Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

skeptisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. tvilende, mistroisk, kritisk
    Eksempel
    • være skeptisk til noe
  2. som hører til eller kjennetegner skeptisismen

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å by på eller fare med;
    ha noe å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noe å si
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp

klimaskepsis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skeptisk holdning til vitenskapelige bevis som viser at klimaet endrer seg og at endringene er menneskeskapte

sette spørsmålstegn ved

Betydning og bruk

stille seg undrende, tvilende eller skeptisk til noe;
Eksempel
  • de satte spørsmålstegn ved hele forklaringen hennes

spørsmålstegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tegn (?) som settes etter spørrende hovedsetning,;
tegn (?) en setter i margen eller lignende der noe er tvilsomt eller utydelig;

Faste uttrykk

  • se ut som et levende spørsmålstegn
    se helt uforstående ut
  • sette spørsmålstegn ved
    stille seg undrende, tvilende eller skeptisk til noe
    • de satte spørsmålstegn ved hele forklaringen hennes

betenke seg

Betydning og bruk

tenke seg om;
angre, være skeptisk til;
Eksempel
  • svare uten å betenke seg;
  • det er lite å betenke seg på;
  • betenke seg på å gjøre noe lignende

betenke

verb

Uttale

betenˊke

Opphav

av tysk bedenken

Betydning og bruk

Eksempel
  • du må betenke konsekvensene før du handler;
  • la oss betenke dette

Faste uttrykk

  • betenke seg
    tenke seg om;
    angre, være skeptisk til
    • svare uten å betenke seg;
    • det er lite å betenke seg på;
    • betenke seg på å gjøre noe lignende

tvilsom

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som det er tvil om;
    uviss, usikker
    Eksempel
    • tvilsomme dommeravgjørelser;
    • det er tvilsomt om de etablerer seg her;
    • en tvilsom ære
  2. som det er grunn til å være skeptisk til;
    ikke bra;
    moralsk betenkelig;
    mistenkelig, suspekt
    Eksempel
    • en vare av tvilsom kvalitet;
    • en tvilsomt utseende person;
    • ha et tvilsomt rykte

vantro 2, vantru 2

adjektiv

Opphav

av van-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et vantro smil
  2. som ikke tror på en religiøs lære
    • brukt som substantiv:
      • omvende de vantro

kulturradikal

adjektiv

Betydning og bruk

som er skeptisk til de gjeldende verdiene i en kultur (1);
Eksempel
  • kulturradikale holdninger;
  • en kulturradikal kritikk av samfunnet

Nynorskordboka 16 oppslagsord

skeptisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. kritisk, tvilande, mistruen
    Døme
    • vere skeptisk til noko
  2. som høyrer til eller særmerkjer skeptisismen

tvilsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er tvil om;
    uviss, usikker
    Døme
    • tvilsame prognosar;
    • utfallet er tvilsamt;
    • det er tvilsamt om eg kjem;
    • det var ei tvilsam glede å gå der og vente
  2. som det er grunn til å vere skeptisk til;
    ikkje bra;
    moralsk diskutabel;
    mistenkjeleg, suspekt
    Døme
    • av tvilsam kvalitet;
    • tvilsam moral;
    • ei tvilsam utvikling;
    • drive ein tvilsam geskjeft;
    • nokre tvilsame individ
  3. Døme
    • vere tvilsam om noko

klimaskepsis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skeptisk haldning til vitskaplege prov som syner at klimaet endrar seg og at endringane er menneskeskapte

setje spørsmålsteikn ved

Tyding og bruk

stille seg undrande, tvilande eller skeptisk til noko;
Døme
  • han sette spørsmålsteikn ved forklaring til den sikta

spørsmålsteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn (?) som ein set etter ei spørjande hovudsetning;
teikn (?) ein set i i margen eller liknande der noko er tvilsamt eller utydeleg;
Døme
  • gløyme å setje spørsmålsteikn

Faste uttrykk

  • setje spørsmålsteikn ved
    stille seg undrande, tvilande eller skeptisk til noko
    • han sette spørsmålsteikn ved forklaring til den sikta
  • sjå ut som eit levande spørsmålsteikn
    sjå heilt uforståande ut

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk de(i)l

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utskiftbare delar;
    • dele kaka i to delar;
    • uret består av mange delar
  2. delmengd av ein heilskap
    Døme
    • denne delen av verda;
    • den første delen av boka;
    • dei er ein viktig del av samfunnet;
    • forskarane skal ha ein stor del av æra
  3. mogleg alternativ
    Døme
    • ingen av delane;
    • begge delar er like bra
  4. det å ha eigarskap i eller vere med på;
    Døme
    • få sin del av arven;
    • ta del i arbeidet;
    • ha del i sameiget;
    • ha del i foreldreansvaret

Faste uttrykk

  • bli nokon til del
    bli gjeven til nokon;
    falle på nokon sin part (3)
    • gåva som vart meg til del
  • ein del
    nokså mange eller mykje
    • ein del elevar trivst ikkje på skulen;
    • gjere ein del endringar;
    • ein god del dyrare enn forventa;
    • dei syklar ein del
  • for all del
    meir enn noko anna;
    framfor alt
    • hald deg for all del i ro!
  • for den del
    for den saks skuld;
    i og for seg
    • eller noko heilt anna for den del
  • for nokon sin del
    • etter ynsket eller preferansen til nokon
      • eg for min del er lei av alt maset;
      • for hennar del passa det fint;
      • ho er for sin del skeptisk til ideen
    • for nokon eller noko;
      på grunn av
      • dei kjøpte huset mest for utsikta sin del;
      • ete sunt for helsa sin del
  • i alle delar
    på alle måtar
    • alternativet er i alle delar det same no som før
  • til dels
    til ei viss grad;
    delvis
    • påstanden er til dels sjølvmotseiande

augebryn, augnebryn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hårkledd rand (1, 1) over augehola
Døme
  • buskete augebryn;
  • lyfte forundra på augebryna

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring

vantru 2, vantruen

adjektiv

Opphav

av van-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein vantru smil
  2. som ikkje trur på ei religiøs lære
    • brukt som substantiv:
      • omvende dei vantru

for nokon sin del

Tyding og bruk

Sjå: del
  1. etter ynsket eller preferansen til nokon
    Døme
    • eg for min del er lei av alt maset;
    • for hennar del passa det fint;
    • ho er for sin del skeptisk til ideen
  2. for nokon eller noko;
    på grunn av
    Døme
    • dei kjøpte huset mest for utsikta sin del;
    • ete sunt for helsa sin del