Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
skank
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skankr
;
beslektet
med
skinke
Betydning og bruk
del mellom kneet og
hasen
på baklemmene hos dyr
bein
(
1
I
, 4)
på menneske
knokkel av lår
eller
legg med kjøtt på
Eksempel
stek skankene i smør i en varm jerngryte
Artikkelside
skinke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘lårbein’
;
beslektet
med
skank
Betydning og bruk
lår fra bakbein av gris (eller annet dyr)
Eksempel
henge opp skinka til speking
som etterledd i ord som
parmaskinke
spekeskinke
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
skank
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skankr
;
samanheng
med
skinke
(
1
I)
Tyding og bruk
lår eller lårbein, særleg på dyr
legg, særleg på dyr
bein
(
1
I
, 4)
på menneske
;
baklem på dyr
knokkel av lår
eller
legg med kjøt på
Døme
gni skankane godt inn med salt og pepar
Artikkelside
skinke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘lårbein’
;
samanheng
med
skank
Tyding og bruk
lår frå bakbein av gris (eller anna dyr)
Døme
hengje opp ei skinke til speking
som etterledd i ord som
parmaskinke
spekeskinke
Artikkelside