Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

skryt

substantiv intetkjønn

Opphav

av skryte

Betydning og bruk

overdreven ros;
Eksempel
  • skryt for noe;
  • det var bare løgn og skryt

skryte

verb

Opphav

av lavtysk schruten ‘snorke, puste’

Betydning og bruk

  1. framheve eller rose, særlig på en overdrevet måte;
    Eksempel
    • skryte av maten;
    • han skryter av rikdommen sin;
    • hun skrøt hemningsløst i sosiale medier
    • brukt som adjektiv:
      • prate på en skrytende måte
  2. om esel: lage høy, skrikende lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (noen) sterkt (og ufortjent)
    • hun skryter opp kollegaene sine
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • en konsertarena som artistene skryter opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noe fordelaktig om seg selv
    • selskapet skryter på seg gode resultater

uhemmet, uhemma

adjektiv

Betydning og bruk

ikke bundet eller hemmet;
Eksempel
  • uhemmet skryt;
  • uhemmet drikking
  • brukt som adverb:
    • le uhemmet;
    • skryte uhemmet av noe

skrømte

verb

Opphav

beslektet med norrønt skrum ‘skravl, skryt’

Betydning og bruk

gå igjen;

sjarlataneri

substantiv intetkjønn

Opphav

av sjarlatan og -eri

Betydning og bruk

bedragersk handlemåte;
humbug, skryt

pral

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘prakt, larm’

Betydning og bruk

skryt, brauting

kyt

substantiv intetkjønn

Opphav

av kyte

Betydning og bruk

stortalenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skryt, det å braute, brauting

kvalmende

adjektiv

Betydning og bruk

som gjør en kvalm
Eksempel
  • en motbydelig, kvalmende lukt;
  • få en kvalmende følelse;
  • kvalmende skryt

symptom

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘tilfelle’

Betydning og bruk

kjennetegn, særlig på sykdom
Eksempel
  • ha, vise typiske symptomer på skarlagensfeber;
  • skryt er ofte et symptom på usikkerhet

Nynorskordboka 21 oppslagsord

skryt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skryte

Tyding og bruk

overdriven ros;
Døme
  • få skryt for noko

skryte

skryta

verb

Opphav

av lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. framheve eller rose, særleg på ein overdreven måte;
    Døme
    • skryte av rikdomen sin;
    • ho skryter av kollegaene sine;
    • han skrytte for å erte henne
    • brukt som adjektiv:
      • skrytande avisoppslag
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)
    • han skrytte opp seg sjølv
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • fiskekakene vart skrytte opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noko fordelaktig om seg sjølv
    • dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha

øydsle 2

øydsla

verb

Opphav

truleg av øydsle (1

Tyding og bruk

  1. bruke meir enn nødvendig;
    Døme
    • ho øydsla bort alt ho eigde
  2. gje rikeleg;
    strø rundt seg
    Døme
    • øydsle med lovord og skryt

skrøyt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skrøyte

Tyding og bruk

overdriven ros;

skrømte

skrømta

verb

Opphav

samanheng med norrønt skrum ‘skravl, skryt’

Tyding og bruk

  1. gå att;
  2. skape seg til

skrumle

skrumla

verb

Opphav

samanheng med norrønt skrum ‘skravl, skryt’

Tyding og bruk

  1. bråke, skramle så det gjev døyvde lydar
  2. bruke munn;

sjarlataneri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sjarlatan og -eri

Tyding og bruk

svikefull framferd;
humbug, skryt

bravade

substantiv hankjønn

Uttale

bravaˋde

Opphav

frå fransk ‘skryt, trass’, av brave ‘djerv’

Tyding og bruk

  1. brautande tale eller åtferd;
  2. ofte brukt ironisk: storverk, bragd
    Døme
    • gjere ein bravade

bramfri

adjektiv

Opphav

av bram

Tyding og bruk

  1. ikkje prega av blygsel;
    jamfør bramfull
    Døme
    • kome med bramfrie politiske utspel
    • brukt som adverb
      • bramfritt og utan atterhald sa han at han var den beste utøvaren
  2. fri for skryt;
    Døme
    • ei stille og bramfri kvinne

vellæte

substantiv inkjekjønn

Opphav

av læte (2)

Tyding og bruk

rosande omtale;
Døme
  • få mykje vellæte for arbeidet, tiltaket