Nynorskordboka
jugle
jugla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å juglaå jugle | juglar | jugla | har jugla | jugl!jugla!jugle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| jugla + substantiv | jugla + substantiv | den/det jugla + substantiv | jugla + substantiv | juglande |
Opphav
av engelsk juggle; samanheng med sjonglereTyding og bruk
- stase ut på ein smaklaus måte
Døme
- jugle seg til
- gjere narrestrek;