og spisse blader og spiselige bær;
Yucca
Artikkelside

vindusblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stueplante med store, flikete blader og kraftig stengel;
Monstera deliciosa
Artikkelside

treen

adjektiv

Opphav

av tre (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • en treen stengel
Artikkelside

treaktig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med form som et tre (1
    Eksempel
    • en treaktig busk
  2. som har konsistens som tre (1, 2);
    Eksempel
    • en treaktig stengel
Artikkelside

rotstokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(underjordisk) del av stengel på plante som inneholder opplagsnæring
Artikkelside

rotang

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra malayisk

Betydning og bruk

  1. Calamus rotang
  2. stengel av rotangpalme, blant annet brukt til spanskrør (2) eller flettverk i møbler
Artikkelside

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘liten rose’

Betydning og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange løkker, formet som en stillisert blomst
  2. ornament i form av en stilisert rose
  3. i botanikk: krets av blader som oftest går ut fra rota eller fra en underjordisk stengel
    Eksempel
    • bladene på løvetannen ligger i en rosett nederst mot bakken
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker
  3. Eksempel
    • gå med stokk
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: lite redskap til å måle noe med
  5. (tykk) stengel på visse planter
  6. langstrakt, rund malmforekomst
  7. samling av noe eller noen

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • kjøreturen gikk over stokk og stein
    • gå uvørent eller slurvete for seg;
      være ute av kontroll
      • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Betydning og bruk

  1. plantedel som fester en blomst eller frukt til en stengel eller gren;
  2. Eksempel
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noe
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. bakerste del av en kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med ørene på stilk/stilker
    med full oppmerksomhet på å få med seg hva som blir sagt;
    med stor nysgjerrighet
    • vi sitter med ørene på stilker når hun synger;
    • hun gikk med ørene på stilk i korridorene
  • med øynene på stilk/stilker
    med full oppmerksomhet på å se hva som skjer;
    med stor nysgjerrighet
    • turistene betraktet fossefallet med øynene på stilk;
    • hun lette med øynene på stilker
Artikkelside

Nynorskordboka 88 oppslagsord

stengel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og tysk, opphavleg ‘lita stong’

Tyding og bruk

del av plante over rota som ber greiner, blad og blomstrar;
jamfør jordstengel
Artikkelside

yucca

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

busk eller tre i aspargesfamilien med trevoren stengel, smale og spisse blad og etande bær;
Yucca
Artikkelside

vånd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫndr; av vinde (2

Tyding og bruk

tynn stengel, kvist, kjepp eller liknande
Artikkelside

rotstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(underjordisk) del av stengel på plante som inneheld opplagsnæring
Artikkelside

rotang

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå malayisk

Tyding og bruk

  1. Calamus rotang
  2. stengel av rotangpalme, mellom anna brukt til spanskrøyr (2) eller flettverk i møblar
Artikkelside

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘lita rose’

Tyding og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange lykkjer, forma som ein stilistert blomster
  2. ornament i form av ei stilisert rose
  3. i botanikk: krins av blad som oftast går ut frå rota eller frå ein underjordisk stengel
    Døme
    • blada på løvetanna ligg i ein rosett nedst mot bakken
Artikkelside

blom 1, blome 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blóm nøytrum og blómi maskulinum

Tyding og bruk

  1. plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta;
    Døme
    • ei plante med vakre raude blomar;
    • eit tre med velduftande blomar
  2. plante med ein eller fleire blomar (1 og ikkje trevoren stengel;
    Døme
    • det veks blomar i hagen;
    • kjøpe blomar til morsdagen
  3. ting eller figur som liknar på ein blom (1, 1)
    Døme
    • ei festdrakt med broderte blomar;
    • eit smykke med ein blome av sølv
  5. særleg i bunden form eintal: det beste, gjævaste eller venaste av noko
    Døme
    • samle blomen av ungdomen vår

Faste uttrykk

  • i blom
    med utsprotne blomar;
    i bløming
    • solsikkene står i blom
  • seie det med blomar
    uttrykkje beundring, ros, takk eller liknande ved å gje blomar
  • slå ut i full blom
    i overført tyding: kome til uttrykk i full mon
    • talentet hennar har slått ut i full blom
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar
  3. Døme
    • gå med stokk
  4. brukt som etterledd i samansetningar: liten reiskap til å måle noko med
  5. (tjukk) stengel på visse planter
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. samling av noko eller nokon

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Tyding og bruk

  1. plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
  2. Døme
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noko
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. attarste del av ein kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med auga på stilk/stilker
    med full merksemd på å sjå kva som skjer;
    med stor nyfikne
    • vaktene hadde auga på stilk;
    • vi hadde auga på stilker da kjendisane kom til bygda
  • med øyra på stilk/stilker
    med full merksemd på å få med seg kva som blir sagt;
    med stor nyfikne
    • vi sit med øyra på stilk når han fortel frå gamledagar;
    • ho gjekk med øyra på stilker i korridorane
Artikkelside

strå 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strá

Tyding og bruk

  1. (avriven og tørka) stengel av gras
    Døme
    • tyggje på eit strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Døme
    • eit tak av strå

Faste uttrykk

  • eit strå kvassare
    litt betre
    • bortelaget var eit strå kvassare enn heimelaget
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
    • kundane var høgt på strå
  • trekkje det kortaste strået
  • trekkje det lengste strået
    vinne, sigre
  • trekkje strå om
    dra lodd om
Artikkelside