Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ruste 1

verb

Betydning og bruk

  1. bli angrepet av rust (2, 1);
    bli rusten
    Eksempel
    • jern ruster lett
  2. i overført betydning: bli svekket;
    miste kraft
    Eksempel
    • gammel kjærlighet ruster ikke

Faste uttrykk

  • ruste fast
    bli sittende fast på grunn av rust
    • boltene har rustet fast
  • ruste opp
    ødelegges av rust

ruste 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. forberede seg;
    utstyre
    Eksempel
    • være godt rustet for en oppgave
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Eksempel
    • ruste en hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
    • presse atommaktene til å ruste ned
  • ruste opp
    • bygge ut eller forbedre (veinett, skoler eller lignende)
      • de vil ruste opp eldreomsorgen
    • øke mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
      • stormaktene ruster opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengs;
      forberede seg
      • ruste seg til langferd
    • gjøre seg klar til kamp;
      væpne seg
      • de rustet seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • ruste ut en ekspedisjon

opprustet 1, opprusta 1

adjektiv

Opphav

av ruste (1

Betydning og bruk

som er rustet i stykker;
som er korrodert
Eksempel
  • bilen var helt opprustet

rustet til tennene

Betydning og bruk

(egentlig om tungt væpnet kriger) være svært godt rustet;
Se: tann

tann

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

  1. bite- og tyggeredskap som er dannet av hardt hudvev festet (til kjevene) i munnen på virveldyr
    Eksempel
    • trekke, slå ut, felle en tann;
    • hakke tenner av kulde, redsel
  2. (tannlignende) framspring på tannhjul, tannstang eller på eggen til et skjæreverktøy
    Eksempel
    • tennene på en sag

Faste uttrykk

  • føle noen på tennene
    (egentlig om hester for å fastslå alderen) undersøke, kartlegge en annen parts styrke, hensikter eller lignende
  • rustet til tennene
    (egentlig om tungt væpnet kriger) være svært godt rustet
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft; forvitring
  • vise tenner
    vise at en er sint; ta igjen

