Bokmålsordboka
vårknipe
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vårknipe | vårknipen | vårkniper | vårknipene |
| hunkjønn | ei/en vårknipe | vårknipa | ||
Betydning og bruk
vanskelighet om våren, særlig mangel på mat og fôr
Eksempel
- den sene våren førte til vårknipe i landbruket