Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

skrubbe 2

verb

Opphav

egentlig ‘bevege seg bortover noe ujevnt’, beslektet med eldre dansk skrub ‘ujevnhet’

Betydning og bruk

  1. skure, gni hardt
    Eksempel
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe en på ryggen;
    • skrubbe med beina – for å bremse en kjelke eller lignende
    • refleksivt:
      • skrubbe seg på kneet
Artikkelside

skrubbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flyndre med beinknuter i huden, Platichthys flesus
Artikkelside

skrubbsår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sår i huden som en har fått ved å skrubbe seg
Artikkelside

rubbe 2

verb

Uttale

røbˋbe

Opphav

av engelsk rub ‘skrubbe’

Betydning og bruk

gjøre skisåle ru
Eksempel
  • har du rubbet skiene?
  • brukt som adjektiv:
    • gå på rubbede ski
Artikkelside

rasping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av raspe (1)

Betydning og bruk

det å skrubbe eller skrape
Eksempel
  • rasping av gulrøtter
Artikkelside

skrubbekost

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grov kost (1 til å skrubbe gulv med
Artikkelside

skrubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skrubbe (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sulten som en skrubb
Artikkelside

skrubb 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å skrubbe (2, 1), skrubbing;
  3. skjell (for eksempel på sopp)
Artikkelside

raspe

verb

Betydning og bruk

  1. bruke rasp, rivjern eller lignende redskap;
    skrubbe, skrape
    • brukt som adjektiv:
      • raspede gulrøtter;
      • en raspende lyd
  2. nappe (til seg), rive
    Eksempel
    • kua rasper gress;
    • raspe løv;
    • raspe med seg noe
Artikkelside

rubbe 1

verb

Betydning og bruk

skrubbe, gni, skrape
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

skrubbe 2

skrubba

verb

Opphav

samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Tyding og bruk

  1. gni hardt, skure
    Døme
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe ein på ryggen
    • refleksivt:
      • skrubbe seg på kneet;
      • skrubbe med føtene for å bremse ein kjelke
  2. refse, skjenne på, tukte
Artikkelside

skrubbe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  2. flyndre med beinknutar i huda, vassflyndre;
    Platichthys flesus
  3. hodyr som et mykje utan å leggje på seg
Artikkelside

nygge, nyggje

nygga, nyggja

verb

Opphav

norrønt hnyggja

Tyding og bruk

  1. (skade ved å) støyte, skrubbe, gnage
    Døme
    • nygge borti noko(n);
    • nygge av tauet;
    • båten ligg og nygg (seg) mot steinane
  2. Døme
    • det nygg i snøret;
    • huset nogg i vindkasta
  3. Døme
    • eg nogg der eg stod;
    • nygge til
Artikkelside

hudrose

hudrosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør rose (4

Tyding og bruk

skrubbe huda av
Døme
  • eg datt og hudrosa meg
Artikkelside

hudflette

hudfletta

verb

Opphav

norrønt flétta ‘flå, flengje’; av flette (3

Tyding og bruk

  1. piske så huda går av;
  2. i overført tyding: kritisere hardt og nådelaust;
    Døme
    • ho hudflette og ærekrenkte professoren
  3. skrubbe huda av
    Døme
    • han datt og hudflette nasen sin
Artikkelside

klø

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt klæja

Tyding og bruk

  1. gni, skrubbe;
    Døme
    • klø nokon på ryggen;
    • klø hunden bak øyret;
    • klø seg til blods
  2. gje kløe
    Døme
    • såret klødde;
    • det klør i halsen;
    • strømpene klør

Faste uttrykk

  • klø etter
    ha sterk trong til;
    kleie etter
    • klø etter å leike
  • klø i fingrane etter
    vere oppsett på noko
    • klø i fingrane etter å byrje
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
Artikkelside

vassflyndre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

snage 2

snaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

stikke, skrubbe seg på eit snag (1)
Døme
  • snage seg
Artikkelside

raspe 2

raspa

verb

Tyding og bruk

  1. bruke rasp, rivjern eller liknande reiskap;
    skrubbe, skrape
    Døme
    • raspe poteter
    • brukt som adjektiv:
      • raspa gulrøter;
      • ein raspande lyd
  2. nappe (til seg), rive
    Døme
    • kua raspar gras;
    • raspe lauv;
    • raspe med seg noko
Artikkelside

tjåke

tjåka

verb

Opphav

jamfør norrønt þjákaðr ‘utmatta’

Tyding og bruk

  2. Døme
    • tjåke ut kleda sine
  3. arbeide keiveleg og utan at det monar stort
  4. ta opp att på ein trøyttande måte
Artikkelside
Side 1 av 3