Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 418 oppslagsord

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; flertall av liten

Betydning og bruk

med liten størrelse eller lite omfang
Eksempel
- rive noe i små biter;
- små avlinger;
- små kommuner;
- små barn lekte i sandkassa;
- små marginer
smålig, gjerrig
Eksempel
- store menn kan være små i mange ting
dårlig, skral
Eksempel
- leve i små kår;
- små utsikter til bedring;
- det er smått med bær i år;
- ha små tanker om noen
brukt som substantiv: barn
Eksempel
- store og små er velkomne
brukt som substantiv: folk med lav sosial posisjon
Eksempel
- de små i samfunnet
brukt som adverb: i liten grad
Eksempel
- det gikk smått framover

Faste uttrykk

de små timer
timene etter midnatt
dansen varte ut i de små timer;
de festet inn i de små timer
i det små
i liten målestokk
begynne i det små
i smått
i små porsjoner eller mengder
kjøpe i smått;
selge mel i smått
i stort og smått
i alt
være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
med stort og smått
alt i alt, med barn og voksne
han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
smått om senn
litt etter litt
smått om senn følte jeg meg bedre
så smått
til en viss grad
det regnet så smått;
jeg begynte så smått å bli redd

Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (

Betydning og bruk

som ikke er stor;
som har ubetydelig størrelse;
under middels høy;
jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
Eksempel
- et lite hus;
- få en liten porsjon;
- være liten av vekst;
- en bitte liten hund;
- genseren er for liten
svært ung;
mindreårig
Eksempel
- da hun var lita;
- hun har et lite barn;
- han er for liten til å få være med;
- stakkars liten!
- brukt som substantiv:
  underholdning for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Eksempel
- hun skal ha en liten
som dekker et lite område
Eksempel
- bo i en liten by;
- et lite sted
om tid: kortvarig, knapp
Eksempel
- en liten stund;
- en liten pause;
- en liten time;
- ha liten tid
betydningsløs, uviktig
Eksempel
- en liten feil;
- det spiller liten rolle hva du gjør;
- vise liten interesse for noe;
- en liten nedgang;
- ha et lite håp;
- benytte seg i liten grad av eksperter
som omfatter få enheter, personer eller lignende;
fåtallig
Eksempel
- en liten gruppe

Faste uttrykk

føle/kjenne seg liten
oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
hun kjente seg liten i selskap med andre;
ingen grunn til å føle seg liten lenger
gjøre seg liten
vise seg smålig;
nedverdige seg

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

utpensle

verb

Betydning og bruk

male med små, nøyaktige penselstrøk
i overført betydning: beskrive detaljert og inngående

Artikkelside

kapitel

substantiv hankjønn

Uttale

kapite´l

Opphav

samme opprinnelse som kapitel

Betydning og bruk

type bokstav (1) med form som blokkskrift (2), men samme høyde som de små

Artikkelside

utfall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rask bevegelse mot;
plutselig angrep (1)
Eksempel
- fekteren gjorde noen små utfall;
- troppen gjør et nytt utfall
i overført betydning: skarp kritikk
Eksempel
- han kom med stadige utfall mot sine politiske motstandere gjennom avisene
resultat av noe;
utgang, slutt
Eksempel
- avvente utfallet av valget;
- saken fikk et lykkelig utfall
i styrketrening: styrkeøvelse der en setter det ene beinet langt foran det andre og bøyer seg ned slik at en har rett vinkel i begge knærne

Artikkelside

småskåren, småskåret

adjektiv

Betydning og bruk

skåren i små stykker
Eksempel
- småskåret kjøtt
smålig (1)
Eksempel
- småskåren kritikk

Artikkelside

smårutete, smårutet

adjektiv

Betydning og bruk

med små ruter (1
Eksempel
- en smårutete duk
oppdelt i ruter (1
Eksempel
- en spisestue med smårutete vinduer

Artikkelside

smålyve, småjuge, småljuge, smålyge

verb

Betydning og bruk

lyve i det små

Eksempel

han overdriver og smålyver

Artikkelside

småpussig

adjektiv

Betydning og bruk

litt rar;

jamfør små- (2)

