Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
195 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

steg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Betydning og bruk

  1. det å flytte den ene foten foran den andre;
    Eksempel
    • gå med lange steg
  2. i overført betydning: handling som ledd i virksomhet, utvikling, prosess eller lignende
    Eksempel
    • ta et steg om gangen;
    • prosjektet har tatt et steg i riktig retning
  3. Eksempel
    • lære seg stegene i vals
  4. avstand mellom hver fot når en går
    Eksempel
    • keeperen tok et steg til høyre

Faste uttrykk

Artikkelside

stege

verb

Betydning og bruk

ta lange steg (1);
Eksempel
  • han steger i vei
Artikkelside

stige 2

verb

Opphav

norrønt stíga

Betydning og bruk

  1. bevege seg eller flytte seg med ett eller få skritt
    Eksempel
    • stige av sykkelen;
    • stige til hest;
    • vær så god, stig på;
    • han stiger opp på talerstolen;
    • de steg over gjerdet
  2. bevege seg oppover;
    bli høyere
    Eksempel
    • stige til værs;
    • sola stiger dag for dag;
    • veien stiger bratt oppover;
    • vannet steg;
    • nivået har steget
  3. øke, vokse
    Eksempel
    • stige i verdi;
    • larmen steg og steg;
    • prisene har steget med fire prosent;
    • temperaturen stiger
    • brukt som adjektiv:
      • i stigende grad

Faste uttrykk

  • stige fram
    dukke opp;
    vise seg
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
Artikkelside

synke

verb

Opphav

samme opprinnelse som søkke (2

Betydning og bruk

  1. sige eller gli nedover;
    Eksempel
    • hjulene sank ned i søla;
    • grumset synker til bunns;
    • synke dypt ned i sofaen;
    • båten sprang lekk og sank
  2. bli lavere
    Eksempel
    • priser og lønninger sank;
    • nivået har sunket betraktelig;
    • temperaturen synker;
    • sangen steg og sank
    • brukt som adjektiv:
      • synkende temperaturer
  3. sige sammen;
    Eksempel
    • synke sammen;
    • synke i kne;
    • byggverket sank i grus
  4. gli inn eller trenge seg dypt inn
    Eksempel
    • kniven sank inn i ryggen hans
  5. fortape seg
    Eksempel
    • synke i drømmer
  6. Eksempel
    • synke maten

Faste uttrykk

  • være som sunket i jorda
    være sporløst borte
    • den hovedmistenkte er som sunket i jorda
Artikkelside

udugelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være udugelig (1), evneløshet
Eksempel
  • til tross for sin udugelighet steg han i gradene
Artikkelside

stormsteg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

steg i stort tempo;
Artikkelside

arbeidsflyt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte som et større arbeid med flere steg er organisert på
Eksempel
  • datasystemet sørger for en god arbeidsflyt for brukeren;
  • omorganiseringen av bedriften gav en bedre arbeidsflyt fra produksjon til levering
Artikkelside

stabbe 2

verb

Opphav

beslektet med stav og stiv

Betydning og bruk

gå sent eller ustøtt;
gå med korte, stive steg
Eksempel
  • stabbe oppover bakkene;
  • en unge stabbet på golvet
Artikkelside

tapestid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: varmt geologisk tidsrom etter siste istid, da havnivået og jordskorpa steg samtidig
Artikkelside

gå gradene

Betydning og bruk

avansere steg for steg (i yrke eller lignende);
Se: grad
Artikkelside

Nynorskordboka 157 oppslagsord

steg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Tyding og bruk

  1. det å flytte ein fot framover
    Døme
    • gå med lange steg
  2. i overført tyding: handling som ledd i verksemd, utvikling, prosess eller liknande
    Døme
    • ta eit avgjerande steg;
    • eit steg i rett lei;
    • ta steget fullt ut
  3. Døme
    • lære seg stega i tango
  4. avstand mellom kvar fot når ein går
    Døme
    • ho gjekk eit steg til sida
  5. tverrtre til å trø på
    Døme
    • det øvste steget i stigen
  6. grad eller punkt i ein skala;
    fase eller stadium i ei utvikling;
    trinn

Faste uttrykk

  • steg for steg
    litt etter litt;
    gradvis
    • verksemda nærmar seg målet steg for steg
Artikkelside

stege

stega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

gå i steg (1);
ta lange steg
Døme
  • han stegar i veg

Faste uttrykk

  • stege opp
    måle opp med steg
  • stege på
    gå snøgt
  • stege ut
    ta lange steg
Artikkelside

føte

føta

verb

Opphav

av fot (1

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • føte seg fram
    gå (steg for steg)
Artikkelside

fet 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fet; samanheng med fot (1

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • fet for fet
    stegvis;
    smått, seint
Artikkelside

basis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’

Tyding og bruk

  1. fundament, underlag (for eit byggverk);
    fot (1, 5) på ei søyle
  2. grunnlag, føresetnad for noko
    Døme
    • drøfte spørsmålet på brei basis;
    • arbeide på frivillig basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og liknande;
    grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunndel av noko
    Døme
    • måling med olje som basis
Artikkelside

stolp

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med stolpe (2

Tyding og bruk

  1. djupt steg i snøen eller noko anna blautt
  2. lang rad med stolper
Artikkelside

i sin tur

Tyding og bruk

på eit visst seinare steg;
Sjå: tur
Døme
  • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
Artikkelside

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur
  2. kortare eller lengre reise, ferd eller utflukt
    Døme
    • gå ein tur;
    • sykle seg ein tur;
    • ta seg ein tur og sjå på forholda;
    • gjere seg ein tur;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur
  3. kvar av fleire omgangar i eit forløp;
    vending, gong
    Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • tur-retur/tur og retur
    fram og tilbake
    • kjøpe billett tur-retur;
    • tur-retur Berlin;
    • billettar tur og retur Bergen
  • vere på tur
    skulle til å;
    vere i ferd med
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten høg vekt;
    motsett lett (1)
    Døme
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er den tyngste av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen
  2. stor, massiv, tjukk;
    sterk
    Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tungt bevæpna;
    • tungt artilleri
  3. djup, sterk, kraftig
    Døme
    • tung rus
    • brukt som adverb:
      • sove tungt;
      • puste tungt
  4. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han
  5. dorsk, daud, sliten
    Døme
    • vere tung i kroppen;
    • ho var så tung i hovudet
  6. treg til å fungere;
    sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • arbeidet går tungt;
    • gå med tunge steg;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tung musikk;
    • tungt fordøyeleg mat;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko
  7. som fører mykje strev med seg;
    slitsam, mødesam, stri
    Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad;
    • ei tung sorg;
    • fem tunge krigsår
    • brukt som adverb:
      • slite tungt
  8. som er prega av alvor (3);
    dyster, sorgsam, sturen, trist
    Døme
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns;
    • tung i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på nokon;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • med tungt hjarte
    motviljug
    • gjere noko med tungt hjarte
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung for brystet
    tungpusta
    • han kjende seg så tung for brystet
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung olje
    olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tung staving
    staving med sterkt trykk
  • tung å be
    treg å få til å gjere noko
    • han er så tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneheld mykje fukt
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
    • sterkt narkotikum
Artikkelside

ustø

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje stø;
ustødig, vaklande, skjelvande, vinglete;
Døme
  • bordet er, står ustøtt;
  • gå på ustøe føter, med ustøe steg;
  • vere ustø på foten, på handa;
  • ustø grunn;
  • ustø kurs;
  • vere ustø i rettskrivinga;
  • vere ustø på seg sjølv
Artikkelside