Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
27 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
sene
2
II
,
sen
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sina, sin
Betydning og bruk
strengformet forlengelse av muskel (som fester muskelen til en knokkel)
Eksempel
forstrekke en
sene
tråd av dyresene
;
tynn, sterk tråd av plast
eller
nylon
Artikkelside
scene
,
sene
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
seˋne
Opphav
gjennom
latin
;
av
gresk
skene
‘bu, telt’
Betydning og bruk
avgrenset område, ofte opphøyet fra gulvet, der en forestilling blir vist
;
jamfør
podium
Eksempel
scenen
i lokalet var dårlig
;
scenen
forestiller en dagligstue
avsnitt i en film
eller
en akt i et teaterstykke
Eksempel
akten har tre
scener
situasjon, opptrinn
Eksempel
det ender med stygge scener og slagsmål
pinlig opptrinn, oppgjør, trette
Eksempel
lage
scener
Faste uttrykk
for åpen scene
med sceneteppet trukket fra
applaus for åpen scene
som alle kan observere
krangle for åpen scene
gå til scenen
bli skuespiller
sette i scene
planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
sette i gang
kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
Artikkelside
sen
3
III
,
sein
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
seinn
Betydning og bruk
langsom
,
treg
Eksempel
sen
i vendingen
;
ikke være
sen
om å
–
skynde seg
;
arbeide
sent
;
klokka går for
sent
–
går for sakte
;
glemme
sent
møysommelig, som krever lang tid
et
sent
arbeid
som lar vente på seg
Eksempel
være en halv time for
sen
;
potetene er
sene
i år
;
være
sent
ute
;
bedre
sent
enn aldri
;
sent
eller aldri
–
(først) når lang tid er gått
i
komparativ
:
før eller
senere
;
senere
slekter
–
slekter som kom(mer) etterpå
i
superlativ
: siste frist
ha noe ferdig
senest
tirsdag
langt framskreden
Eksempel
i
sen
middelalder
;
sene
kvelden
i
komparativ
:
i den
senere
tid
Faste uttrykk
sent og tidlig
til stadighet
;
jevnt og ofte
Artikkelside
slimpose
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
væskefylt dannelse mellom sene og knokkel
Artikkelside
senehinne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sene
(
1
I)
Betydning og bruk
senet, tynn utløper som en muskel ender i
Artikkelside
senebetennelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
betennelse i sene
Artikkelside
seneskjede
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sene
(
1
I)
Betydning og bruk
hinne som omgir en sene
Artikkelside
senevev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sene
(
1
I)
Betydning og bruk
bindevev som danner sener
Artikkelside
akillessene
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
akilˊles-
Opphav
jamfør
akilleshæl
Betydning og bruk
kraftig
sene
(
1
I
, 1)
som går fra leggmusklene til hælbeinet
Eksempel
ryke akillessenen
Artikkelside
nerve
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
nervus
, opprinnelig ‘sene’
Betydning og bruk
streng
eller
bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
Eksempel
få en nerve i klem
som etterledd i ord som
balansenerve
hørselsnerve
synsnerve
i botanikk: streng i et blad som
blant annet
transporterer vann og andre stoffer
kjerne i noe
;
det vesentlige
Eksempel
nerven
i forslaget er kravet om likestilling
drivkraft
(2)
,
styrke
(
1
I
, 1)
;
inderlighet
;
spenning
(
1
I
, 3)
Eksempel
en film med nerve
;
det var
nerve
i spillet hennes
Faste uttrykk
gå på nervene
irritere noen sterkt
alt masset går meg på nervene
ha frynsete/tynnslitte nerver
være nervøs, særlig etter en påkjenning
etter ulykken har jeg hatt tynnslitte nerver
;
ledelsen har hatt frynsete nerver den siste tiden
ha nerver
være nervøs
han hadde mye nerver før eksamen
ha nerver av stål
være kald og rolig uansett påkjenning
ha sterke nerver
ikke lide av nervøsitet
ikke ha/eie nerver
være kald og rolig
hun har ikke nerver før kampen
;
vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
nervene står/er på høykant
det å være nervøs
nervene hans står på høykant
;
hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
treffe en nerve
treffe noe viktig
filmen traff en nerve i befolkningen
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
sene
3
III
sena
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
sene
(
1
I)
Tyding og bruk
slite, streve, røyne seg hardt, særleg med å dra
eller
bere
Døme
sene og dra
tøye seg fram
Artikkelside
sene
1
I
,
sen
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sin
(
a
)
Tyding og bruk
bandforma vev av parallelle tettvovne trådar som festar ein muskel til skjelettet
Døme
forstrekkje ei
sene
;
kvar
sene
og sege skalv i han
tråd laga av
sene
(
1
I
, 1)
på dyr
;
tynn sterk tråd av plast
eller
nylon
Døme
laksen greidde å slite av sena
Artikkelside
scene
,
sene
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Uttale
seˋne
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
skene
‘bu, telt’
Tyding og bruk
avgrensa område, ofte oppbygd frå golvet, der ei framsyning blir vist
;
jamfør
podium
Døme
alle skodespelarane kom fram på scena
;
scena viser ei daglegstove
;
lokalet hadde ei dårleg
scene
avsnitt i ein film eller ei akt i eit teaterstykke
Døme
tredje scena i andre akta
hending, situasjon
Døme
rørande scener utspelte seg etter kampslutt
oppgjer, oppstyr
Døme
lage
scener
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
gå til scena
bli skodespelar
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
Artikkelside
ganglie
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
ganglion
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
ganglion
‘svulst, knute’
Tyding og bruk
samling av nerveceller innanfor
eller
utanfor sentralnervesystemet
;
nerveknute
væskefylt oppsvulming nær ledd
eller
sene
Artikkelside
akillessene
,
akillessen
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
akilˊles-
Opphav
jamfør
akilleshæl
Tyding og bruk
stor
sene
(
1
I
, 1)
som går frå leggmusklane til hælbeinet
Døme
ryke akillessena
Artikkelside
seneslire
,
seneslir
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hinne kring ei sene
Artikkelside
nerve
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
nervus
, opphavleg ‘sene’
Tyding og bruk
streng
eller
bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
Døme
skade ein nerve
som etterledd i ord som
balansenerve
isjiasnerve
synsnerve
i
botanikk
: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
kjerne i noko
;
hovudsak
Døme
nerven i framlegget er kravet om jamstilling
drivkraft
(2)
,
styrke
(
1
I
, 1)
;
lidenskap
(1)
;
spenning
(
1
I
, 3)
Døme
det er nerve i romanen
;
det var nerve i spelet hans
Faste uttrykk
gå på nervane
irritere nokon sterkt
den høge musikken går meg på nervane
ha frynsete/tynnslitne nervar
vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
opplevinga gav meg frynsete nervar
;
dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
ha nervar
vere nervøs
ho hadde nervar før talen
ha nervar av stål
vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
ha sterke nervar
ikkje lide av nervøsitet
ikkje ha/eige nervar
vere kald og roleg
eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena
;
ho åtte ikkje nervar
nervane står/er på høgkant
det å vere nervøs
nervane hennar står på høgkant
;
det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
treffe ein nerve
treffe noko viktig
boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside
sine
2
II
sina
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
sene
(
1
I)
Tyding og bruk
røyne seg hardt
;
ta hardt i, særleg med draging og bering
Døme
sine og bere, dra
;
ho sat og sina og rodde
Artikkelside
seneslit
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forstrekking,
slit
(4)
i ei sene
Artikkelside
senehinne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
sene
(
1
I)
Tyding og bruk
senete, tynn utløpar som ein muskel endar i
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100