Avansert søk

182 treff

Bokmålsordboka 98 oppslagsord

skaper

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skapari

Betydning og bruk

  1. person som skaper eller har skapt noe
    Eksempel
    • skaperen av et kunstverk
  2. guddom som har skapt eller skaper noe;
    Gud
    Eksempel
    • tenk på din skaper;
    • Skaperens verk;
    • det kan du takke din skaper for
  3. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse, undring eller lignende
    Eksempel
    • du milde skaper!

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

  1. gi en bestemt form;
    Eksempel
    • være pent skapt
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikke mening skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
    tenkelig
    Eksempel
    • hver skapte dag
  4. få i stand;
    frambringe
    Eksempel
    • skape noe nytt;
    • de skapte seg en framtid i USA;
    • det er bra at noen skaper blest om problemet
    • brukt som adjektiv:
      • skapende virksomhet;
      • ha skapende evner;
      • en skapende kunstner
  5. være årsak til;
    Eksempel
    • skape forventninger;
    • beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme;
    endre;
    forvandle
  • skape seg
    • gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
      oppføre seg unaturlig;
      gjøre seg til
      • ikke skap deg!
    • gjøre seg umulig;
      slå seg vrang
      • treåringen hylte og skapte seg
  • skape seg til
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    gjøre seg til;
    skape seg (1)
    • de forsto at han skapte seg til
  • skape seg vrang
    gjøre seg stri og vrang (5)
  • være som skapt for/til
    passe svært godt til
    • de er som skapt for hverandre;
    • hun er som skapt til oppgaven

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
    ane (1 av hankjønn;
    til forskjell fra stammor
    Eksempel
    • slektens stamfar kom hit i 1829;
    • stamfaren til moderne mennesker
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
    Eksempel
    • den felles stamfaren til alle pattedyr;
    • væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
  3. i overført betydning: skaper, opphavsmann
    Eksempel
    • Solon er demokratiets stamfar
  4. i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
    Eksempel
    • denne bilen er stamfar til moderne biler

tankebilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bilde (2) eller forestilling skapt i tankene eller fantasien
Eksempel
  • musikken skaper visse tankebilder

tankeflukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • naturen gir oss tankeflukt
  2. noe som skaper tankeflukt (1)
    Eksempel
    • musikken er ren tankeflukt
  3. tilstand der tanken farer fra emne til emne uten rimelig overgang
    Eksempel
    • være plaget av stadig tankeflukt

gjøre opp regning uten vert

Betydning og bruk

glemme eller se bort fra viktige ting som senere skaper vansker;
Se: vert

være lei for

Betydning og bruk

gjøre en vondt;
Se: lei
Eksempel
  • jeg er lei for det;
  • jeg er lei for usikkerheten dette skaper

slangen i paradiset

Betydning og bruk

den som skjult skaper misstemning, uenighet og splid;
Se: slange

sensasjonell

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

sterkt oppsiktsvekkende;
som skaper sensasjon (2)
Eksempel
  • en sensasjonell begivenhet;
  • laget vant en sensasjonell seier over serielederen
  • brukt som adverb:
    • en sensasjonelt fin debut

bekvem

adjektiv

Uttale

bekvemˊm

Opphav

fra lavtysk ‘som kommer beleilig’; jamfør norrønt kvæmr ‘som kommer, kan komme’

Betydning og bruk

som ikke skaper ubehag eller problemer;
Eksempel
  • bekvemt tøy;
  • finne en bekvem sittestilling;
  • avgjørelsen kom på et bekvemt tidspunkt
  • brukt som adverb:
    • sitte bekvemt;
    • gjøre det enkelt og bekvemt å reise kollektivt;
    • være bekvem med situasjonen;
    • hun følte seg ikke bekvem med avgjørelsen

