Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
skeptisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
tvilende, mistroisk, kritisk
Eksempel
være skeptisk til noe
som hører til
eller
kjennetegner
skeptisismen
Artikkelside
stille
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
, påvirket av
tysk
,
beslektet
med
stall
og
stå
Betydning og bruk
anbringe
,
sette
Eksempel
stille
opp en stige
;
stille
noe fra seg på bordet
;
stille
saken på hodet
;
stille
noe til disposisjon
;
stille
ut varene sine
;
stille
opp en kalkyle
;
jeg har ikke noe å
stille
opp (med) mot henne
–
ingenting jeg skulle ha sagt
;
stille
seg i spissen for noe
;
stille
seg i veien for en
;
stille
opp troppene
;
stille
seg laglig til for hogg
;
stille
(seg) som kandidat ved et valg
;
stille
en overfor et valg
;
stille
en fritt
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
være godt, dårlig (økonomisk) stilt
sette på et visst punkt, regulere, avpasse
Eksempel
stille
klokka
;
stille
forgasseren
stemme instrument
stille
fela
arte seg, ligge an
Eksempel
da
stiller
saken seg annerledes
innta det
eller
det standpunkt
stille
seg imøtekommende, uvillig
;
stille
seg skeptisk til noe
skaffe til veie
stille
mannskap, utstyr
;
stille
sikkerhet, garanti
sette opp
stille
en diagnose
sette fram
stille
et spørsmål
;
stille
betingelser
love
(
3
III)
stille
en noe i utsikt
møte, innfinne seg
stille
til start
Artikkelside
spørsmålstegn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tegn (?) som settes etter spørrende hovedsetning,
eller
i margen ved noe som er tvilsomt
eller
utydelig
Faste uttrykk
se ut som et levende spørsmålstegn
se helt uforstående ut
sette spørsmålstegn ved
stille seg undrende, tvilende eller skeptisk til noe
de satte spørsmålstegn ved hele forklaringen hennes
Artikkelside
betenke
verb
Vis bøyning
Uttale
betenˊke
Opphav
av
tysk
bedenken
Betydning og bruk
overveie
,
gjennomtenke
Eksempel
du må
betenke
konsekvensene før du handler
;
la oss betenke dette
Faste uttrykk
betenke seg
tenke seg om
;
angre, være skeptisk til
svare uten å betenke seg
;
det er lite å betenke seg på
;
betenke seg på å gjøre noe lignende
Artikkelside
tvilsom
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som det er tvil om
;
uviss, usikker
Eksempel
tvilsomme dommeravgjørelser
;
det er tvilsomt om de etablerer seg her
;
en tvilsom ære
som det er grunn til å være skeptisk til
;
ikke bra
;
moralsk betenkelig
;
mistenkelig, suspekt
Eksempel
en vare av
tvilsom
kvalitet
;
en
tvilsomt
utseende person
;
ha et
tvilsomt
rykte
Artikkelside
vantro
2
II
,
vantru
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
van-
Betydning og bruk
mistroisk
,
skeptisk
(1)
Eksempel
et
vantro
smil
som ikke tror på en religiøs lære
brukt
som substantiv
:
omvende de
vantro
Artikkelside
betenke seg
Betydning og bruk
tenke seg om
;
angre, være skeptisk til
;
Sjå:
betenke
Eksempel
svare uten å betenke seg
;
det er lite å betenke seg på
;
betenke seg på å gjøre noe lignende
Artikkelside
sette spørsmålstegn ved
Betydning og bruk
også: stille seg skeptisk til noe
;
Sjå:
spørsmålstegn
Artikkelside
kulturradikal
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er skeptisk til de gjeldende verdiene i en
kultur
(1)
;
motsatt
kulturkonservativ
Eksempel
kulturradikale holdninger
;
en kulturradikal kritikk av samfunnet
Artikkelside
betenksom
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
betenkˊsåm
Opphav
av
betenke
Betydning og bruk
omtenksom
Eksempel
en betenksom venn
brukt som adverb:
det var ikke særlig
betenksomt
gjort
som finner noe
betenkelig
;
skeptisk
Eksempel
være betenksom mot noe
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
skeptisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
kritisk, tvilande, mistruen
Døme
vere skeptisk til noko
som høyrer til
eller
særmerkjer
skeptisismen
Artikkelside
spørsmålsteikn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teikn som ein set etter ei spørjande hovudsetning
eller
i margen der noko er tvilsamt
eller
utydeleg
;
spørjeteikn
;
teiknet ?
