Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
70 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

skåre 4, score 2

verb

Opphav

av engelsk, opprinnelig ‘skjære hakk’

Betydning og bruk

  1. i ballspill: lage mål (1, 10)
    Eksempel
    • han skåret to mål i første omgang
  2. vinne poeng
    Eksempel
    • Norge skåret 86 poeng i landskampen
  3. i overført betydning: få støtte eller sympati for et utsagn eller lignende
    Eksempel
    • skåre mange gode poenger i en debatt;
    • hun skåret et billig poeng
  4. prestere i en test;
    få poeng på en prøve
    Eksempel
    • skåre høyt på prøven
Artikkelside

skåre 5

verb

Opphav

beslektet med skjære (2

Betydning og bruk

hogge eller skjære skår eller innsnitt i noe (med øks);
hogge, felle
Eksempel
  • skåre ned tømmer
Artikkelside

skåre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utskåret hakk i noe;
Eksempel
  • en skåre i fjellet
Artikkelside

skår 2, skåre 2

substantiv hankjønn

Opphav

av skjære (2

Betydning og bruk

  1. hogg eller sving med ljåen i gresset;
  2. stripe eller strimmel av gress eller korn som en slåttekar eller slåmaskin slår i en omgang;
    rad av ljådrag
    Eksempel
    • gresset lå i skårer etter slåttekaren
Artikkelside

skåre 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skári

Betydning og bruk

ung måke, skårunge (1)
Artikkelside

straffe 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstra spark, kast eller slag direkte mot mål som kan tildeles et lag når en motspiller bryter reglene i eget straffefelt;
Eksempel
  • dømme straffe;
  • brenne en straffe;
  • skåre på straffe
Artikkelside

fulltreffer

substantiv hankjønn

fulltreff

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. prosjektil, slag eller lignende som treffer godt
    Eksempel
    • skåre en fulltreffer
  2. Eksempel
    • gaven ble en fulltreffer
Artikkelside

seiersmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mål (1, 10) i et ballspill som gir et lag seieren
Eksempel
  • skåre seiersmålet
Artikkelside

på tampen

Betydning og bruk

på slutten;
i siste delen;
Se: tamp
Eksempel
  • på tampen av fjoråret;
  • skåre mål helt på tampen av kampen
Artikkelside

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk eller lavtysk

Betydning og bruk

  1. ende av tau eller kjetting
    Eksempel
    • holde i tampen
  2. juling (1) (gitt med tauende)
    Eksempel
    • bli straffet med tamp
  3. grov kar;
    jamfør bondetamp
    Eksempel
    • en fryktet tamp

Faste uttrykk

  • på tamp
    helt til enden
    • jobbe døgnet på tamp
  • på tampen
    på slutten;
    i siste delen
    • på tampen av fjoråret;
    • skåre mål helt på tampen av kampen
  • ta/få tamp i
    feste tau i
    • få tamp i en synkende skute;
    • ta en ekstra tamp i båten
  • tampen brenner
    i gjemmelek: målet er nært
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

skåre 3

skåra

verb

Opphav

av skår (1

Tyding og bruk

slå i skårar
Døme
  • skåre berre til ein kant
Artikkelside

skåre 4, score 2

skåra, scora

verb

Opphav

frå engelsk, opphavleg ‘skjere hakk’

Tyding og bruk

  1. i ballspel: lage mål (1, 11)
    Døme
    • skåre to mål i første omgang
  2. vinne poeng
    Døme
    • Noreg skåra flest poeng i landskampen
  3. i overført tyding: få støtte eller sympati for ei utsegn eller liknande
    Døme
    • skåre mange gode poeng i ein debatt;
    • det var eit billig poeng
  4. prestere i ein test;
    få poeng på ei prøve
    Døme
    • skåre høgt på prøva
Artikkelside

skår 1, skåre 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjere (3

Tyding og bruk

  1. hogg eller sving med ljåen i graset;
  2. stripe eller strimmel av gras eller korn som ein slåttekar eller slåmaskin slår i ein omgang;
    rad av ljådrag
    Døme
    • graset låg i skårar etter slåmaskinen
Artikkelside

skåre 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skári

Tyding og bruk

ung måse, skårung (1)
Artikkelside

straffe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ekstra spark, slag eller kast beint på mål som eit lag får tildelt når ein motspelar bryt visse reglar i eige straffefelt;
Døme
  • dømme straffe;
  • brenne ei straffe;
  • skåre på straffe
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

sigersmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mål (1, 10) i eit ballspel som gjev eit lag sigeren
Døme
  • skåre sigersmålet
Artikkelside

nettkjenning

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kjenning (1

Tyding og bruk

i fotball og handball: det å lage mål;

Faste uttrykk

  • få nettkjenning
    setje ballen i nettet;
    skåre
    • laget fekk nettkjenning i siste minuttet av kampen
Artikkelside

mål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. storleik, dimensjon eller mengd som er oppmerkt eller uttrykt i visse måleiningar
    Døme
    • måla er oppgjevne i meter;
    • innvendige mål på eit husvære;
    • ta mål av nokon til klede
  2. Døme
    • ohm er eit mål for elektrisk motstand
  3. måleining som er sett lik 1000 m2;
    Døme
    • tomta er på 0,8 mål
  4. reiskap til å måle med
  5. mengd som svarer til eit målekar
    Døme
    • bruke sju mål kaffi til ein liter vatn;
    • eit toppa mål
  6. i matematikk: storleik som går opp i ein annan utan rest
    Døme
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte eller gå til åtak på
    Døme
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
    Døme
    • setje ballen i mål
  10. Døme
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med eitt mål
  11. linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
    Døme
    • kome i mål på idealtid;
    • leie frå start til mål
  12. noko ein arbeider for, strever etter å oppnå;
    føremål, plan, meining;
    jamfør målsetjing
    Døme
    • setje seg eit mål;
    • vere ved målet;
    • målet orsakar måten;
    • nå målet om full barnehagedekning
  13. stad ein vil nå fram til på ei reise;
    endepunkt
    Døme
    • ei ferd mot ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
  15. Døme
    • ete tre mål om dagen;
    • ete mellom måla;
    • kome heim til måls
  16. mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr eller av ein heil buskap;
    ein gongs mjølking;
    Døme
    • kua mjølkar sju liter mjølk i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt frå all fornuft;
    dumt
    • forslaget er heilt bak mål
  • gje godt mål
    måle rikeleg
  • halde mål
    vere stor nok eller bra nok
    • tekstane heldt ikkje mål
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • målet helgar/heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
  • målet er fullt
    grensa er nådd
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • stå i mål
    vere målvakt
  • ta mål av nokon
    måle nokon med auga;
    mønstre (1) nokon
    • dei tok mål av kvarandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    setje seg føre
    • ho tok mål av seg til noko stort
  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
  • utan mål og meining
    utan plan og føremål
    • skrolle på mobilen utan mål og meining
  • vegen er målet
    prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside

godfot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: den beste foten
Døme
  • skåre med godfoten

Faste uttrykk

Artikkelside