Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

skriftlærd

adjektiv

Betydning og bruk

som har god kunnskap, særlig i hellige skrifter;

boklærd, belest, kunnskapsrik

Artikkelside

rabbi

substantiv hankjønn

Opphav

fra hebraisk ‘min mester’

Betydning og bruk

tittel og tiltale for rabbiner, jødisk skriftlærd

Eksempel

vær hilset, rabbi

Artikkelside

rabbiner

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av rabbi

Betydning og bruk

jødisk skriftlærd;

religiøst overhode i jødisk menighet

Artikkelside

mulla

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk ‘lærer, mester’

Betydning og bruk

islamsk ærestittel for skriftlærd person eller åndelig leder

Artikkelside

skriftklok

adjektiv

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

skriftlærd

adjektiv

Tyding og bruk

som har god kunnskap, særleg i religiøse skrifter;

boklærd, kunnskapsrik, lærd

Artikkelside

rabbinar, rabbin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av rabbi

Tyding og bruk

jødisk skriftlærd;

religiøst overhovud i synagoge

Artikkelside

rabbi

substantiv hankjønn

Opphav

frå hebraisk ‘min meister’

Tyding og bruk

tittel og tiltale til rabbinar, jødisk skriftlærd

Døme

ver helsa, rabbi!

Artikkelside

mulla

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk ‘lærar, meister’

Tyding og bruk

islamsk ærestittel for skriftlærd person eller åndeleg leiar

Artikkelside

skriftklok

adjektiv

Tyding og bruk

som har lese mykje;
boklærd
bibelkunnig, skriftlærd

Artikkelside