Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

segn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som sagn

Betydning og bruk

Artikkelside

segne

verb

Opphav

norrønt signa

Betydning og bruk

sige sammen
Eksempel
  • segne av utmattelse;
  • segne under en tung bør
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

segn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫgn; av seie

Tyding og bruk

  1. kort (munnleg overlevert) forteljing som gjev seg ut for å vere sann;
    til skilnad frå eventyr (1)
    Døme
    • ei segn frå gamle dagar;
    • det går segner om desse hendingane
  2. noko som blir sagt eller fortalt

Faste uttrykk

  • få syn for segn
    sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om
Artikkelside

segne 1

segna

verb

Tyding og bruk

fortelje, særleg gamle segner
Artikkelside

segne 2

segna

verb

Opphav

jamfør norrønt signa

Tyding og bruk

sige saman
Døme
  • segne om av heteslag
Artikkelside

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segn – få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuld – på liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det
Artikkelside

hollendar

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg berre om person frå det nordvestlege Nederland

Tyding og bruk

  2. nederlandsk fartøy
  3. maskin til å lage papirmasse

Faste uttrykk

  • den flygande hollendaren
    skip eller skipper som etter ei segn må segle til evig tid som straff for gudsspott
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det
    trass i;
    likevel
    • det gjekk bra for det
  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
Artikkelside

økotype

substantiv hankjønn

Opphav

av øko- (2

Tyding og bruk

  1. i økologi: lokal form av ei plante- eller dyreart som er tilpassa forholda på staden
  2. i folkeminnevitskap: lokal form av internasjonal segn eller eventyr
Artikkelside

trollsegn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

segn om troll og andre overnaturlege vesen;
mytisk segn
Artikkelside

den flygande hollendaren

Tyding og bruk

skip eller skipper som etter ei segn må segle til evig tid som straff for gudsspott;
Sjå: hollendar
Artikkelside

huldresegn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

segn om hulder og huldrefolk
Artikkelside
Side 1 av 3