Avansert søk

154 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Betydning og bruk

  1. som kommer til slutt
    Eksempel
    • siste året på skolen;
    • jeg trodde min siste time var kommet;
    • siste frist;
    • sende en siste hilsen
    • brukt som substantiv:
      • han har vært syk i det siste
  2. som utgjør resten av noe
    Eksempel
    • røyke siste tobakken
  3. dårligst, lavest
    Eksempel
    • siste sort
  4. nærmest foregående;
    forrige
    Eksempel
    • sist uke;
    • sist vinter;
    • takk for ditt siste brev

Faste uttrykk

  • de siste ting
    forhold som gjelder døden og livet etter døden eller som gjelder endetiden
  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • jeg skal være den siste til å kritisere
  • legge siste hånd på noe
    avslutte noe
    • legge siste hånd på verket
  • ligge på det siste
    være nær ved å dø;
    ligge for døden
  • synge på siste verset
    nærme seg slutten

sist 2

subjunksjon

Opphav

av sist (1

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde forrige gang
Eksempel
  • sist vi var her, var i mars;
  • solen skinte sist vi var her

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt; opprinnelig superlativ av síð

Betydning og bruk

  1. etter noe annet;
    senest;
    motsatt først
    Eksempel
    • komme sist av alle
  2. mot slutten
    Eksempel
    • sist i september
  3. lengst bak;
    bakerst, til slutt
    Eksempel
    • stå sist i rekken
  4. dårligst
    Eksempel
    • bli sist i konkurransen
  5. nærmest foregående;
    jamfør sistnevnt
    Eksempel
    • den sist nevnte;
    • det lovet jeg sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikke;
    helst ikke
    • det ville jeg sist av alt gjøre
  • sist, men ikke minst
    til slutt av det som nevnes, men viktigere enn plasseringen skulle tilsi
  • takk for sist
    • brukt som hilsen: takk for samværet forrige gang vi møttes
    • brukt for å uttrykke at noen gjør gjengjeld eller hevner seg på noen
  • til sjuende og sist
    helt til slutt

sist, men ikke minst

Betydning og bruk

til slutt av det som nevnes, men viktigere enn plasseringen skulle tilsi;
Se: sist

sist av alt

Betydning og bruk

framfor alt ikke;
helst ikke;
Se: sist
Eksempel
  • det ville jeg sist av alt gjøre

de siste ting

Betydning og bruk

forhold som gjelder døden og livet etter døden eller som gjelder endetiden;
Se: sist

sistnevnt

adjektiv

Betydning og bruk

som er nevnt eller omtalt sist av to eller flere
Eksempel
  • den sistnevnte av de to

sisten

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av sist (1

Betydning og bruk

  1. sistemann i lek
    Eksempel
    • bli sisten
  2. barnelek der det gjelder å nå igjen en deltaker og gi hen et slag idet en roper ‘sisten!’
    Eksempel
    • gi en sisten

sistemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som kommer eller er sist
Eksempel
  • være sistemann i mål;
  • sistemann på lista

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte

Nynorskordboka 89 oppslagsord

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Tyding og bruk

  1. som kjem til slutt
    Døme
    • gå siste året på skulen;
    • siste frist;
    • sende ei siste helsing
    • brukt som substantiv:
      • ho hadde vore sjuk i det siste
  2. som utgjer resten av noko
    Døme
    • bruke siste mjølet
  3. dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet eller liknande
    Døme
    • siste sort
  4. som går nærmast føre;
    Døme
    • sist veke;
    • takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • eg skal vere den siste til å klage
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • liggje på det siste
    vere nær ved å døy;
    liggje for døden
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten

sist 2

subjunksjon

Opphav

av sist (1

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykker at noko skjedde førre gang
Døme
  • sist eg var her, skein sola;
  • vi hadde ikkje tid til å stoppe, sist vi var her

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt, opphavleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. etter noko anna;
    seinast;
    Døme
    • kome sist av alle
  2. mot slutten
    Døme
    • sist i september
  3. lengst bak;
    attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
  4. dårlegast
    Døme
    • bli sist i tevlinga
  5. som går nærmast føre
    Døme
    • de gjekk same vegen som sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikkje;
    helst ikkje
    • det var no det eg sist av alt ville
  • sist, men ikkje minst
    til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
  • takk for sist
    • brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    • brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • til sjuande og sist
    heilt til slutt

takk for sist

Tyding og bruk

Sjå: sist, takk
  1. brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
  2. brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon

sist, men ikkje minst

Tyding og bruk

til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie;
Sjå: sist

sist av alt

Tyding og bruk

framfor alt ikkje;
helst ikkje;
Sjå: sist
Døme
  • det var no det eg sist av alt ville

liggje på det siste

Tyding og bruk

vere nær ved å døy;
Sjå: sist

sistnemnd

adjektiv

Tyding og bruk

som er nemnd eller omtala sist av to eller fleire
Døme
  • den sistnemnde av dei tre sortane

sisten

substantiv ubøyeleg

Opphav

substantivering av sist (1

Tyding og bruk

  1. den som blir sist i leik
    Døme
    • bli sisten
  2. barneleik der det gjeld å nå att ein deltakar og gje hen eit slag i det ein roper «sisten»
    Døme
    • gje nokon sisten

sistemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som kjem eller er sist
Døme
  • vere sistemann i mål;
  • sistemann på lista