Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

samvær

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt samvera

Betydning og bruk

  1. det å være sammen;
    lag, selskap
    Eksempel
    • sosialt samvær;
    • seksuelt samvær;
    • ha selskapelig samvær;
    • takk for samværet!
  2. i jus: det at et barn og den forelderen som barnet ikke bor sammen med, er sammen til avtalte tider
Artikkelside

holde salong

Betydning og bruk

om eldre forhold: samle en omgangskrets hos seg til selskapelig samvær, diskusjon eller litterær eller musikalsk underholdning;
Se: salong
Artikkelside

selskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, av selle ‘kamerat’, opprinnelig ‘samling av kamerater’; jamfør norrønt selskapr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han viser seg ofte i selskap med henne;
    • vi holdt ham med selskap en stund;
    • hun har havnet i dårlig selskap;
    • han fikk seg hund for selskaps skyld
  2. sosial sammenkomst;
    Eksempel
    • vi er bedt i selskap på lørdag;
    • de holdt ofte store selskaper
  3. samling av folk;
    gruppe av mennesker
    Eksempel
    • selskapet sitter fremdeles til bords
  4. økonomisk foretak
  5. forening med et visst formål;
    Eksempel
    • et lærd selskap

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte del av samfunnet;
    en toneangivende gruppe
    • laget vil gjerne komme med i det gode selskap i den øverste divisjonen
Artikkelside

salong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, opphavlig fra germansk; samme opprinnelse som sal (1

Betydning og bruk

  1. lokale der en selger tjenester til kunder
    Eksempel
    • en salong som tilbyr manikyr og pedikyr
  2. møbelgruppe som består av sofa, lenestoler og lavt bord;
    Eksempel
    • i stua stod en helt ny salong
  3. felles oppholdsrom på båt, hotell eller lignende
    Eksempel
    • bestille mat i salongen om bord;
    • de samlet seg i salongen
  4. stort, flott selskapsrom (særlig i Paris på 1600- og 1700-tallet som møtested for kunstnere og politikere)
  5. rom for publikum i teater, konsertsal eller lignende
    Eksempel
    • publikum fylte salongen
  6. publikum i teater, konsertsal eller lignende
    Eksempel
    • hele salongen klappet
  7. om utenlandske forhold: utstillingslokale for kunst
    Eksempel
    • besøke den store salongen i Torino

Faste uttrykk

  • holde salong
    om eldre forhold: samle en omgangskrets hos seg til selskapelig samvær, diskusjon eller litterær eller musikalsk underholdning
Artikkelside

lag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lag; beslektet med legge

Betydning og bruk

  1. masse som ligger utover, oppå eller mellom noe;
    dekke, belegg
    Eksempel
    • et tynt lag maling;
    • et lag med krem;
    • være dekket av et lag med støv
  2. hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre;
    sjikt
    Eksempel
    • en bløtkake med tre lag;
    • stable materialer i flere lag;
    • ha flere lag med klær
  3. sosial gruppe i et samfunn;
    Eksempel
    • gutter fra lavere sosiale lag;
    • møte mennesker fra alle lag i samfunnet
  4. krets av mennesker i et område som hører sammen
  5. sosialt samvær;
    sammenkomst, fest, selskap
    Eksempel
    • være i lystig lag;
    • takk for laget!
    • hun holdt et skikkelig lag på 50-årsdagen sin
  6. gruppe som arbeider sammen;
    organisasjon, forening, klubb
  7. gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
    Eksempel
    • det beste laget vant
  8. måte å behandle noen på;
    (god) måte å gjøre noe på;
    Eksempel
    • ha godt lag med barn;
    • forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
    Eksempel
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • foredraget var i lengste laget;
    • de ankom i seneste laget;
    • straffen er i strengeste laget
  10. iboende egenskap;
    væremåte, vesen
  11. Eksempel
    • være i godt lag

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • gjøre noen til lags
    føye seg etter noen;
    gjøre noen tilfreds
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • holde noe ved lag
    sørge for at noe er uendret eller i stand
    • holde aktiviteten ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • spille på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
  • ute av lage
    ikke som vanlig;
    i ulage
    • kroppen er litt ute av lage
Artikkelside

kode 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk eller engelsk, fra latin codex; jamfør kodeks

Betydning og bruk

  1. (fortegnelse over) ord, bokstavkombinasjoner, tall eller andre symboler som brukes i skriftlige og muntlige meddelelser for å gjøre innholdet uforståelig for uvedkommende, for å spare plass eller for å få et standardisert, lettkjennelig informasjonssystem
    Eksempel
    • i Forsvaret sendes ofte meldinger i kode;
    • kjenne koden;
    • varer prises nå mer og mer med kode;
    • klær skal ha kode for vask
  2. tallkombinasjon som noe må innstilles på for å kunne åpnes eller gi tilgang
    Eksempel
    • koden til bankkortet;
    • koden til mobiltelefonen;
    • kjenne koden til safen
  3. sett av entydige regler for den måten data blir representert ved tegnene i et tegnsett
    Eksempel
    • alfabetisk kode;
    • numerisk kode
  4. instruksjon i et dataprogram som definerer hva programmet skal gjøre
  5. sett av uskrevne regler for oppførsel og sosial omgang
    Eksempel
    • ikke skjønne kodene for sosialt samvær

