Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
29 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

skeptisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. tvilende, mistroisk, kritisk
    Eksempel
    • være skeptisk til noe
  2. som hører til eller kjennetegner skeptisismen
Artikkelside

klimaskepsis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skeptisk holdning til vitenskapelige bevis som viser at klimaet endrer seg og at endringene er menneskeskapte
Artikkelside

sette spørsmålstegn ved

Betydning og bruk

stille seg undrende, tvilende eller skeptisk til noe;
Eksempel
  • de satte spørsmålstegn ved hele forklaringen hennes
Artikkelside

spørsmålstegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tegn (?) som settes etter spørrende hovedsetning,;
tegn (?) en setter i margen eller lignende der noe er tvilsomt eller utydelig;

Faste uttrykk

  • se ut som et levende spørsmålstegn
    se helt uforstående ut
  • sette spørsmålstegn ved
    stille seg undrende, tvilende eller skeptisk til noe
    • de satte spørsmålstegn ved hele forklaringen hennes
Artikkelside

betenke seg

Betydning og bruk

tenke seg om;
angre, være skeptisk til;
Eksempel
  • svare uten å betenke seg;
  • det er lite å betenke seg på;
  • betenke seg på å gjøre noe lignende
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henne – ingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start
Artikkelside

betenke

verb

Uttale

betenˊke

Opphav

av tysk bedenken

Betydning og bruk

Eksempel
  • du må betenke konsekvensene før du handler;
  • la oss betenke dette

Faste uttrykk

  • betenke seg
    tenke seg om;
    angre, være skeptisk til
    • svare uten å betenke seg;
    • det er lite å betenke seg på;
    • betenke seg på å gjøre noe lignende
Artikkelside

tvilsom

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som det er tvil om;
    uviss, usikker
    Eksempel
    • tvilsomme dommeravgjørelser;
    • det er tvilsomt om de etablerer seg her;
    • en tvilsom ære
  2. som det er grunn til å være skeptisk til;
    ikke bra;
    moralsk betenkelig;
    mistenkelig, suspekt
    Eksempel
    • en vare av tvilsom kvalitet;
    • en tvilsomt utseende person;
    • ha et tvilsomt rykte
Artikkelside

vantro 2, vantru 2

adjektiv

Opphav

av van-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et vantro smil
  2. som ikke tror på en religiøs lære
    • brukt som substantiv:
      • omvende de vantro
Artikkelside

kulturradikal

adjektiv

Betydning og bruk

som er skeptisk til de gjeldende verdiene i en kultur (1);
Eksempel
  • kulturradikale holdninger;
  • en kulturradikal kritikk av samfunnet
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

skeptisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. kritisk, tvilande, mistruen
    Døme
    • vere skeptisk til noko
  2. som høyrer til eller særmerkjer skeptisismen
Artikkelside

klimaskepsis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skeptisk haldning til vitskaplege prov som syner at klimaet endrar seg og at endringane er menneskeskapte
Artikkelside

setje spørsmålsteikn ved

Tyding og bruk

stille seg undrande, tvilande eller skeptisk til noko;
Døme
  • han sette spørsmålsteikn ved forklaring til den sikta
Artikkelside

spørsmålsteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn (?) som ein set etter ei spørjande hovudsetning;
teikn (?) ein set i i margen eller liknande der noko er tvilsamt eller utydeleg;
Døme
  • gløyme å setje spørsmålsteikn

Faste uttrykk

  • setje spørsmålsteikn ved
    stille seg undrande, tvilande eller skeptisk til noko
    • han sette spørsmålsteikn ved forklaring til den sikta
  • sjå ut som eit levande spørsmålsteikn
    sjå heilt uforståande ut
Artikkelside

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil
Artikkelside

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk de(i)l

Tyding og bruk

  1. avgrensa stykke (1, 1) av ein heilskap;
    Døme
    • utskiftbare delar;
    • dele kaka i to delar;
    • uret består av mange delar
  2. delmengd av ein heilskap
    Døme
    • denne delen av verda;
    • den første delen av boka;
    • dei er ein viktig del av samfunnet;
    • forskarane skal ha ein stor del av æra
  3. mogleg alternativ
    Døme
    • ingen av delane;
    • begge delar er like bra
  4. det å ha eigarskap i eller vere med på;
    Døme
    • få sin del av arven;
    • ta del i arbeidet;
    • ha del i sameiget;
    • ha del i foreldreansvaret

Faste uttrykk

  • bli nokon til del
    bli gjeven til nokon;
    falle på nokon sin part (3)
    • gåva som vart meg til del
  • ein del
    nokså mange eller mykje
    • ein del elevar trivst ikkje på skulen;
    • gjere ein del endringar;
    • ein god del dyrare enn forventa;
    • dei syklar ein del
  • for all del
    meir enn noko anna;
    framfor alt
    • hald deg for all del i ro!
  • for den del
    for den saks skuld;
    i og for seg
    • eller noko heilt anna for den del
  • for nokon sin del
    • etter ynsket eller preferansen til nokon
      • eg for min del er lei av alt maset;
      • for hennar del passa det fint;
      • ho er for sin del skeptisk til ideen
    • for nokon eller noko;
      på grunn av
      • dei kjøpte huset mest for utsikta sin del;
      • ete sunt for helsa sin del
  • i alle delar
    på alle måtar
    • alternativet er i alle delar det same no som før
  • til dels
    til ei viss grad;
    delvis
    • påstanden er til dels sjølvmotseiande
Artikkelside

augebryn, augnebryn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hårkledd rand (1, 1) over augehola
Døme
  • buskete augebryn;
  • lyfte forundra på augebryna

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
Artikkelside

tvilsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er tvil om;
    uviss, usikker
    Døme
    • tvilsame prognosar;
    • utfallet er tvilsamt;
    • det er tvilsamt om eg kjem;
    • det var ei tvilsam glede å gå der og vente
  2. som det er grunn til å vere skeptisk til;
    ikkje bra;
    moralsk diskutabel;
    mistenkjeleg, suspekt
    Døme
    • av tvilsam kvalitet;
    • tvilsam moral;
    • ei tvilsam utvikling;
    • drive ein tvilsam geskjeft;
    • nokre tvilsame individ
  3. Døme
    • vere tvilsam om noko
Artikkelside

vantru 2, vantruen

adjektiv

Opphav

av van-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein vantru smil
  2. som ikkje trur på ei religiøs lære
    • brukt som substantiv:
      • omvende dei vantru
Artikkelside

for nokon sin del

Tyding og bruk

Sjå: del
  1. etter ynsket eller preferansen til nokon
    Døme
    • eg for min del er lei av alt maset;
    • for hennar del passa det fint;
    • ho er for sin del skeptisk til ideen
  2. for nokon eller noko;
    på grunn av
    Døme
    • dei kjøpte huset mest for utsikta sin del;
    • ete sunt for helsa sin del
Artikkelside