Nynorskordboka
stable
stabla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stablaå stable | stablar | stabla | har stabla | stabl!stabla!stable! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stabla + substantiv | stabla + substantiv | den/det stabla + substantiv | stabla + substantiv | stablande |
Opphav
av stabelTyding og bruk
Døme
- stable stolar;
- dei stabla veden opp i vedskjulet
Faste uttrykk
- stable på beinafå i stand, ordne til
- stable ei ny regjering på beina;
- dei stabla eit lag på beina i ein fart
- stable segreise seg ustøtt og langsamt
- eg stabla meg endeleg ut av senga;
- han klarar knapt å stable seg på beina