Avansert søk

262 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

samband

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samband; jamfør sam-

Betydning og bruk

  1. det å være forbundet;
    kontakt, relasjon
    Eksempel
    • ha diplomatisk samband med et annet land
  2. forbindelse mellom to eller flere steder;
    Eksempel
    • ferjefritt samband mellom de to byene
  3. kommunikasjon over radio, internett eller lignende;
    utveksling av meldinger, ordre og lignende
    Eksempel
    • sambandet ble brutt
  4. del av en forsvarsgren med ansvar for samband (3)
    Eksempel
    • Hærens samband
  5. det at noe er knyttet til noe annet;
    Eksempel
    • planlegge en markering i samband med åpningen av senteret
  6. lag (6), organisasjon
    Eksempel
    • være medlem i sambandet

togsamband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samband (2) mellom to eller flere sted med jernbane
Eksempel
  • togsambandet mellom Bergen og Voss

radiosamband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samband (4) som går gjennom en radiosender

kallesignal

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk call-signal

Betydning og bruk

i (tele)samband: bokstavkode som identifiserer mottaker og sender;

satellittsamband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

føderal

adjektiv

Opphav

av latin foedus ‘samband, avtale’; jamfør føderasjon

Betydning og bruk

  1. som gjelder en føderasjon
  2. som gjelder hele unionen og ikke bare en enkelt stat (for eksempel i USA)
    Eksempel
    • en føderal domstol;
    • føderale myndigheter

sambandstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

virksomhet som er knyttet til opprettelse og drift av samband mellom militære avdelinger innbyrdes og med sivile organer

jernbaneforbindelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jernbanelinje som skaper samband (2) mellom to eller flere steder;

nødnett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særskilt elektronisk nett (1, 5) til samband for politi, brannvesen, helsetjeneste og andre med ansvar for beredskap

Nynorskordboka 253 oppslagsord

samband

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samband; jamfør sam-

Tyding og bruk

  1. det å vere bundne saman eller sameinte;
    kontakt, relasjon
    Døme
    • kome i samband med nye grupper
  2. ferdsel mellom to eller fleire stader;
    Døme
    • ferjefritt samband i heile fylket
  3. Døme
    • ta buss til Otta med samband til dagtoget
  4. kommunikasjon over radio, internett eller liknande;
    utveksling av meldingar, ordrar og liknande
    Døme
    • få i stand eit internt samband
  5. del av ei forsvarsgrein med ansvar for samband (4)
    Døme
    • Hærens samband
  6. det at noko er knytt til noko anna;
    Døme
    • skipe til ein fest i samband med 100-årsdagen
  7. Døme
    • foreiningane gjekk saman i eit samband

affektiv

adjektiv

Opphav

frå latin; av affekt og -iv

Tyding og bruk

som står i samband med hug eller kjensler;

sædoverføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

innføring av sæd i husdyr av hokjønn i samband med avl (1, 1)

Faste uttrykk

rollebyte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. byte av roller (1 i samband med teater eller liknande
    Døme
    • rollebytte mellom skodespelarane
  2. i overført tyding: byte av kven som har ein bestemt funksjon eller status
    Døme
    • eit politisk rollebyte

rode 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt roti ‘flokk’, frå lågtysk ‘tropp’; opphavleg frå latin

Tyding og bruk

  1. soldatar i militæret som står ved sida av kvarandre i kolonneoppstilling og bak kvarandre i linjeoppstilling
  2. om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivingsdistrikt
  3. om eldre forhold: krins av gardar som skulle halde ved like eit visst vegstykke, huse omgangsskule og anna
  4. om eldre forhold: vegstykke som eit distrikt skulle halde ved like;
    jamfør rode (1, 3)
  5. avgrensa del av større område som gruppe av menneske skal gå gjennom i samband med innsamlingsaksjon, leiteaksjon eller liknande

sleppkonsert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsert i samband med lansering av ei ny plate

slektskapsband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samband på grunn av slektskap (1);
jamfør band (1, 2)

slektning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som ein er i slekt (1) med, særleg brukt om personar som ikkje høyrer til den aller næraste familien
    Døme
    • eg møtte ein fjern slektning i dag
  2. kvar av fleire dyr eller planter som har visse felles trekk
  3. i overført tyding: noko som har nært samband eller fellestrekk med noko anna
    Døme
    • den nye bilen er ein nær slektning av den modellen dei hadde før

togsamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samband (2) mellom to eller fleire stader med jernbane;
Døme
  • er det togsamband dit?

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet