Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

sjonglere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin joculari ‘spøke’

Betydning og bruk

  1. gjøre kunststykker ved å holde flere gjenstander i lufta på én gang
    Eksempel
    • sjonglere med fakler
  2. i overført betydning: behandle på en fri (og uforsvarlig) måte;
    Eksempel
    • sjonglere med tallene i et regnskap
Artikkelside

sjonglering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sjonglering med flammefakler
  2. i overført betydning: det å ordne noe på en fri (og uforsvarlig) måte
    Eksempel
    • det blir mye sjonglering for å finne best mulig løsning
Artikkelside

sjonglør

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig en fransk omvandrende sanger og spillemann

Betydning og bruk

person som kan sjonglere (1)
Artikkelside

jugle

verb

Opphav

av engelsk juggle; beslektet med sjonglere

Betydning og bruk

stase ut på en smakløs måte
Eksempel
  • jugle seg til
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sjonglere

sjonglera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin joculari ‘skjemte’

Tyding og bruk

  1. gjere kunststykke ved å halde fleire gjenstandar i lufta på éin gong
    Døme
    • sjonglere med ballar
  2. i overført tyding: behandle på ein fri (og uforsvarleg) måte;
    Døme
    • sjonglere med tala i ein rekneskap
Artikkelside

jugle

jugla

verb

Opphav

av engelsk juggle; samanheng med sjonglere

Tyding og bruk

  1. stase ut på ein smaklaus måte
    Døme
    • jugle seg til
  2. gjere narrestrek;
Artikkelside

sjonglering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit variert sirkusprogram med klovneri og sjonglering
  2. i overført tyding: det å ordne noko på ein fri (og uforsvarleg) måte
    Døme
    • sjonglering med tala
Artikkelside

sjonglør

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg om ein fransk omvandrande songar og spelemann

Tyding og bruk

person som kan sjonglere (1)
Artikkelside