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

  1. være i oppreist stilling
    Eksempel
    • stå på beina;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå på hodet;
    • stå og fundere på noe;
    • boka står i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trærne stod tett i tett;
    • stolpen står på skrå;
    • stå bunnennå bunnen med beina;
    • hopperen var ustø i nedslaget, men stodholdt seg på beina
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et stående hopputen fall
    • være, opptre som
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • stå midt oppe i juleforberedelseneholde på med;
      • følge en hvor en står og gåroveralt;
      • stå på ens sidestøtte en
    • være stram, utspent
      • magen stod som et trommeskinn
    • peke, stikke (2
      • stå opp, ut i været;
      • håret stod til alle kanter
  2. befinne seg
    Eksempel
    • stå ved inngangen til en ny tid;
    • fienden stod foran byportene;
    • fisken stod i stimer;
    • sola stod lavt på himmelen
    • være plassert
      • maten står på bordet;
      • kirken stod ute på en odde;
      • hesjestaurene stod i sikksakk;
      • bøkene stod om hverandre;
      • pengene stod i banken;
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressen står utenpå;
      • spørsmålet står åpent
    • ha en viss stilling
      • viseren stod på åtte;
      • barometeret stod på storm
    • være skrevet
      • det stod noe om det i avisen;
      • hva står det i brevet?
    • være i ens tanker
      • det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
      • stå klart for en;
      • barneårene står for meg som en lykkelig tid
    • befinne seg, være
      • stå i ens tjeneste;
      • han stod om bord i fire år;
      • ha stått sin læretid;
      • stå som medlem av en forening;
      • stå i spissen for noe;
      • stå bak noe
    • være undergitt
      • stå under ens kommando;
      • stå i gjeld til en;
      • stå i ens maktvære mulig for en;
      • stå til ens tjeneste, rådighet
    • være i en viss tilstand
      • stå godt rustet;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i lys lue, i blomst, i stampe;
      • dermed stod det 1–1var stillingen 1–1;
      • subjektet står i flertall;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • livet stod ikke til å redde;
      • stå i fare for å miste noe;
      • står det til degnå er det opp til deg
    • befinne seg i et visst forhold
      • stå i forbindelse med;
      • opplysningene står i strid med hverandre;
      • partene stod temmelig likt;
      • påstand står mot påstand
    • befinne seg på et visst nivå
      • stå høyt over en;
      • stå tilbake for en;
      • besvarelsen stod til laud;
      • vannet står 5 cm over bunnen;
      • pundet står i vel 10 kroner
    • passe (5
      • møblene står ikke til hverandre
  3. ikke bevege seg, stanse
    Eksempel
    • stå stille!
    • stå fast
    • i presens partisipp:
      • bli stående;
      • trikkene stod;
      • hjulene står;
      • hvis det skulle skje, da står vi der;
      • døra stod ikke et øyeblikk;
      • munnen står ikke på hamhan snakker i ett kjør
    • i presens partisipp:
      • jeg prøvde flere, men ble stående ved den sistevalgte
    • være på samme sted eller i samme tilstand
      • la deigen stå natta over;
      • la de gamle møblene stå;
      • det stod litt igjen på en flaskevar igjen
  4. ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
    Eksempel
    • banke ned en stolpe så den står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verden har stått;
      • huset har stått i flere hundre år;
      • avtalen står fastgjelder uforandret
    • i kortspill:
      • knekten stårkan ikke stikkes;
      • en hundrelapp står ikke lengevarer ikke lenge;
      • det skal ikke stå på ossikke være avhengig av oss;
      • det er pengene det står
    • som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
      • et stående samtaleemne, uttrykk
    • holde stand
      • smiger kan han ikke stå for;
      • ha noe å stå imot med;
      • jeg står det ikke utholder det ikke ut;
      • han står ikke hele distansen ennåholder ikke ut i samme høye tempo;
      • melka står seg ikke til i morgenholder seg ikke søt;
      • ha mye å stå imye å gjøre
  5. finne sted
    Eksempel
    • bryllupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • det stod strid om hvor veien skulle gå;
    • hva er det som står på her?går for seg;
    • det stod ikke lenge påvarte ikke lenge
  6. Eksempel
    • spruten stod høyt i været;
    • sjøen stod inn som en foss;
    • støvføyka stod;
    • der ute står havet rett på;
    • en frisk nordvest stod inn sundet;
    • det stod en god varme fra ovnen;
    • det står respekt av sjefen
    • stevne (2
      • skøytene stod ut fjorden
    • være rettet, vendt
      • hans hug stod til boka
    • strebe, trakte (1
      • stå en etter livet;
      • la det stå tilla det gå som best det kan
  7. Eksempel
    • stå oppreise seg, stige opp;
    • stå opp av senga;
    • når sola står opp

Faste uttrykk

  • som en står og går
    i hverdagsklær, i det en har på seg
  • stå nær
    være nær knyttet til (noen)
  • stå det over
    overleve, klare seg
  • stå for
    mene representere
  • stå for
    ha ansvaret for (noe)
  • stå fram som
    gi seg til kjenne med en ny tilknytting
  • stå helt alene
    være uten støtte
  • stå høyt i kurs
    også: bli satt stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med hverandre
    være kjærestepar
  • stå imot
    sette seg imot (noe, noen)
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
  • stå på sitt
    holde fast på ved (sin rett, eget standpunkt)
  • stå på
    henge i, kjøre hardt på
  • stå seg godt med
    være på god fot med (noen)
  • stå seg godt
    greie seg godt (økonomisk)
  • stå seg på
    ha fordel av (noe)
  • stå ved
    vedkjenne seg
  • stående ordre
    ordre som gjelder hele tiden
  • stående styrker
    kampklare, i beredskap

fastrustet, fastrusta

adjektiv

Opphav

jamfør ruste (1

Betydning og bruk

rustet fast
Eksempel
  • en fastrustet skrue

Nynorskordboka 0 oppslagsord