Døme
gløyme å setje spørsmålsteikn
Faste uttrykk
setje spørsmålsteikn ved
stille seg undrande, tvilande eller skeptisk til noko
han sette spørsmålsteikn ved forklaring til den sikta
sjå ut som eit levande spørsmålsteikn
sjå heilt uforståande ut
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve glaset
;
heve taktstokken
;
heve taket
;
heve blikket
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
del
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
de
(
i
)
l
Tyding og bruk
avgrensa
stykke
(
1
I
, 1)
av ein heilskap
;
bete
(
2
II
, 3)
,
element
(3)
,
komponent
Døme
utskiftbare delar
;
dele kaka i to delar
;
uret består av mange delar
som etterledd i ord som
maskindel
reservedel
setningsdel
delmengd av ein heilskap
Døme
denne delen av verda
;
den første delen av boka
;
dei er ein viktig del av samfunnet
;
forskarane skal ha ein stor del av æra
som etterledd i ord som
bydel
landsdel
mogleg alternativ
Døme
ingen av delane
;
begge delar er like bra
det å ha eigarskap i eller vere med på
;
eigardel
,
part
(3)
,
lott
Døme
få sin del av arven
;
ta del i arbeidet
;
ha del i sameiget
;
ha del i foreldreansvaret
Faste uttrykk
bli nokon til del
bli gjeven til nokon
;
falle på nokon sin
part
(3)
gåva som vart meg til del
ein del
nokså mange eller mykje
ein del elevar trivst ikkje på skulen
;
gjere ein del endringar
;
ein god del dyrare enn forventa
;
dei syklar ein del
for all del
meir enn noko anna
;
framfor alt
hald deg for all del i ro!
for den del
for den saks skuld
;
i og for seg
eller noko heilt anna for den del
for nokon sin del
etter ynsket eller preferansen til nokon
eg for min del er lei av alt maset
;
for hennar del passa det fint
;
ho er for sin del skeptisk til ideen
for nokon eller noko
;
på grunn av
dei kjøpte huset mest for utsikta sin del
;
ete sunt for helsa sin del
i alle delar
på alle måtar
alternativet er i alle delar det same no som før
til dels
til ei viss grad
;
delvis
påstanden er til dels sjølvmotseiande
Artikkelside
augebryn
,
augnebryn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hårkledd
rand
(
1
I
, 1)
over augehola
Døme
buskete augebryn
;
lyfte forundra på augebryna
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
Artikkelside
tvilsam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det er tvil om
;
uviss, usikker
Døme
tvilsame prognosar
;
utfallet er tvilsamt
;
det er tvilsamt om eg kjem
;
det var ei tvilsam glede å gå der og vente
som det er grunn til å vere skeptisk til
;
ikkje bra
;
moralsk diskutabel
;
mistenkjeleg, suspekt
Døme
av tvilsam kvalitet
;
tvilsam moral
;
ei tvilsam utvikling
;
drive ein tvilsam geskjeft
;
nokre tvilsame individ
tvilrådig
Døme
vere tvilsam om noko
Artikkelside
vantru
2
II
,
vantruen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
van-
Tyding og bruk
mistruen
,
skeptisk
(1)
Døme
ein
vantru
smil
som ikkje trur på ei religiøs lære
brukt som substantiv:
omvende dei vantru
Artikkelside
for nokon sin del
Tyding og bruk
Sjå:
del
etter ynsket eller preferansen til nokon
Døme
eg for min del er lei av alt maset
;
for hennar del passa det fint
;
ho er for sin del skeptisk til ideen
for nokon eller noko
;
på grunn av
Døme
dei kjøpte huset mest for utsikta sin del
;
ete sunt for helsa sin del
Artikkelside
heve augebryna
Tyding og bruk
syne skeptisk undring
;
Sjå:
augebryn
,
heve
Artikkelside
kulturradikal
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er skeptisk til dei gjeldande verdiane i ein
kultur
(1)
;
motsett
kulturkonservativ
Døme
ei kulturradikal avis
;
ein kritisk tekst i kulturradikal ånd
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100