Nynorskordboka 84 oppslagsord

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skapa

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere vent skapt
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikkje meining skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som har vorte til, som finst;
    tenkjeleg
    Døme
    • kvar skapte dag;
    • det var ikkje att eit skapande grann
  4. få i stand;
    lage
    Døme
    • skape noko nytt;
    • ho skapte blest om saka;
    • dei skaper seg ei framtid i landet
    • brukt som adjektiv:
      • skapande verksemd;
      • ha skapande evner;
      • ein skapande kunstnar
  5. vere årsak til
    Døme
    • skape forventningar;
    • meldinga skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme om, lage om;
    endre
  • skape seg
    • gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
      te seg unaturleg;
      gjere seg til
      • ikkje skap deg!
    • gjere seg vrien;
      slå seg vrang
      • småungar som skaper seg
  • skape seg til
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    gjere seg til;
    skape seg (1)
    • barn som enno ikkje har lært å skape seg til
  • skape seg vrang
    gjere seg stri og vrang (5)
  • vere som skapt for/til
    høve framifrå til
    • dei var som skapte for kvarandre;
    • stemma hennar er som skapt til å syngje jazz

tankeflukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fantasere;
    Døme
    • ei poetisk tankeflukt
  2. noko som skaper tankeflukt (1)
    Døme
    • romanen er ei underhaldande tankeflukt
  3. tilstand der tanken fer frå det eine til det andre utan at det finst noko rimeleg samband mellom dei
    Døme
    • slite med hyppig og kaotisk tankeflukt

tankebilete, tankebilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bilete (2) skapt i tankane eller fantasien
Døme
  • musikken skaper ulike tankebilete

skapar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skapari

Tyding og bruk

  1. person som skaper eller har skapt noko
    Døme
    • skaparen av eit kunstverk
  2. guddom som har skapt eller skaper noko;
    Gud
    Døme
    • tenk på din skapar;
    • det er Skaparen som styrer for oss
  3. brukt i utrop for å uttrykkje overrasking, undring eller liknande
    Døme
    • du milde skapar!

sensasjonell

adjektiv

Opphav

frå fransk; av sensasjon

Tyding og bruk

som skaper sensasjon (2);
sterkt oppsiktsvekkjande
Døme
  • ei sensasjonell hending;
  • i boka kjem det fram sensasjonelle opplysningar
  • brukt som adverb:
    • eit sensasjonelt godt tilbod

vert

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk wert

Tyding og bruk

  1. person som tek mot gjester (og trakterer dei);
    person som står til teneste for nokon;
    Døme
    • verten bad gjestene til bords
  2. huseigar som leiger ut husrom;
    Døme
    • verten kasta ut leigebuarane
  3. person eller institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts rekning (til dømes statens)
    Døme
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. person som leier eller presenterer program i radio eller på TV
  5. menneske, dyr eller plante som ein snyltar (1) lever på
    Døme
    • mennesket er vert for bendelorm

Faste uttrykk

  • gjere opp rekning utan vert
    gløyme eller sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    råke eit problem
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute

klede 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klæði

Tyding og bruk

(sett av) klesplagg som ein bruker på kroppen;
Døme
  • ferdigsydde klede;
  • nye klede;
  • vaske klede

Faste uttrykk

  • kaste kleda
    kle seg (nesten) naken
    • kaste kleda og stupe uti sjøen
  • klede skaper folk
    ein vurderer menneske også ut frå påklednaden deira
  • kome seg i kleda
    stå opp og kle på seg

gråstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning for bergarter og steinar med grå farge, særleg brukt om gneis og granitt

Faste uttrykk

  • lage/gjere/skape gull av gråstein
    få fram noko storveges frå eit håplaust utgangspunkt
    • kunstnaren laga gull av gråstein;
    • dekoratøren skaper gull av gråstein;
    • skreddaren kan gjere gull av gråstein

bombe 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk bombos ‘drøn’

Tyding og bruk

  1. hol lekam som er fylt med sprengstoff eller andre øydeleggingsemne
    Døme
    • ei tidsinnstilt bombe;
    • flyet sleppte bomber over byen
  2. i overført tyding: noko som verkar sjokkerande eller skaper sensasjon
    Døme
    • nyheita slo ned som ei bombe
  3. rundt felt med avvikande farge på einsfarga stoff
    Døme
    • ein kjole med gule bomber

Faste uttrykk

  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • tikkande bombe
    tilstand som kan føre til øydelegging
    • matvaresituasjon i verda utgjer ei tikkande bombe