Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
24 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rettferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være rettferdig;
Eksempel
  • kvinners kamp for likestilling og rettferd
Artikkelside

teodicé, teodice

substantiv hankjønn

Uttale

teodiseˊ

Opphav

fra fransk, av gresk teo- og dike ‘rettferd’; jamfør teo-

Betydning og bruk

filosofisk verk (2, 2) eller lære som hevder at Gud er god og rettferdig trass i all lidelse og urett i verden
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

rettferd

substantiv hokjønn

Opphav

av rettferdig

Tyding og bruk

det å vere rettferdig;
Døme
  • kampen for sosial rettferd

Faste uttrykk

  • yte full rettferd
    gjere rett (2, 3) og skil (2 mot
    • det er uråd å yte alle full rettferd;
    • foto yter ikkje utsikta full rettferd
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni;
    Døme
    • song og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • studere musikk;
    • høyre på musikk;
    • setje musikk til eit dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særleg i bunden form eintal: orkester (1), korps (3)
    Døme
    • der kjem musikken;
    • musikken spela opp

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
    • studentane las for full musikk;
    • verksemda går med full musikk
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • musikk på boks
    innspela musikk;
    til skilnad frå levande musikk
  • søt musikk
    1. gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    2. noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
Artikkelside

syndikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, opphavleg frå gresk syndikos ‘advokat’, av gresk syn- og dike ‘rettferd’; jamfør syn-

Tyding og bruk

gruppe av verksemder eller næringsdrivande som samarbeider for å påverke eller få herredøme over marknaden
Døme
  • eit kriminelt syndikat har teke over narkotikamarknaden
Artikkelside

større

adjektiv

Opphav

norrønt stǿrri, komparativ av stor; jamfør størst

Tyding og bruk

  1. stor i høgre grad enn nokon eller noko det blir samanlikna med
    Døme
    • han er større enn bror sin;
    • arbeide for større rettferd;
    • i dei større byane
  2. utan klar samanlikning: heller dryg, stor eller mykje
    Døme
    • ein større lekkasje;
    • det var ikkje noko større med snø
Artikkelside

søt musikk

Tyding og bruk

Sjå: musikk, søt
  1. gjensidig erotisk tiltrekking
    Døme
    • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
  2. noko som vekkjer glede
    Døme
    • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    1. gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    2. noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

teodicé, teodice

substantiv hankjønn

Uttale

teodiseˊ

Opphav

frå fransk, av gresk teo- og dike ‘rettferd’; jamfør teo-

Tyding og bruk

filosofisk verk (2, 2) eller lære som hevdar at Gud er god og rettvis trass i all liding og urett i verda
Artikkelside

dedikere

dedikera

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

same opphav som dedisere

Tyding og bruk

  1. tilpasse for eit visst føremål
    Døme
    • datasystemet er spesielt dedikert behova i etaten
  2. vie eller bruke til noko visst
    Døme
    • dedikere livet sitt til kamp for rettferd

Faste uttrykk

  • dedikere seg
    vie evnene og tida si til noko
    • dedikere seg ordentleg til arbeidet sitt;
    • eg har dedikert meg til musikken
Artikkelside

yte 2

yta

verb

Opphav

norrønt ýta ‘skuve, setje ut’; av ut

Tyding og bruk

  1. la nokon få;
    gje, betale
    Døme
    • yte nokon rettferd;
    • yte tenester;
    • yte lån;
    • yte hjelp;
    • yte skatt
  2. prestere, klare, utføre
    Døme
    • yte sitt beste i konkurransen;
    • han hadde ytt godt arbeid i laget;
    • motoren yter 70 hk
  3. skuve, støyte
    Døme
    • yte på seg;
    • han ytte seg fram med to stavar;
    • han vart ytt av krakken
  4. la gå frå seg;
    avhende, selje
    Døme
    • yte frå seg garden;
    • har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det

Faste uttrykk

  • yte seg med
    kvitte seg med
    • han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
  • ytt som bytt
    hipp som happ
Artikkelside

skin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skin; av skine

Tyding og bruk

  1. klar ljoske;
    glans, lys
    Døme
    • skinet frå ei lampe
  2. ytre, synleg form;
    utsjånad
    Døme
    • gje noko eit skin av rettferd

Faste uttrykk

  • skinet bedreg
    det ytre kan gje feil inntrykk
Artikkelside