Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
154 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

skaft

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skapt

Betydning og bruk

  1. langt håndtak på våpen eller redskap
    Eksempel
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på en teskje
  2. del av støvel fra vristen og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovel er trædd inn på
  4. hver av flere hule søyler som bærer en oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste besinnelsen;
    komme ut av kontroll
Artikkelside

skafte

verb

Betydning og bruk

sette skaft på;
Artikkelside

støvelskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft på støvel

Faste uttrykk

  • over støvelskaftene
    over alle grenser;
    for vidt
    • festen gikk over støvelskaftene;
    • denne debatten har gått over alle støvelskaft
Artikkelside

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lavtysk; fra italiensk stivale

Betydning og bruk

fottøy med skaft
Eksempel
  • langstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvel

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlene
    denge kraftig;
    beseire overlegent
  • være på støvlene/en støvel
    lett beruset
Artikkelside

stridsøks

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: økseformet våpen med kort eller langt skaft, brukt i strid

Faste uttrykk

  • begrave stridsøksa
    slutte fred;
    bli enige
Artikkelside

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Betydning og bruk

  1. plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren
  2. smal del, skaft på noe
    Eksempel
    • sitte med øynene, ørene på stilker – stirre, lytte intenst
  3. lang, tynn person;
    jamfør pipestilk
Artikkelside

spade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. redskap med jernblad og treskaft til å måke og grave med
    Eksempel
    • torvspade, stikkspade;
    • grave ut tomta med hakke og spade
  2. det som går på en spade (1)
    Eksempel
    • en spade sand
  3. om forskjellige redskaper med blad og skaft
    Eksempel
    • kakespade, smørspade

Faste uttrykk

  • kalle en spade for en spade
    nevne noe ved dets rette navn
  • sette/stikke spaden i jorda
    begynne byggingen av noe
    • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
    • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda
Artikkelside

skje 1, skei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skeið

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med eller til å røre, øse eller strø med
    Eksempel
    • bli matet med skje;
    • ta en skje med tran
  2. innhold i en skje (1, 1)
    Eksempel
    • en skje sukker
  4. sluk (1 formet som et skjeblad

Faste uttrykk

  • ta skjeen i en annen hånd
    forandre seg helt, ta seg sammen
Artikkelside

ljå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lé, genitiv ljá

Betydning og bruk

  1. redskap med et skarpt jern- eller stålblad festet på et skaft, brukt til å skjære gress eller korn av rota med
    Eksempel
    • slå gresset med ljå

Faste uttrykk

  • mannen med ljåen
    døden framstilt som et beinrangel med ljå
Artikkelside

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og blad (2) til å skjære med
    Eksempel
    • spise med kniv og gaffel;
    • stikke noen med kniv
  2. skjærende del i maskin
    Eksempel
    • kniven i en slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kniven på strupen
    trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
    • han har kniven på strupen;
    • hun fikk kniven på strupen;
    • laget spilte med kniven på strupen;
    • nå er det kniven på strupen for dem
  • komme under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp
Artikkelside

Nynorskordboka 82 oppslagsord

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på ei teskei
  2. del av ein støvel frå rista og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovel i ein vev er trædde inn på
  4. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste fatninga;
    kome ut av kontroll
Artikkelside

skafte

skafta

verb

Tyding og bruk

setje skaft på;
Artikkelside

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

økseskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft av tre som øksehovudet blir festa på

Faste uttrykk

  • god dag mann, økseskaft
    (etter eit norsk folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer eller forstår
Artikkelside

støvelskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft (2) på ein støvel

Faste uttrykk

  • over støvelskafta
    over alle grenser;
    for vidt
    • politiet greip inn då krangelen gjekk over støvelskafta;
    • planane har gått over alle støvelskraft
Artikkelside

stridsøks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: økseforma våpen med kort eller langt skaft, brukt i strid
Døme
  • i vikingtida var stridsøksa eit viktig våpen

Faste uttrykk

  • grave/leggje ned stridsøksa
    slutte fred;
    semjast
    • dei fekk råd om å grave ned stridsøksa;
    • partane har lagt ned stridsøksa
Artikkelside

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Tyding og bruk

  1. plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
  2. smal del, skaft på noko
    Døme
    • sitje med auga, øyra på stilker – stire, lytte intenst
  3. attarste del av ein kjøl (1, 1)
Artikkelside

spade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. reiskap til å grave, moke med, samansett av eit blad (2) og eit skaft
    Døme
    • grøftespade;
    • stikkspade;
    • grave ei grøft med hakke og spade
  2. mengd som går på ein spade (1, 1)
    Døme
    • ein spade sand
  3. reiskap med blad (2) og skaft som liknar ein spade (1, 1)
    Døme
    • kakespade;
    • smørspade

Faste uttrykk

  • kalle ein spade for ein spade
    nemne noko med rette namnet
Artikkelside

skei

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skeið

Tyding og bruk

  1. reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ete meir eller mindre flytande mat med eller til å røre, ause eller strø med
    Døme
    • leggje fram kniv, skei og gaffel;
    • få ei skei med tran
  2. innhald i ei skei (1)
    Døme
    • ei skei sukker
  4. sluk (1 forma som eit skeiblad

Faste uttrykk

  • ta skeia i ei anna hand
    endre seg heilt, ta seg saman
Artikkelside

ljå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lé, genitiv ljá

Tyding og bruk

  1. reiskap med eit skarpt jern- eller stålblad festa på eit skaft, brukt til å skjere gras eller korn på rot med
    Døme
    • slå graset med ljå

Faste uttrykk

  • mannen med ljåen
    døden framstilt som eit beinrangel med ljå
Artikkelside
Side 1 av 9