Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

sladder

substantiv hankjønn

Opphav

av sladre

Betydning og bruk

  1. upålitelig snakk og rykter om andre;
    nedsettende omtale;
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • sladderen var direkte ondsinnet
  2. vennskapelig og uforpliktende prat (1) uten noe særlig tema

sladde 1

verb

Opphav

fra svensk; samme opprinnelse som slodde (2

Betydning og bruk

gli til side;
Eksempel
  • bilen sladdet på isen

sladde 2

verb

Opphav

fra svensk; jamfør sladd (2

Betydning og bruk

sette inn svarte remser eller lignende på film, bilde eller i tekst for å skjule noe som er sensurert
Eksempel
  • de sladdet sexscenene i filmen
  • brukt som adjektiv:
    • sladdede ansikter

sladd 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; trolig samme opprinnelse som sladde (1

Betydning og bruk

det å skli;
Eksempel
  • få sladd på bilen i en sving;
  • en farlig sladd på hålka

sladd 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

svart remse på film, bilde eller tekst over noe som er sensurert bort
Eksempel
  • bildene hadde en svart sladd over ansiktet til den mistenkte

folkemunn, folkemunne

substantiv hankjønn

Opphav

gammel dativ i etterleddet av munn

Faste uttrykk

  • på folkemunne
    1. i folks sladder
      • havne på folkemunne
    2. i vanlig omtale
      • på folkemunne kalles Åkrehamn ‘Åkra’

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • de for sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare;
    • ungene farer fra dør til dør og selger lodd
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
    1. gå seg bort
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare

baktalelse

substantiv hankjønn

baktaling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

snakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk snack

Betydning og bruk

  1. det å snakke;
    prat, samtale
    Eksempel
    • gi seg i snakk med noen;
    • komme i snakk med noen;
    • oppholde noen med snakk
  2. rykte, sladder
    Eksempel
    • snakket går om dem på bygda
  3. tøv, tøys
    Eksempel
    • hva er det for snakk?

Faste uttrykk

  • være snakk om
    dreie seg om;
    være tale om
    • det er ikke snakk om å gjøre endringer

tredjehånds

adjektiv

Betydning og bruk

som stammer fra en tredjepart (2;
som har gått via to mellomledd
Eksempel
  • sladder og tredjehånds opplysninger

Nynorskordboka 23 oppslagsord

sladder

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av sladre

Tyding og bruk

  1. upåliteleg snakk og rykte om andre;
    nedsetjande omtale av andre;
    Døme
    • fare med sladder;
    • har du høyrt sladderen om naboen?
  2. venskapeleg og uforpliktande prat (1) utan noko særskild tema

snakk

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av lågtysk snack

Tyding og bruk

  1. det å snakke;
    prat, samtale
    Døme
    • gje seg i snakk med nokon;
    • kome i snakk med nokon;
    • ikkje vilje høyre snakk om betaling
  2. rykte, sladder
    Døme
    • fare med laust snakk
  3. tøv, tøys
    Døme
    • kom ikkje her med snakk

Faste uttrykk

  • vere snakk om
    dreie seg om;
    vere tale om
    • det er ikkje snakk om ei alvorleg ulukke

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: fara

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
    1. gå seg bort
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette

tredjehands

adjektiv

Tyding og bruk

som stammar frå ein tredjepart (2;
som har gått via to mellomledd
Døme
  • dette er berre sladder og tredjehands informasjon

gasse seg

Tyding og bruk

godgjere seg;
godte seg;
fråtse;
Sjå: gasse
Døme
  • gasse seg med mat;
  • gasse seg i sladder

sensasjonsstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppsiktsvekkjande stoff i media
Døme
  • avisa inneheld mykje sladder, skandalar og anna sensasjonsstoff

gasse 2

gassa

verb

Faste uttrykk

  • gasse seg
    godgjere seg;
    godte seg;
    fråtse
    • gasse seg med mat;
    • gasse seg i sladder

rykte

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘rop’

