Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

stabel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk stapel i betydning 1 og 2, betydning 3 fra dansk stabel; samme opprinnelse som norrønt stǫpull ‘tårn’, jamfør støpul

Betydning og bruk

  1. lagvis ordnet haug eller bunke
    Eksempel
    • en stabel med aviser;
    • stabler med tallerkener
  2. underlag som et fartøy hviler på mens det bygges;
  3. tapp i hengsel

Faste uttrykk

  • gå av stabelen
    • bli sjøsatt
    • finne sted
      • prisseremonien gikk av stabelen i januar

stable

verb

Opphav

av stabel

Betydning og bruk

legge opp (like ting) i en ordnet haug;
legge i stabel (1);
Eksempel
  • stable murstein;
  • veden var stablet opp i skjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable en ny regjering på beina;
    • de stablet et fotballag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsomt
    • jeg stablet meg til slutt opp i oppreist stilling;
    • han klarte ikke stable seg på beina

lunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnr

Betydning og bruk

  1. rund stokk til underlag for noe som skal slepes eller flyttes fram
    Eksempel
    • sette båten opp på lunnene
  2. stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
  3. stang til å løfte tømmer med;
  4. stokk som er underlag i gulv og bærer plankene;

Faste uttrykk

  • med lut og lunner
    med alt som hører til eiendommen;
    med lut og lunnende
    • gården er solgt med lut og lunner

bunke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bunki ‘skipslast’

Betydning og bruk

stabel (1) av papirer, bøker eller lignende
Eksempel
  • en bunke med gamle aviser;
  • mindre viktige saker blir lagt nederst i bunken

Faste uttrykk

  • snu bunken
    gjøre det samme som en har gjort før;
    begynne forfra igjen
    • lærere som snur bunken;
    • politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor

vedstabel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • høye vedstabler ved hytteveggen

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; beslektet med var (3

Betydning og bruk

  1. oppreist stein eller stabel med steiner som merker av en fjelltopp, sti eller lignende
    Eksempel
    • følge vardene langs stien

tømmerlunne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

stabel av tømmer;

stapel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som stabel og støpul

Betydning og bruk

stål 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stál

Betydning og bruk

  1. stabel, tett lag;
  2. rom til høy eller korn;
    Eksempel
    • stålet var tomt

strø 1

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med strø (2

Betydning og bruk

underlag for eller mellomlag i en stabel av tømmer eller skurlast

Nynorskordboka 29 oppslagsord

stabel

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk stapel i tyding 1 og 2, tyding 3 frå dansk stabel; opphavleg same opphav som norrønt stǫpull ‘tårn’

Tyding og bruk

  1. lagvis ordna haug eller bunke
    Døme
    • ein stabel med plankar;
    • stablar med bøker
  2. underlag som eit fartøy kviler på under bygging;
  3. tapp i ei hengsle

Faste uttrykk

  • gå av stabelen
    • bli sjøsett
    • gå føre seg, bli skipa til
      • festivalen går av stabelen første laurdag i juli

stable

stabla

verb

Opphav

av stabel

Tyding og bruk

leggje opp (like ting) i ein ordna haug;
leggje i stabel (1);
Døme
  • stable stolar;
  • dei stabla veden opp i vedskjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable ei ny regjering på beina;
    • dei stabla eit lag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsamt
    • eg stabla meg endeleg ut av senga;
    • han klarar knapt å stable seg på beina

lunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnr

Tyding og bruk

  1. rund stokk til underlag for noko som skal slepast eller flyttast fram
    Døme
    • setje båten opp på lunnane
  2. stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
  3. stong til å lyfte tømmer med;
  4. stokk som er underlag i golv og ber plankane;

Faste uttrykk

  • med lut og lunnar
    med alt som høyrer til eigedomen;
    med lut og lunnende
    • garden er seld med lut og lunnar

bunke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bunki ‘skipslast’

Tyding og bruk

stabel (1) av papir, bøker eller liknande
Døme
  • ein bunke med gamle blad

Faste uttrykk

  • snu bunken
    gjere det same som ein har gjort før;
    byrje frå byrjinga igjen
    • lærarar som snur bunken;
    • politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor

tøyrull

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein stabel med tøyrullar

vedstabel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • leggje opp høge vedstablar

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; samanheng med var (3

Tyding og bruk

  1. oppreist stein eller stabel med steinar som merkjer av ein fjelltopp, sti eller liknande
    Døme
    • følgje vardane innover vidda

tømmerlunne

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

stabel av tømmer;

stapel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som stabel og stopul

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein stapel bøker

taukveil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kveil med tau
Døme
  • ein stabel av taukveilar