Bokmålsordboka
mulla
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mulla | mullaen | mullaer | mullaene |
Opphav
fra arabisk ‘lærer, mester’Betydning og bruk
islamsk ærestittel for skriftlærd person eller åndelig leder