Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

spikke

verb

Opphav

trolig av spika ‘kløyve, splintre’

Betydning og bruk

skjære (til) med kniv
Eksempel
  • spikke på en trepinne;
  • han spikket en seljefløyte

Faste uttrykk

  • spikke fliser
    pirke på uvesentlige detaljer;
    jamfør flisespikkeri

telgje

verb

Opphav

norrønt telgje

Betydning og bruk

hogge, spikke eller forme til noe med øks eller kniv
Eksempel
  • telgje et økseskaft;
  • hun telgjet til lekesoldater;
  • telgje med øks

telging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det hogge, spikke eller skjære til noe med øks eller kniv;
det å telgje

hov 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófr

Betydning og bruk

tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos hovdyr
Eksempel
  • neshorn har også hover;
  • han havnet under hovene på hesten;
  • spikke hovene på en hest

Faste uttrykk

spikke fliser

Betydning og bruk

pirke på uvesentlige detaljer;
jamfør flisespikkeri;
Se: spikke

spikking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å spikke
Eksempel
  • spikking av trefigurer

flisespikking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å spikke fliser (1
  2. det å henge seg opp i og pirke på uvesentlige detaljer;

spikk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av spikke

Betydning og bruk

avfall etter spikking

Nynorskordboka 14 oppslagsord

spikke 2

spikka

verb

Opphav

truleg av spike

Tyding og bruk

skjere (til) med kniv
Døme
  • spikke på ein trepinne;
  • dei spikka figurar i tre

Faste uttrykk

spikke 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med spik

Tyding og bruk

telging

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å telgje;
det å hogge, skjere eller spikke til noko med øks eller kniv

telgje, telge

telgja, telga

verb

Opphav

norrønt telgja

Tyding og bruk

hogge, spikke eller forme til noko med øks eller kniv
Døme
  • ho telgde til økseskaft;
  • telgje til med kniv;
  • telgje spekekjøt

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

  1. fleirårig plante som har kraftige røter og meir eller mindre høg og kraftig stamme med greiner og kvister som ber blad, barnåler, kongler, nøtter, blomstrar eller frukter
    Døme
    • eit høgt og vakkert tre;
    • sitje i skuggen frå trea;
    • plante eit tre;
    • klatre opp i eit tre;
    • hengje i treet
  2. materiale av stammer, greiner eller røter frå tre (1, 1);
    Døme
    • kjøkeninnreiing i tre;
    • spikke ein figur av tre
  3. stykke eller reiskap (opphavleg) av tre (1, 2)
  4. noko som er forma som eit tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • midt på treet
    middels
    • resultatet var midt på treet

hov 1, hóv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hófr

Tyding og bruk

tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos hovdyr
Døme
  • spikke hovane på ein hest;
  • neshorn har òg hovar;
  • hesten sparka henne med hoven

Faste uttrykk

flis 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flís

Tyding og bruk

  1. lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noko, særleg av tre;
    Døme
    • spikke fliser;
    • få flis i fingeren;
    • tynn som ei flis
  2. i overført tyding: tynn person

Faste uttrykk

  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte

spikke fliser

Tyding og bruk

pirke på uviktige detaljar;
jamfør flisespikkeri;
Sjå: spikke

spikking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • spikking av trefigurar

kaure 2

kaura

verb

Opphav

av kaure (1

Tyding og bruk

  1. skjere spon, spikke fliser til kveike
    Døme
    • kaure av veden
  2. Døme
    • mosen kaurar seg;
    • det kaurar på vassyta