Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

sene 2, sen 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sina, sin

Betydning og bruk

  1. strengformet forlengelse av muskel (som fester muskelen til en knokkel)
    Eksempel
    • forstrekke en sene
  2. tråd av dyresene;
    tynn, sterk tråd av plast eller nylon

scene, sene 2

substantiv hankjønn

Uttale

seˋne

Opphav

gjennom latin; av gresk skene ‘bu, telt’

Betydning og bruk

  1. avgrenset område, ofte opphøyet fra gulvet, der en forestilling blir vist;
    jamfør podium
    Eksempel
    • scenen i lokalet var dårlig;
    • scenen forestiller en dagligstue
  2. avsnitt i en film eller en akt i et teaterstykke
    Eksempel
    • akten har tre scener
  3. situasjon, opptrinn
    Eksempel
    • det ender med stygge scener og slagsmål
  4. pinlig opptrinn, oppgjør, trette
    Eksempel
    • lage scener

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • gå til scenen
    bli skuespiller
  • sette i scene
    • planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
    • sette i gang
      • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sen i vendingen;
    • ikke være sen om åskynde seg;
    • arbeide sent;
    • klokka går for sentgår for sakte;
    • glemme sent
    • møysommelig, som krever lang tid
      • et sent arbeid
  2. som lar vente på seg
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • være sent ute;
    • bedre sent enn aldri;
    • sent eller aldri(først) når lang tid er gått
    • i komparativ:
      • før eller senere;
      • senere slekterslekter som kom(mer) etterpå
    • i superlativ: siste frist
      • ha noe ferdig senest tirsdag
  3. langt framskreden
    Eksempel
    • i sen middelalder;
    • sene kvelden
    • i komparativ:
      • i den senere tid

Faste uttrykk

  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte

slimpose

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

væskefylt dannelse mellom sene og knokkel

senehinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av sene (1

Betydning og bruk

senet, tynn utløper som en muskel ender i

senebetennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betennelse i sene

seneskjede

substantiv hankjønn

Opphav

av sene (1

Betydning og bruk

hinne som omgir en sene

senevev

substantiv intetkjønn

Opphav

av sene (1

Betydning og bruk

bindevev som danner sener

akillessene

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

akilˊles-

Opphav

jamfør akilleshæl

Betydning og bruk

kraftig sene (1, 1) som går fra leggmusklene til hælbeinet
Eksempel
  • ryke akillessenen

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opprinnelig ‘sene’

Betydning og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
    Eksempel
    • få en nerve i klem
  2. i botanikk: streng i et blad som blant annet transporterer vann og andre stoffer
  3. kjerne i noe;
    det vesentlige
    Eksempel
    • nerven i forslaget er kravet om likestilling
  4. Eksempel
    • en film med nerve;
    • det var nerve i spillet hennes

Faste uttrykk

  • gå på nervene
    irritere noen sterkt
    • alt masset går meg på nervene
  • ha frynsete/tynnslitte nerver
    være nervøs, særlig etter en påkjenning
    • etter ulykken har jeg hatt tynnslitte nerver;
    • ledelsen har hatt frynsete nerver den siste tiden
  • ha nerver
    være nervøs
    • han hadde mye nerver før eksamen
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • ha sterke nerver
    ikke lide av nervøsitet
  • ikke ha/eie nerver
    være kald og rolig
    • hun har ikke nerver før kampen;
    • vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
  • nervene står/er på høykant
    det å være nervøs
    • nervene hans står på høykant;
    • hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
  • treffe en nerve
    treffe noe viktig
    • filmen traff en nerve i befolkningen

Nynorskordboka 14 oppslagsord

sene 3

sena

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av sene (1

Tyding og bruk

  1. slite, streve, røyne seg hardt, særleg med å dra eller bere
    Døme
    • sene og dra
  2. tøye seg fram

sene 1, sen 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sin(a)

Tyding og bruk

  1. bandforma vev av parallelle tettvovne trådar som festar ein muskel til skjelettet
    Døme
    • forstrekkje ei sene;
    • kvar sene og sege skalv i han
  2. tråd laga av sene (1, 1) på dyr;
    tynn sterk tråd av plast eller nylon
    Døme
    • laksen greidde å slite av sena

scene, sene 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

seˋne

Opphav

gjennom latin; frå gresk skene ‘bu, telt’

Tyding og bruk

  1. avgrensa område, ofte oppbygd frå golvet, der ei framsyning blir vist;
    jamfør podium
    Døme
    • alle skodespelarane kom fram på scena;
    • scena viser ei daglegstove;
    • lokalet hadde ei dårleg scene
  2. avsnitt i ein film eller ei akt i eit teaterstykke
    Døme
    • tredje scena i andre akta
  3. hending, situasjon
    Døme
    • rørande scener utspelte seg etter kampslutt
  4. oppgjer, oppstyr
    Døme
    • lage scener

Faste uttrykk

  • for open scene
    • med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    • som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • gå til scena
    bli skodespelar
  • setje i scene
    • planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
    • setje i gang
      • ein praksis sett i scene av regjeringa

ganglie

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

ganglion

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk ganglion ‘svulst, knute’

Tyding og bruk

  1. samling av nerveceller innanfor eller utanfor sentralnervesystemet;
  2. væskefylt oppsvulming nær ledd eller sene

akillessene, akillessen

substantiv hokjønn

Uttale

akilˊles-

Opphav

jamfør akilleshæl

Tyding og bruk

stor sene (1, 1) som går frå leggmusklane til hælbeinet
Døme
  • ryke akillessena

seneslire, seneslir

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hinne kring ei sene

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
    • opplevinga gav meg frynsete nervar;
    • dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • nervane står/er på høgkant
    det å vere nervøs
    • nervane hennar står på høgkant;
    • det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane

sine 2

sina

verb

Opphav

truleg av sene (1

Tyding og bruk

røyne seg hardt;
ta hardt i, særleg med draging og bering
Døme
  • sine og bere, dra;
  • ho sat og sina og rodde

seneslit

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forstrekking, slit (4) i ei sene

senehinne

substantiv hokjønn

Opphav

av sene (1

Tyding og bruk

senete, tynn utløpar som ein muskel endar i