Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

stake 2

verb

Betydning og bruk

  1. sette opp staker
    Eksempel
    • stake opp, ut veien eller kursenogså: bestemme hvordan et arbeid skal legges opp, bli retningsgivende
  2. rense, åpne med bøyelig stang, stålfjær eller lignende
    Eksempel
    • stake opp en kloakkledning
  3. skyve fram (med stake eller lignende)
    Eksempel
    • stake en elvebåt;
    • skiløperne staket seg over flatene
  4. stavre, stolpre (med stokk)
    Eksempel
    • det var så vidt han staket seg over golvet

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lýsistaki ‘lysestake’, egentlig ‘noe stivt og fast’

Betydning og bruk

  1. lang, rett stang brukt til merke, redskap og lignende
    Eksempel
    • merke en vei med staker;
    • skyve ut båten med en stake
    • flytende sjømerke
  2. Eksempel
    • sette lyset i staken
  3. lang, mager person

stang

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stǫng

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • flagge på halv stang;
    • fiske med stang;
    • ikke ha skudd mellom stengeneikke ha skudd rett på mål;
    • fiskestang, flaggstang, jernstang, vektstang, lakrisstang

Faste uttrykk

  • holde noen/noe stangen
    kontrollere noen eller noen;
    holde noen eller noe i sjakk

sjalte

verb

Opphav

fra tysk egentlig ‘stake (skip)'

Betydning og bruk

Eksempel
  • sjalte inn

Faste uttrykk

  • sjalte over
    skifte over (til noe annet)
  • sjalte ut
    sortere bort;
    skyve ut;
    vrake

stavre

verb

Opphav

av stav og stake (1

Betydning og bruk

gå stivt og ustødig
Eksempel
  • stavre seg opp trappa;
  • stavre seg på beina

stave 1

verb

Opphav

av stav

Betydning og bruk

  1. bruke stav;
    Eksempel
    • stave seg over gulvet
  2. bruke skistaver for å komme seg framover;
    Eksempel
    • stave seg mot mål

stander

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. oppstående stang eller stake
  2. vertikalt borehull
  3. trekantet signalflagg

stakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr; beslektet med stake (1

Betydning og bruk

stor, såteformet haug av høy, løv eller lignende med en stake i midten
Eksempel
  • sette høy i stakk

stakitt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra italiensk av stecca ‘liten stokk’; samme opprinnelse som stake (1

Betydning og bruk

gjerde av loddrette lekter

kurvball, korgball

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk basketball; betydning 2 etter nederlandsk korfbal

Betydning og bruk

  1. lagspill med blandede lag der banen er delt inn i to soner, og målet er en kurv på en stake plassert midt i hver sone

Nynorskordboka 15 oppslagsord

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. setje opp stakar
    Døme
    • stake opp, ut vegen, kursenòg: gjere eit nybrotsarbeid
    • opne, reinse med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
      • stake opp ein kloakkleidning
  2. skuve fram (med stake)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparene staka seg over flatene
  3. gå stivt, tungt og seint;
    stave, stolpre (med stav)
    Døme
    • det var så vidt han staka seg over golvet

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sisteleddet i norrønt lýsistaki; eigenleg ‘noko stivt og fast’

Tyding og bruk

  1. lang, rett stong brukt til merke, reiskap og liknande;
    Døme
    • merkje ein veg med stakar;
    • skuve ut båten med ein stake
    • flytande sjømerke
      • innseglinga var merkt med stakar
  2. Døme
    • setje lyset i staken
  3. lang, mager person

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng; truleg av stinge

Tyding og bruk

  1. lang og heller grann lekam;
    Døme
    • fiske med sluk og stong
    • i idrett:
      • ikkje ha eit skot mellom stengenerett på mål
  2. Døme
    • ei stong er til vanleg seks alner lang

sjalte

sjalta

verb

Opphav

frå tysk eigenleg ‘stake (skip)'

Tyding og bruk

kople
Døme
  • sjalte inn førstegiret

Faste uttrykk

  • sjalte over
    skifte over (til noko anna)
  • sjalte ut
    sortere vekk;
    skyve ut;
    vrake

stavre

stavra

verb

Opphav

av stav og stake (1

Tyding og bruk

gå stivt og ustøtt
Døme
  • stavre seg opp trappa;
  • stavre seg på føtene

stave 1

stava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av stav

Tyding og bruk

  1. bruke stav;
    Døme
    • stave seg over golvet
  2. bruke skistavar for å kome seg framover;
    Døme
    • stave seg mot mål
  3. syne tydelege linjer eller striper
    Døme
    • det stavar i vatnet

einstaka

adjektiv

Opphav

norrønt einstaka; av ein (2 og stake (1

Tyding og bruk

som er for seg sjølv;
Døme
  • eit einstaka tilfelle

ræl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hræll ‘pinne til å greie trådane i veven’

Tyding og bruk

stikke (1, 1), stong (til å stake opp røyr)

oppstaka

adjektiv

Opphav

av opp og stake (2

Tyding og bruk

  1. som er merkt opp eller stukke opp
    Døme
    • følgje dei oppstaka vegane
  2. i overført tyding: val eller retning som er gjeve på førehand
    Døme
    • elevane fekk gjere fleire eigne val i den oppstaka skulegangen
  3. som er opna opp med bøyeleg stong eller liknande
    Døme
    • eit oppstaka kloakkrøyr

stokkete

adjektiv

Opphav

norrønt stǫkkóttr; samanheng med stake (1

Tyding og bruk

stutt(varig)
Døme
  • ei stokkete stund