Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

rotere

verb

Opphav

fra latin, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. dreie seg om sin akse eller et sentrum
    Eksempel
    • jorda roterer om sin akse
    • brukt som adjektiv:
      • roterende snøplog
  2. gå på omgang
    Eksempel
    • formannskapet roterer mellom medlemslandene

valse 1, vals 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som vals (1

Betydning og bruk

sylinder eller trommel som roterer om tapper i hver ende
Eksempel
  • valsen på en skrivemaskin

spinner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som driver med spinning (1, 1)
    Eksempel
    • maskiner som gjorde spinnere og vevere arbeidsløse
  2. sommerfugl av overfamilien Bombycoidea, med larver som ofte lever sammen i store spinn (1)
  3. sluk (1 som roterer når den dras gjennom vannet
    Eksempel
    • fiske med spinner

lengdeakse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

akse som går etter lengderetningen av noe
Eksempel
  • flyet roterer om sin lengdeakse

dreiebenk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

verktøymaskin der et arbeidsstykke roterer mens det bearbeides med et dreiestål

gyroskop

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -skop

Betydning og bruk

legeme som roterer om sin egen akse og søker mot en bestemt stilling, og som blir benyttet i instrumenter for retning, styring, stabilisering og lignende

motorsag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

motordrevet sag med tenner på et kjede som roterer rundt et avlangt blad

jordakse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tenkt akse fra pol til pol som jordkloden roterer om

hjullås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. innretning til å låse hjul med for å hindre kjøretøy i å kjøre
    Eksempel
    • Statens vegvesen setter hjullås på vogntoget, slik at ikke sjåføren kan kjøre videre
  2. om eldre forhold: låsmekanisme på håndskytevåpen der avtrekket løser ut en fjær som setter et riflete hjul eller en trinse i bevegelse som så roterer mot et svovelkisstykke i hanen slik at friksjonen fører til gnister som tenner fengkruttet

jordrotasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at jorda roterer om sin egen akse;
jamfør rotasjon

Nynorskordboka 8 oppslagsord

rotere

rotera

verb

Opphav

frå latin, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. svinge kring ein akse eller eit sentrum
    Døme
    • jorda roterer
    • brukt som adjektiv:
      • roterande snøplog
  2. gå på omgang
    Døme
    • formannskapet roterer mellom medlemslanda

valse 1, vals 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som vals (1

Tyding og bruk

sylinder eller trommel som roterer om tappar i kvar ende
Døme
  • valsen på ein skrivemaskin

dreie

dreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få til å svive rundt ein akse;
    Døme
    • dreie rattet;
    • dreie på rattet;
    • dreie på hovudet
  2. ta ei ny retning
    Døme
    • vinden dreier vestleg
  3. runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap;
    Døme
    • dreie ein bolle
  4. forme, til dømes leirgods, ved hjelp av dreieskive (1)
  5. Døme
    • dreie til ein

Faste uttrykk

  • dreie av
    manøvrere frå vinden eller kursen
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • dreie rundt veslefingeren
    ha makta over
  • dreie seg om
    1. snu seg rundt
      • dreie seg om på hælen
    2. handle om, gjelde
      • det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr

jordrotasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at jorda roterer kring sin eigen akse;
jamfør rotasjon

motorsag

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

motordriven sag med tenner på ei kjede som roterer kring eit avlangt blad

dreiebenk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

maskin der emnet roterer mens det blir forma til med eit dreiestål

gyroskop

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -skop

Tyding og bruk

lekam som roterer om sin eigen akse og dermed kan halde ei fast stilling, brukt i instrument for retning, styring, stabilisering og liknande

hjullås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. innretning til å låse hjul med for å hindre køyretøyet i å køyre
    Døme
    • hjullås gjer det mogleg å halde køyretøy fysisk tilbake
  2. om eldre forhold: låsmekanisme på handskytevåpen der avtrekket løyser ut ei fjør som set eit rifla hjul eller ei trinse i rørsle som så roterer mot eit svovelkisstykke i hanen slik at friksjonen fører til gneistar som tenner fengkrutet