Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

skipe 1

verb

Betydning og bruk

sende, transportere med skip

Faste uttrykk

  • skipe inn
    • importere (1)
      • matvarene skipes inn i store containerskip
    • bringe om bord eller laste inn i fartøy
  • skipe ut
    føre ut med skip;
    eksportere
Artikkelside

skipe 2

verb

Opphav

norrønt skipa

Betydning og bruk

ordne, lage i stand
Eksempel
  • skipe til et møte
Artikkelside

skipe ut

Betydning og bruk

utføre med skip, eksportere;
Se: skipe
Artikkelside

skipe inn

Betydning og bruk

bringe om bord i fartøy;
Se: skipe
Artikkelside

vinnskipelig

adjektiv

Opphav

fra dansk; beslektet med vinn og skipe (2

Betydning og bruk

foretaksom, driftig, flittig
Eksempel
  • vinnskipelige kjøpmenn
Artikkelside

innskiping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å skipe inn (2) last
Eksempel
  • innskiping av steinmasser
Artikkelside

utskiping

substantiv hunkjønn eller hankjønn

utskipning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å skipe ut last
Eksempel
  • finne en løsning for utskiping av tømmer
Artikkelside

utskipe

verb

Betydning og bruk

sende av gårde med skip;
Artikkelside

skipning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av skipe (1

Betydning og bruk

  1. skipstransport
    Eksempel
    • skipningene over Atlanteren har økt
  2. Eksempel
    • tre skipninger med fisk
Artikkelside

skipnad

substantiv hankjønn

Opphav

av skipe (2

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

skipe 1

skipa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av skip (2; kanskje same opphav som skipe (2

Tyding og bruk

frakte (1), sende med fartøy

Faste uttrykk

Artikkelside

skipe 2

skipa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skipa; samanheng med skifte (2

Tyding og bruk

få i stand;
bu, stelle til
Døme
  • skipe ein skule – (gjere opptaket til å) setje i gang ein skule

Faste uttrykk

  • skipe om
    endre
  • skipe til
    få i gang, arrangere
    • dei skipar til festivalen i sommar
Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje klart, logisk;
    • tenkje seg (til) resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje – grunde, gruble;
    • eg har tenkt og tenkt på det
  2. rette medvitet, tankeverksemda mot noko;
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
    • retten til å tenkje fritt;
    • tenkje bakover, framover i tida;
    • tenkje tilbake, tenkje på gamle dagar – minnast;
    • tenkje seg tilbake til fortida;
    • tenkje seg om;
    • tenkje gjennom saka
  3. (få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg;
    førestille seg, rekne som mogleg
    Døme
    • mistenkje;
    • ei tenkt verd;
    • gå ut frå ein tenkt situasjon;
    • eit tenkt tilfelle;
    • eg tenkjer det går bra;
    • nemnda tenkjer seg at styret blir delt;
    • dette hadde du aldri tenkt!
    • tenkte eg (meg) det ikkje! – var det ikkje det eg trudde;
    • eg tenkjer å bli ferdig snart;
    • ho kan tenkje seg (å ta) jobben
    • i uttrykk:
      • kan det tenkjast at du kjem likevel?
    • i presens partisipp i uttrykk:
      • vere tenkjande til – vere truande til
    • brukt til å framheve, streke under noko:
      • tenk at du har vorte så stor!
      • tenk om du datt ned?
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle (1)
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • kva tenkjer du på no?
  5. Døme
    • pengane var tenkte til bil
  6. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg

Faste uttrykk

  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • tenkjande menneske
    menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje på
    grunde over (noko), ha i tankane
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
Artikkelside

rettleie

rettleia

verb

Opphav

av leie (3

Tyding og bruk

leie på rett veg;
hjelpe til rettes med råd og opplysningar;
ordne, skipe høveleg til
Døme
  • rettleie nokon i bruk av symaskin;
  • rettleie nokon om vegen

Faste uttrykk

  • rettleiande pris
    pris som er sett av produsenten, men som ikkje er bindande for detaljisten
  • rettleie seg
    få sakene sine i orden;
    finne seg til rettes
Artikkelside

innrette

innretta

verb

Opphav

etter tysk einrichten

Tyding og bruk

lage i stand til eit visst føremål;
Døme
  • bilen er innretta med tanke på transport av funksjonshemma;
  • innrette undervisninga etter elevane

Faste uttrykk

  • innrette seg
    organisere tilhøve som har innverknad på tilværet;
    ordne seg, stelle seg
    • diskutere korleis ein skal innrette seg i framtida
  • innrette seg etter
    tilpasse seg
    • innrette seg etter reglane;
    • innrette seg etter andre
  • innrette seg på
    førebu seg på;
    gjere budd på
    • innrette seg på pensjonisttilværet
Artikkelside

etablere

etablera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin stabilire ‘gjere fast’

Tyding og bruk

starte, setje i gang;
Døme
  • etablere ei bedrift;
  • etablere kontakt;
  • etablere eit nytt tilbod for ungdomane i bygda

Faste uttrykk

  • etablere seg
    • stifte familie, få seg fast jobb, bustad og liknande;
      få ein trygg og stabil posisjon
      • dei etablerte seg seint i livet;
      • etablere seg i eit nytt område
    • starte verksemd
Artikkelside

danne 1

danna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av dan

Tyding og bruk

  1. få noko til å oppstå;
    Døme
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • vi treng å danne meir teori
  2. gje noko bestemd form eller utsjånad;
    Døme
    • dei danna ei rekkje;
    • solstrålane dannar ei vifte
  3. Døme
    • danne eit nytt politisk parti;
    • danne aksjeselskap;
    • dei danna ei ny foreining
  4. Døme
    • danne grunnlag for vurderinga;
    • tilfella dannar eit mønster;
    • danne baktropp;
    • dette danna utgangspunktet for diskusjonen

Faste uttrykk

  • danne seg
    • bli til utan tydeleg eller opplagd påverknad frå nokon;
      oppstå
      • det danna seg kø framfor inngangen;
      • det dannar seg is på vatnet;
      • det kjem til å danne seg skorpe på såret
    • få ei viss mental førestilling eller oppfatning (2)
      • danne seg eit bilete av situasjonen;
      • prøve å danne seg ei meining om noko;
      • komiteen danna seg eit positivt inntrykk av kandidatane
Artikkelside

arrangere

arrangera

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

frå fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Tyding og bruk

  1. skipe, stelle, lage til;
    Døme
    • arrangere ein konferanse;
    • arrangere møblane i eit rom
  2. i musikk: leggje til rette (eit musikkstykke) for andre instrument (3) enn i originalnotane
    Døme
    • arrangere stykket for orkester
  3. lage til kunstig;
    stille opp
    Døme
    • innbrotet var arrangert;
    • biletet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av nokon andre enn dei som skal gifte seg, ofte foreldra
Artikkelside

innskiping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skipe inn (2) last
Døme
  • innskiping av tømmer
Artikkelside

tilskiping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å skipe til;
    ordning
    Døme
    • ha lang røynsle med tilskiping av kurs
  2. tilstelling, arrangement
    Døme
    • ei årleg tilskiping;
    • delta ved tilskipingar på skulen
Artikkelside
Side 1 av 6