Avansert søk

96 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det siger vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • rusen siger;
    • trettheten seig på henne;
    • mørket har seget på
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. bli lavere;
    Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • det siger stadig folk inn dørene;
    • skipet seig inn på vågen;
    • komme sigende

torvvol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

planke eller stokk langs takskjegget som holder torva på plass så den ikke siger av taket

undergjær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjær til brygging som siger til bunns under gjæringen;
til forskjell fra overgjær

sig

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sig

Betydning og bruk

  1. det å sige (1)
    Eksempel
    • et sig av vann ut i veien
  2. vann eller annen væske som siger inn;
    sted som det siger vann fra

Faste uttrykk

  • komme/være i siget
    komme eller være i fart eller i gang
    • løperen har vært i siget i år;
    • partiet kom i siget etter en tung høst

vor 2, vorr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫr ‘kjølvann, åretak’ og vǫrr ‘åretak, bølge’

Betydning og bruk

  1. stripe i sjøen etter båt, fisk, åretak eller lignende;
    Eksempel
    • de rodde i vorene etter oss
  2. stykke en båt siger fram for hvert åretak

utsig

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å sige ut
    Eksempel
    • sørge for passelig utsig fra dammen
  2. væske som siger ut
    Eksempel
    • utsiget var forurenset
  3. sted der væske siger ut
    Eksempel
    • tette igjen utsiget

drenering, drening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det at vann naturlig eller kunstig siger vekk fra et jordstykke

avsig

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det at væte siger unna
  2. mulighet for væte til å sige unna
    Eksempel
    • vannet må ha godt avsig
  3. åpning, grøft der væte siger unna
  4. væte som siger unna
    Eksempel
    • avsiget fra en dam

bekkesig

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ørliten bekk som siger langsomt framover;
jamfør sig (2)

myrsig

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mindre myr som det siger vann fra

Nynorskordboka 85 oppslagsord

siger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigr

Tyding og bruk

  1. det å vinne i ei tevling, ein kamp, krig, eit val eller liknande
    Døme
    • laget tok ein viktig siger;
    • ho vann sigeren over motstandaren;
    • tre strake sigrar
  2. det at ei sak, ein plan eller liknande får suksess
    Døme
    • vedtaket er ein stor siger for kvinnene;
    • kjempe ei sak fram til siger

Faste uttrykk

  • gå av med sigeren
    vinne
  • gå frå siger til siger
    vinne gjentekne gonger
  • ta heim sigeren
    vinne
  • ta sigeren på forskot
    erklære seg som vinnar før tevlinga er over
    • sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Døme
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (4, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane

trumfess

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i kortspel: ess (2, 1) i trumf (1)
  2. i overført tyding: noko eller nokon som skal føre til siger
    Døme
    • trumfesset på det norske laget

tørst, tyrst

adjektiv

Opphav

norrønt þyrstr; samanheng med tørr

Tyding og bruk

  1. som kjenner trong til å drikke;
    som har behov for væske
    Døme
    • bli tørst etter å ha ete sild
  2. i overført tyding: som har lyst på noko;
    jamfør svolten (2)
    Døme
    • ho er tørst på siger

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klart solskin;
    • berre dei klaraste stjernene var synlege på natthimmelen;
    • røyken letta og lufta vart klarare
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket

symbolsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som tener eller verkar som eit symbol (1);
    som representerer noko abstrakt eller åndeleg
    Døme
    • saka hadde stor symbolsk verknad;
    • tiltaket har berre symbolsk effekt;
    • vedtaket var ein viktig symbolsk siger for opposisjonen
  2. som er av mindre omfang eller verdi enn det som er vanleg eller forholdsmessig
    Døme
    • bota er berre ei symbolsk straff;
    • vi kjøpte bygget for ein symbolsk sum;
    • eg rakk berre å kjøpe ei symbolsk gåve

valsiger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siger for ein kandidat, eit parti eller liknande ved eit val (3, 2)

ærerik

adjektiv

Opphav

etter tysk ehrenreich

Tyding og bruk

som fører med seg heider og ære;
Døme
  • ein ærerik siger;
  • ha ei ærerik fortid

ærefull

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein ærefull siger