Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 317 oppslagsord

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár

Betydning og bruk

brukt som flertall til liten:
Eksempel
- små avlinger;
- rive noe i små biter;
- små barn lekte i sandkassa;
- skoleklassene var små;
- små gaver;
- ha små tanker om en
- smålig
  store menn kan være små i mange ting
- dårlig, skral
  leve i små kår;
  små utsikter til bedring;
  det er smått med bær i år;
  se smått ut
motsatt stor;
brukt kollektivt
Eksempel
- poteten er små i år;
- små sild;
- smått korn
som substantiv:
Eksempel
- kona skal ha små – barn;
- store og små er velkommen – voksne og barn;
- de små i samfunnet – de uten innflytelse;
- drive i det små – i liten målestokk
som adverb: i liten grad
Eksempel
- det regnet så smått;
- jeg begynte så smått å bli redd;
- smått om senn – litt etter litt ; se senn;
- det gikk smått framover

Faste uttrykk

de små timer
timene etter midnatt
i smått
i små porsjoner
med smått og stort
alt i alt, med barn og voksne

Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (

Betydning og bruk

som ikke er stor;
som har ubetydelig størrelse;
under middels høy;
jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
Eksempel
- et lite hus;
- få en liten porsjon;
- være liten av vekst;
- en bitte liten hund;
- genseren er for liten
svært ung;
mindreårig
Eksempel
- da hun var lita;
- hun har et lite barn;
- han er for liten til å få være med;
- stakkars liten!
- brukt som substantiv:
  underholdning for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Eksempel
- hun skal ha en liten
som dekker et lite område
Eksempel
- bo i en liten by;
- et lite sted
om tid: kortvarig, knapp
Eksempel
- en liten stund;
- en liten pause;
- en liten time;
- ha liten tid
betydningsløs, uviktig
Eksempel
- en liten feil;
- det spiller liten rolle hva du gjør;
- vise liten interesse for noe;
- en liten nedgang;
- ha et lite håp;
- benytte seg i liten grad av eksperter
som omfatter få enheter, personer eller lignende;
fåtallig
Eksempel
- en liten gruppe

Faste uttrykk

føle/kjenne seg liten
oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
gjøre seg liten
vise seg smålig;
nedverdige seg

Artikkelside

fuglekasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utendørs kasse som (små) fugler kan ha reir i

Artikkelside

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

fra fransk; av latin resurgere ‘stige opp igjen’

Betydning og bruk

mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
Eksempel
- forvalte ressursene fornuftig;
- kommuner med små økonomiske ressurser;
- vi har store ressurser i vannkraften og oljen;
- kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
- - naturressurs
i flertall: krefter, evner, energi;
jamfør ressursperson
Eksempel
- det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø

Faste uttrykk

fornybare ressurser
naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt

Artikkelside

ravioli

substantiv hankjønn

Uttale

raviåˊli

Opphav

fra italiensk, av rava ‘roe’

Betydning og bruk

rett av små puter av pasta (2) fylt med for eksempel kjøttfarse

Artikkelside

rødåte, raudåte

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

rødfarget hoppekreps som særlig fiskeyngel og små fisk lever av;

Calanus finmarchicus

Artikkelside

pukkstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein som er knust i små stykker

Eksempel

de la pukkstein rundt utløpet av røret

Artikkelside

putre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

koke lett;
småkoke
Eksempel
- kjelen med suppe putret på ovnen
- brukt som adjektiv:
  en putrende gryte
gi fra seg små lyder;
tøffe
Eksempel
- motoren putret og gikk
- brukt som adjektiv:
  lyden av putrende mopeder

Artikkelside

ribosom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

små komplekser av protein og RNA som produserer proteiner i celler

Artikkelside

riesling

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsling

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

druesort med små, gyllengule druer
hvitvin framstilt av riesling (1)

Artikkelside

Nynorskordboka 352 oppslagsord

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár

Tyding og bruk

som fleirtal av liten: med liten storleik eller lite omfang
Døme
- små avlingar;
- rive noko i små bitar;
- små barn leikte i sandkassa;
- ha små gåver – ha små evner;
- ha små tankar om nokon, seg sjølv;
- byen stilna av mot dei små timane – timane etter midnatt
- småleg
  store menn kan vere små i mange ting
- dårleg, skral
  leve i små kår;
  små voner til betring;
  det er smått med bær i år;
  sjå smått ut
kollektivt: ikkje stor
Døme
- poteta er små i år;
- små sild;
- smått korn;
- smått regn
som substantiv: noko som er lite
Døme
- kona skal ha små(tt) – skal ha barn;
- store og små – vaksne og barn;
- dei små i samfunnet – dei som ikkje har innverknad el. makt;
- drive i det små – drive i liten målestokk
som adverb: i liten mon
Døme
- det regna så smått;
- byrje så smått å bli redd;
- det gjekk smått framover

Faste uttrykk

med stort og smått
alt i alt, med barn og vaksne
vi var tolv med stort og smått
selje ut i smått
i små porsjonar el. einskildvis
smått om senn
litt etter litt

Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (

Tyding og bruk

som ikkje er stor;
med avgrensa storleik;
under middels høg;
jamfør litle, mindre, minst, små og vesle (1
Døme
- eit lite hus;
- ein liten porsjon;
- vere liten av vekst;
- ho er bitte lita
svært ung;
mindreårig
Døme
- da ho var lita;
- han har eit lite barn;
- ho er for lita til å gå aleine;
- stakkars liten!
- brukt som substantiv:
  aktivitetar for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Døme
- ho skal ha ein liten
som dekkjer eit lite område
Døme
- eit lite land;
- ein triveleg liten by;
- ha liten plass
om tid: kortvarig, snau
Døme
- ei lita stund;
- ein liten pause;
- ein liten time;
- ha lita tid;
- ein liten augeblink;
- ta ein liten tur
som er utan vekt eller verdi
Døme
- ein liten feil;
- ein liten detalj;
- det spelar lita rolle kva du gjer;
- vise lita interesse;
- i liten grad
som femner om få einingar, personar eller liknande;
fåtalig
Døme
- ei lita gruppe

Faste uttrykk

gjere seg liten
vise seg småleg;
nedverdige seg
kjenne seg liten
oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

Artikkelside

raudåte

substantiv hokjønn

raudåt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

raudfarga hoppekreps som særleg fiskeyngel og små fisk lever av;

Calanus finmarchicus

Artikkelside

ravioli

substantiv hankjønn

Uttale

raviåˊli

Opphav

frå italiensk, av rava ‘nepe’

Tyding og bruk

rett av små puter av pasta (2) fylte med til dømes kjøtfarse

Artikkelside

pukkstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein som er knust til små stykke

Døme

dei la pukkstein og grus på vegen

Artikkelside

provinsby

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(små)by utanfor hovudstaden;

by som ligg i utkanten;

jamfør provins (2)

Artikkelside

putre

putra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

koke lett;
småkoke
Døme
- grauten putrar i gryta
- brukt som adjektiv:
  røre i den putrande gryta
gje frå seg små lydar;
tøffe
Døme
- motoren putra og gjekk
- brukt som adjektiv:
  putrande slag frå motoren
kviskre, mulle (for seg sjølv)