Artikkelside

Nynorskordboka 424 oppslagsord

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; fleirtal av liten

Tyding og bruk

med liten storleik eller lite omfang
Døme
- rive noko i små bitar;
- små avlingar;
- små kommunar;
- små barn leikte i sandkassa;
- små marginar
småleg, gjerrig
Døme
- store menn kan vere små i mange ting
dårleg, skral
Døme
- leve i små kår;
- små voner til betring;
- det er smått med bær i år;
- ha små tankar om nokon
brukt som substantiv: barn
Døme
- store og små er velkomne
brukt som substantv: folk med låg sosial posisjon
Døme
- dei små i samfunnet
brukt som adverb: i liten mon
Døme
- det gjekk smått framover

Faste uttrykk

dei små timane
timane etter midnatt
byen stilna av mot dei små timane
i det små
i liten målestokk
drive i det små
i smått
i små porsjonar eller mengder
kjøpe i smått;
selje ut i smått
i stort og smått
i alt
eit samarbeid i stort og smått
med stort og smått
alt i alt, med barn og vaksne
vi var tolv med stort og smått
smått om senn
litt etter litt
smått om senn skjer det ei endring
så smått
i liten mon
det regna så smått;
byrje så smått å bli redd

Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (

Tyding og bruk

som ikkje er stor;
med avgrensa storleik;
under middels høg;
jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
Døme
- eit lite hus;
- ein liten porsjon;
- vere liten av vekst;
- ho er bitte lita
svært ung;
mindreårig
Døme
- da ho var lita;
- han har eit lite barn;
- ho er for lita til å gå aleine;
- stakkars liten!
- brukt som substantiv:
  aktivitetar for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Døme
- ho skal ha ein liten
som dekkjer eit lite område
Døme
- eit lite land;
- ein triveleg liten by;
- ha liten plass
om tid: kortvarig, snau
Døme
- ei lita stund;
- ein liten pause;
- ein liten time;
- ha lita tid;
- ein liten augeblink;
- ta ein liten tur
som er utan vekt eller verdi
Døme
- ein liten feil;
- ein liten detalj;
- det spelar lita rolle kva du gjer;
- vise lita interesse;
- i liten grad
som femner om få einingar, personar eller liknande;
fåtalig
Døme
- ei lita gruppe

Faste uttrykk

gjere seg liten
vise seg småleg;
nedverdige seg
kjenne seg liten
oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

Artikkelside

klyngje 1, klynge 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør klyngje (

Tyding og bruk

gruppe med personar eller anna som oppheld seg nær kvarandre
Døme
- folk stod i små klyngjer;
- samle seg i klyngjer
gruppe med liknande verksemder som samarbeider
Døme
- ei klyngje for kreftforsking
gruppe med sjukdomstilfelle frå same smittekjelde
Døme
- utbrotet består av fleire klyngjer

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær;
motsett liten (1);
jamfør større, størst
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk;
- ein stor familie;
- eit stort smil
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- gjere nokon ei stor teneste;
- ikkje ete stort
- brukt som adverb
  han gledde seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noko;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
- eit stort beløp;
- huset er 104 m² stort
vesentleg (1), viktig
Døme
- eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
- det store spørsmålet er …;
- dra opp dei store linjene;
- i store drag;
- ei stor glede
høg (1, 3)
Døme
- ha store tankar om nokon eller noko
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Døme
- bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
- ho har vorte ein stor forskar;
- ein stor idrettsutøvar
- brukt som substantiv
  det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
- du er ein stor tosk;
- han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
- ikkje vere stort van;
- halde ein stor middag
full, heil;
fullstendig
Døme
- den store kjærleiken;
- det store tomrommet
ikkje småleg (1)
Døme
- vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
Døme
- du store Gud!
- du store verda!
- du store min!

Faste uttrykk

gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen

Artikkelside

bymøbel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møbel laga i ein by og i finare tresortar og utføring;
til skilnad frå bondemøbel
Døme
- han samla på bondeantikvitetar og ikkje bymøblar
møbel laga for plassering i gate, torg eller park
Døme
- ei gate for fotgjengarar, med små parkanlegg og bymøblar

Artikkelside

utfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rask rørsle mot;
plutseleg åtak (1)
Døme
- fektaren gjorde små utfall;
- oksen gjorde eit utfall mot turgåarane
i overført tyding: skarp kritikk
Døme
- kome med harde utfall mot styresmaktene
resultat av noko;
utgang, slutt
Døme
- utfallet av valet;
- krisa fekk eit lykkeleg utfall
i styrkjetrening: styrkeøving der ein set det eine beinet langt framfor det andre og bøyer seg ned slik at ein har rett vinkel i begge kne
utløp (2), os;
jamfør utfallsos