Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
68 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra gammelfransk estandard ‘rettesnor, fane’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vår sosiale standard;
    • et arbeid av solid faglig standard
    • kvalitet
      • epler, standard I;
      • huset har (en) høy standard
    • målestokk, mønster
      • ha en viss standard å gå ut fra
    • kubikkmål for trelast = 4, 672 m2
  2. dokument som angir regler og retningslinjer for en aktivitet eller for resultatet av den
    Eksempel
    • utarbeide en standard for noe
  3. Eksempel
    • nakkestøtter og kollisjonsputer er standard på våre bilmodeller
Artikkelside

standard 2

adjektiv

Opphav

av sammensetning med I standard

Betydning og bruk

Eksempel
  • standard papirformater;
  • en standard idrettshall vil komme på ca. 5 millioner kroner
Artikkelside

stjerne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stjarna; beslektet med astronom og stella betydning 4 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. fjernt himmellegeme som er synlig som en lysende prikk
    Eksempel
    • fiksstjerne, morgenstjerne;
    • en klar himmel med millioner av stjerner;
    • i vest blinket en stor stjerne;
    • være født under en lykkelig stjerne – etter den oppfatning at stjernenes stilling i det øyeblikk et menneske ble født, var bestemmende for dets skjebne
    • noe som står lysende for ens tanke
      • tenne håpets stjerne
  2. lysende, flimrende glimt
    Eksempel
    • få et slag så en ser stjerner
  3. noe som ligner en stjerne (1)
    Eksempel
    • et juletre med stjerne i toppen;
    • et ord merket med stjerne;
    • en hest med stjerne i panna;
    • campingplassen har tre stjerner – brukt for å angi en bestemt standard ; jamfør -stjerners
  4. berømt person
    Eksempel
    • en stjerne på vitenskapens himmel;
    • en ny stjerne i langrennssporet;
    • filmstjerne, idrettsstjerne, popstjerne
  5. i sammensetninger i dyre- og plantenavn:
    Eksempel
    • sjøstjerne, gullstjerne, skogstjerne

Faste uttrykk

  • ha en høy stjerne
    være godt likt;
    stå høyt i kurs
    • hun har en høy stjerne hos ledelsen
  • stå skrevet i stjernene
    være bestemt av skjebnen
Artikkelside

pari 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av pari (2

Betydning og bruk

verdi av mynt eller verdipapir lik pålydende verdi
Eksempel
  • sette krona opp i pari;
  • krona er i pari

Faste uttrykk

  • over pari
    • over pålydende verdi
      • obligasjonene er over pari
    • over gjennomsnittet
      • denne kaféen er over pari
  • under pari
    • under pålydende verdi
      • kursen på obligasjonene er under pari
    • dårligere enn vanlig
      • en standard langt under pari;
      • humøret var langt under pari
Artikkelside

østnorsk 1, austnorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

substantivering av østnorsk (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: fellesbetegnelse på dialektene på Østlandet, Nordmøre og i Trøndelag;
til forskjell fra vestnorsk (1

Faste uttrykk

  • standard østnorsk
    normalisert talemål på Østlandet
Artikkelside

par 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som par (1

Betydning og bruk

i golf: det normale antall slag som er satt som standard på et bestemt hull eller på hele banen
Eksempel
  • klare hullet på ett slag under par;
  • hva er banens par?
Artikkelside

under pari

Betydning og bruk

Sjå: pari
  1. under pålydende verdi
    Eksempel
    • kursen på obligasjonene er under pari
  2. dårligere enn vanlig
    Eksempel
    • en standard langt under pari;
    • humøret var langt under pari
Artikkelside

antiskrens

substantiv hankjønn

Opphav

av anti-

Betydning og bruk

system som skal hjelpe til med å unngå at en bil får skrens
Eksempel
  • bilene har antiskrens som standard
Artikkelside

-stjerners

adjektiv

Betydning og bruk

i sammensetninger med tallord for å angi kvalitet, standard, i ord som
Eksempel
  • tostjerners, trestjerners (konjakk, campingplass, hotell) osv.
Artikkelside

vektig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har en viss vekt i forhold til en standard
    Eksempel
    • overvektig, undervektig
  2. i overført betydning: tungtveiende;
    overbevisende
    Eksempel
    • et vektig argument
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk estandard ‘fane, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. (kvalitets)grad, nivå
    Døme
    • levestandard;
    • eit arbeid med høg fagleg standard;
    • sosial standard
  2. kubikkmål for trelast
    Døme
    • 1 standard = 4,672 m3
  3. Døme
    • bilbelte er standard i alle personbilar
Artikkelside

standard 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • standard papirformat
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna, i tyding 4 frå engelsk; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
    • etter trua på at den innbyrdes stillinga til stjernene når eit menneske blir fødd, avgjer lagnaden for det mennesket
      • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne
    • merke på ein viss standard
      • campingplassen har tre stjerner
    • avteikn
      • ein hest med stjerne i panna
  4. vidkjend person
    Døme
    • ei ny stjerne i langrennssporet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere godt likt;
    stå høgt i kurs
    • førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden
Artikkelside

austnorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

substantivering av austnorsk (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: samnemning for målføra på Austlandet, Nordmøre og i Trøndelag;
til skilnad frå vestnorsk (1

Faste uttrykk

  • standard austnorsk
    normalisert talemål på Austlandet
Artikkelside

par 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå engelsk; same opphav som par (1

Tyding og bruk

i golf: det normale talet på slag som er sett som standard på eit visst hol eller på heile banen
Døme
  • klare holet på eitt slag under par;
  • heile bana har par på 72
Artikkelside

levestandard

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk standard of living

Tyding og bruk

nivå i økonomiske og materielle forhold for eit individ eller ei samfunnsgruppe;
jamfør livsstandard
Døme
  • dei har vant seg til ein høg levestandard;
  • levestandarden i bydelen er relativt låg
Artikkelside

profesjonell

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. som gjeld arbeidet;
    yrkesmessig
    Døme
    • frå ein profesjonell synsstad
  2. som har ein viss aktivitet (som ofte blir driven av amatørar) som yrke
    Døme
    • profesjonelle fotballspelarar;
    • ho er profesjonell fiskar
  3. om aktivitet: som ein har som yrke
    Døme
    • profesjonell boksing
  4. med høg fagleg standard;
    dugande som fagmenneske;
    øvd, rutinert
    Døme
    • få profesjonell hjelp;
    • ein verkeleg profesjonell artist
  5. som gjer noko (klanderverdig) ofte og systematisk
    Døme
    • ein profesjonell bløffmakar
Artikkelside

hundeutstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

utstilling der hundar blir dømde etter ein gjeven standard
Artikkelside

nivå

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk niveau, av eldre fransk nivel, av latin libella ‘vaterpass’; jamfør libelle

Tyding og bruk

  1. høgd til ei vassrett flate;
    Døme
    • golvet i toget bør vere på nivå med plattformene
  2. plassering på ein skala som avspeglar kvalitet, status, utbreiing, storleik eller liknande;
    Døme
    • heve nivået;
    • senke nivået;
    • prestasjonane ligg på eit svært høgt nivå;
    • eit velferdssystem på nivå med det norske;
    • medlemstalet ligg på same nivå som i fjor
Artikkelside
Side 1 av 4