Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

spikke

verb

Opphav

trolig av spika ‘kløyve, splintre’

Betydning og bruk

skjære (til) med kniv
Eksempel
  • spikke på en trepinne;
  • han spikket en seljefløyte

Faste uttrykk

  • spikke fliser
    pirke på uvesentlige detaljer;
    jamfør flisespikkeri
Artikkelside

hov 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófr

Betydning og bruk

tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos hovdyr
Eksempel
  • neshorn har også hover;
  • han havnet under hovene på hesten;
  • spikke hovene på en hest

Faste uttrykk

Artikkelside

spikke fliser

Betydning og bruk

pirke på uvesentlige detaljer;
jamfør flisespikkeri;
Se: spikke
Artikkelside

spikking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å spikke
Eksempel
  • spikking av trefigurer
Artikkelside

telgje

verb

Opphav

norrønt telgje

Betydning og bruk

hogge, forme til med øks;
skjære, spikke til
Eksempel
  • telgje et økseskaft
Artikkelside

flisespikking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å spikke fliser (1
  2. det å henge seg opp i og pirke på uvesentlige detaljer;
Artikkelside

spikk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av spikke

Betydning og bruk

avfall etter spikking
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

spikke 2

spikka

verb

Opphav

truleg av spike

Tyding og bruk

skjere (til) med kniv
Døme
  • spikke på ein trepinne;
  • dei spikka figurar i tre

Faste uttrykk

Artikkelside

spikke 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med spik

Tyding og bruk

Artikkelside

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

  1. fleirårig plante som har kraftige røter og meir eller mindre høg og kraftig stamme med greiner og kvister som ber blad, barnåler, kongler, nøtter, blomstrar eller frukter
    Døme
    • eit høgt og vakkert tre;
    • sitje i skuggen frå trea;
    • plante eit tre;
    • klatre opp i eit tre;
    • hengje i treet
  2. materiale av stammer, greiner eller røter frå tre (1, 1);
    Døme
    • kjøkeninnreiing i tre;
    • spikke ein figur av tre
  3. stykke eller reiskap (opphavleg) av tre (1, 2)
  4. noko som er forma som eit tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • midt på treet
    middels
    • resultatet var midt på treet
Artikkelside

hov 1, hóv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hófr

Tyding og bruk

tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos hovdyr
Døme
  • spikke hovane på ein hest;
  • neshorn har òg hovar;
  • hesten sparka henne med hoven

Faste uttrykk

Artikkelside

flis 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flís

Tyding og bruk

  1. lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noko, særleg av tre;
    Døme
    • spikke fliser;
    • få flis i fingeren;
    • tynn som ei flis
  2. i overført tyding: tynn person

Faste uttrykk

  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte
Artikkelside

spikke fliser

Tyding og bruk

pirke på uviktige detaljar;
jamfør flisespikkeri;
Sjå: spikke
Artikkelside

spikking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • spikking av trefigurar
Artikkelside

kaure 2

kaura

verb

Opphav

av kaure (1

Tyding og bruk

  1. skjere spon, spikke fliser til kveike
    Døme
    • kaure av veden
  2. Døme
    • mosen kaurar seg;
    • det kaurar på vassyta
Artikkelside

smakle

smakla

verb

Opphav

eigenleg ‘stryke, gni’

Tyding og bruk

spikke med kniv
Artikkelside

smie 3

smia

verb

Opphav

same opphav som smi

Tyding og bruk

lage, skjere til, spikke med kniv
Døme
  • smie eit økseskaft
Artikkelside
Side 1 av 2