Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
156 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

skaft

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skapt

Betydning og bruk

  1. langt håndtak på våpen eller redskap
    Eksempel
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på en teskje
  2. del av støvel fra vristen og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovel er trædd inn på
  4. hver av flere hule søyler som bærer en oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste besinnelsen;
    komme ut av kontroll
Artikkelside

skafte

verb

Betydning og bruk

sette skaft på;
Artikkelside

tverrved

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ved der fibrene går på tvers av emnet, for eksempel et skaft
Artikkelside

vadestøvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mest i flertall: støvler med skaft som går opp til skrittet
Eksempel
  • vadestøvlene lot henne stå midt i elva og fiske
Artikkelside

spade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. redskap med blad (2) og skaft (1) til å måke og grave med
    Eksempel
    • grave ut tomta med hakke og spade
  2. det som går på en spade (1)
    Eksempel
    • en spade sand
  3. redskap med blad (2) og skaft (1) som ligner en spade (1)

Faste uttrykk

  • kalle en spade for en spade
    nevne noe ved dets rette navn
  • sette/stikke spaden i jorda
    begynne byggingen av noe
    • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
    • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda
Artikkelside

stridsøks

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: økseformet våpen med kort eller langt skaft, brukt i strid
Eksempel
  • stridsøkser var mye i bruk i vikingtiden

Faste uttrykk

  • begrave stridsøksa
    slutte fred;
    bli enige
    • ordføreren oppfordret byens bilister og syklister om å begrave stridsøksa
Artikkelside

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lavtysk; fra italiensk stivale

Betydning og bruk

fottøy med skaft (2) som minst går over ankelen
Eksempel
  • et par støvler;
  • gå i støvler og regnklær;
  • barnet gikk med én støvel og én sko

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlene
    denge kraftig;
    beseire overlegent
  • være på støvlene/en støvel
    lett beruset
Artikkelside

støvelskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft (2) på en støvel

Faste uttrykk

  • over støvelskaftene
    over alle grenser;
    for vidt
    • festen gikk over støvelskaftene;
    • denne debatten har gått over alle støvelskaft
Artikkelside

sjakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Schacht ‘skaft’, trolig på grunn av likheten med et (støvel)skaft

Betydning og bruk

loddrett kanal;
smal gang som går loddrett eller bratt på skrå;
jamfør stoll
Artikkelside

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Betydning og bruk

  1. plantedel som fester en blomst eller frukt til en stengel eller gren;
  2. Eksempel
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noe
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. bakerste del av en kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med ørene på stilk/stilker
    med full oppmerksomhet på å få med seg hva som blir sagt;
    med stor nysgjerrighet
    • vi sitter med ørene på stilker når hun synger;
    • hun gikk med ørene på stilk i korridorene
  • med øynene på stilk/stilker
    med full oppmerksomhet på å se hva som skjer;
    med stor nysgjerrighet
    • turistene betraktet fossefallet med øynene på stilk;
    • hun lette med øynene på stilker
Artikkelside

Nynorskordboka 82 oppslagsord

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på ei teskei
  2. del av ein støvel frå rista og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovel i ein vev er trædde inn på
  4. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste fatninga;
    kome ut av kontroll
Artikkelside

skafte

skafta

verb

Tyding og bruk

setje skaft på;
Artikkelside

tvihending

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reiskap med eitt skaft for begge hendene;
Artikkelside

tverrved

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ved der fibrane går på tvers av emnet, til dømes eit skaft
Artikkelside

vadestøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mest i fleirtal: støvlar med skaft som går opp i skrevet
Døme
  • vadestøvlane er praktiske til elvefiske
Artikkelside

spade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. reiskap til å grave eller moke med, samansett av eit blad (2) og eit skaft (1)
    Døme
    • grave ei grøft med hakke og spade
  2. mengd som går på ein spade (1, 1)
    Døme
    • ein spade sand
  3. reiskap med blad (2) og skaft (1) som liknar ein spade (1, 1)

Faste uttrykk

  • kalle ein spade for ein spade
    nemne noko med rette namnet
  • setje/stikke spaden i jorda
    byrje med bygginga av noko
    • om kort tid blir spaden sett i jorda for bygginga av det nye hotellet;
    • eigedomsutviklaren var klar til å stikke spaden i jorda
Artikkelside

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lågtysk; frå italiensk stivale

Tyding og bruk

fottøy med skaft (2) som minst når over okla
Døme
  • eit par støvlar;
  • gå i støvlar og regnklede;
  • barnet gjekk med éin støvel og éin sko

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlane
    dengje kraftig;
    sigre fullstendig over
  • vere på støvlane/ein støvel
    vere lett rusa
Artikkelside

sjakt

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Schacht,; lågtysk form for tysk Schaft ‘skaft’, truleg på grunn av likskapen med eit (støvel)skaft

Tyding og bruk

loddrett kanal;
smal gang som går loddrett eller bratt på skrå;
jamfør stoll
Artikkelside

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Tyding og bruk

  1. plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
  2. Døme
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noko
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. attarste del av ein kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med auga på stilk/stilker
    med full merksemd på å sjå kva som skjer;
    med stor nyfikne
    • vaktene hadde auga på stilk;
    • vi hadde auga på stilker da kjendisane kom til bygda
  • med øyra på stilk/stilker
    med full merksemd på å få med seg kva som blir sagt;
    med stor nyfikne
    • vi sit med øyra på stilk når han fortel frå gamledagar;
    • ho gjekk med øyra på stilker i korridorane
Artikkelside

sleggje 1, slegge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sleggja; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

  1. stor, tung hamar med langt skaft
    Døme
    • knuse steinen med sleggje
  2. i overført tyding: (for) sterke ord eller tiltak
    Døme
    • redaktøren brukte sleggja mot det politiske rotet;
    • trenaren tok fram sleggja i pausen
  3. i idrett: kuleforma reiskap med ståltråd og handtak til å kaste
    Døme
    • kaste sleggje
  4. Døme
    • setje rekord i sleggje
  5. i overført tyding: arm eller bein med stor muskelkraft
    Døme
    • han brukte sleggja og skåra i siste minutt
Artikkelside