Tyding og bruk

  1. ubekrefta nyhende, ofte sensasjonelle og negative, som går frå munn til munn;
    Døme
    • dette er berre lause rykte;
    • har du høyrt rykta om han?
  2. Døme
    • ha eit dårleg rykte;
    • selskapet hadde eit godt rykte blant folk flest

Faste uttrykk

  • namn og rykte
    dom eller meining om nokon eller noko;
    omdøme (1)
    • dette har skadd mitt gode namn og rykte;
    • saka øydela hans politiske namn og rykte;
    • namnet og ryktet hans er nok til å få motstandarane til å skjelve
  • vere betre enn ryktet sitt
    vere betre enn det som blir sagt om ein

frå 1, ifrå

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; same opphav som fram

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje utgangspunkt ved stad eller rom;
    med utgangspunkt i
    Døme
    • reise frå Bodø;
    • trafikken frå fjellet;
    • kome frå jobb;
    • samle seg frå alle kantar;
    • frå kontoret ser eg heile byen
    • brukt som adverb
      • sparke frå;
      • båten driv frå
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
    Døme
    • frå Lindesnes til Nordkapp;
    • frå ende til annan;
    • frå topp til tå;
    • frå hand til munn;
    • 20 m frå huset;
    • prisar frå 10 kr og oppover;
    • frå dei eldste til dei yngste
  3. ved utgangspunktet for tid
    Døme
    • frå 1. mai til 1. juli;
    • frå gammalt av;
    • frå da av tok eg heller bussen enn å gå;
    • frå først til sist;
    • frå først av var det slik;
    • frå æve til æve
  4. ved utvikling, endring
    Døme
    • vekse frå gut til mann;
    • frå det kjende til det ukjende
  5. med opphav, årsak, grunnlag eller kjelde i
    Døme
    • vere frå landet;
    • stamme frå apane;
    • funn frå Egypt;
    • boka hennar frå 1959;
    • snøen frå i fjor;
    • helse frå nokon;
    • ordre frå høgaste hald;
    • arve frå ein onkel;
    • få hjelp frå vener;
    • høyre sladder frå nokon;
    • blø frå såret;
    • snakke frå levra;
    • fritt omsett frå tysk
    • brukt som adverb
      • ein kan lure kvar dette kjem frå
  6. med fjerning, åtskiljing, skilje eller avstand i høve til
    Døme
    • reise frå gard og grunn;
    • han reiste seg frå stolen;
    • rømme frå fengselet;
    • vere borte frå arbeidet;
    • setje frå seg nøklane;
    • bordet står noko frå veggen;
    • halde nokon frå å gjere noko;
    • ta ei klokke frå kvarandre;
    • vere skild frå nokon;
    • seie frå seg retten;
    • kople av frå maset;
    • sovne frå lyset
    • brukt som adverb
      • dei skadelidne må melde frå;
      • denne summen skal du trekkje frå

Faste uttrykk

  • falle frå
    1. døy
    2. forlate, svikte;
      slutte
  • frå eller til
    utan stor skilnad i den eine eller andre retninga
    • vi kan ikkje gjere stort frå eller til
  • frå seg
    ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
    • dei vart frå seg av sinne
  • frå tid til anna
    somtid, av og til
    • slike ting skjer frå tid til anna
  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • frå … til …
    brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna
    • utstillinga er open frå laurdag til måndag;
    • isen er frå ti til tjue cm tjukk
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • til og frå
    fram og tilbake
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
  • til å kome frå
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
    • det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
  • vekse frå
    bli for stor for
    • slikt hadde dei vakse frå

folkemunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

munnleg tradisjon
Døme
  • visa lever enno på folkemunn

Faste uttrykk

  • på folkemunne
    1. i folk sitt slarv (2, 2), sladder (1)
      • kome på folkemunne
    2. i vanleg omtale
      • stadnamna lever på folkemunne;
      • på folkemunne blir ho kalla ‘Maggen’