Faste uttrykk

  • knekke koden
    • finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
Artikkelside

følge 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fylgi nøytrum; av følge (3

Betydning og bruk

  1. det å følge (3, 1) (hverandre);
    Eksempel
    • vi slår følge hjem hver dag;
    • takk for følget!
  2. person eller personer som følger noe, noen eller hverandre
    Eksempel
    • det kommer et følge;
    • være i kongens følge

Faste uttrykk

  • ha fast følge
    være i et forhold (3);
    være kjæreste
  • holde følge
    holde samme fart eller nivå
    • holde følge med konkurrentene
  • i flokk og følge
    mange sammen;
    i store mengder
    • strømme til i flokk og følge;
    • barna gikk i flokk og følge
Artikkelside

ensom

adjektiv

Opphav

omdannet etter -som (2; jamfør en (2 og sammen

Betydning og bruk

  1. som savner samvær med andre;
    Eksempel
    • kjenne seg ensom og forlatt;
    • i ensomme stunder
    • brukt som adverb
      • huset ligger ensomt til

Faste uttrykk

  • ensom ulv
    person som holder seg for seg selv
Artikkelside

studentikos

adjektiv

Opphav

med gresk endelse -ikos; av student

Betydning og bruk

som hører til studentlivet;
munter, gemyttlig
Eksempel
  • studentikost samvær
Artikkelside

samværsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

måte å være sammen på;
norm for menneskelig samvær
Eksempel
  • eksperimentere med nye samværsformer
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

samvære, samvær

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt samvera

Tyding og bruk

  1. det å vere saman;
    lag, selskap
    Døme
    • sosialt samvære;
    • hyggjeleg samvære;
    • takk for samværet!
  2. i jus: det at eit barn og den forelderen som barnet ikkje bur i lag med, er saman til avtalte tider
Artikkelside

folkesky

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som unngår samvær med andre menneske;
    jamfør sky (2, 2)
    Døme
    • vere taus og folkesky
  2. om dyr: som held seg unna menneske
    Døme
    • gaupa er folkesky;
    • katten finst ikkje folkesky
Artikkelside

lag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lag; samanheng med leggje

Tyding og bruk

  1. masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko;
    dekke, belegg
    Døme
    • eit tynt lag måling;
    • eit lag med krem;
    • vere dekt av eit lag med støv
  2. kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre;
    sjikt
    Døme
    • ei blautkake med tre lag;
    • leggje veden i fleire lag;
    • ha på seg mange lag med klede
  3. sosial gruppe i eit samfunn;
    Døme
    • studentar frå høgare sosiale lag;
    • møte menneske frå alle lag i samfunnet
  4. krins av menneske i eit område som høyrer saman
  5. sosialt samvær;
    samkome, fest, selskap
    Døme
    • vere i godt lag;
    • takk for laget!
    • halde nokon med lag;
    • halde lag for nokon
  6. flokk som arbeider saman;
    organisasjon, samskipnad, klubb
  7. gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
    Døme
    • det beste laget vann
  8. måte å fare fram mot nokon på;
    (god) måte å gjere noko på;
    Døme
    • ha godt lag med noko;
    • ha lag med ungar
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
    Døme
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • boka er i lengste laget;
    • klokka sju er i tidlegaste laget;
    • løna var i knappaste laget
  10. ibuande eigenskap;
    veremåte;
    tendens
    Døme
    • ha eit underleg lag med auga;
    • ha lag til å leggje på seg
  11. Døme
    • vere i godt lag

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • gjere nokon til lags
    føye seg etter nokon;
    tilfredsstille nokon
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • halde noko ved lag
    syte for at noko er uendra eller i stand
    • halde kollektivtrafikken ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • spele på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
  • ute av lage
    ikkje som vanleg;
    i ulage
    • eg er ute av lage
Artikkelside

tête-à-tête, tete-a-tete

substantiv hankjønn

Uttale

tetateˊt

Opphav

frå fransk, opphavleg ‘hovud ved hovud’

Tyding og bruk

fortruleg samvær;
Døme
  • ha ein liten tête-à-tête
Artikkelside

menneskesky

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som unngår samvær med andre menneske;
  2. om dyr: som held seg unna menneske;
Artikkelside

eskorte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin excorrigere ‘følgje, vise til rette’

Tyding og bruk

  1. følgje av personar, køyretøy eller liknande som følgjer med nokon under transport for å verne eller ære dei;
    væpna følgje;
    Døme
    • kongeleg eskorte;
    • dei hadde med to politibilar som eskorte
  2. (person som tilbyr) sosialt samvær eller seksuelle tenester mot betaling
    Døme
    • arbeide som eskorte;
    • utføre tenester som massasje og eskorte
Artikkelside

samkome, samkomme

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt samkoma, samkváma

Tyding og bruk

det å kome saman;
sosialt samvær;
Døme
  • ha ei lita samkome
Artikkelside

herrebesøk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

besøk av ein mann, ofte med mål om seksuelt samvær
Døme
  • vente herrebesøk
Artikkelside

herreselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samkome for menn;
    jamfør selskap (2)
    Døme
    • vere beden i herreselskap
  2. samvær med ein mann;
    jamfør selskap (1)
    Døme
    • ho liker herreselskap
Artikkelside
Side 1 av 3