Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

refraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av refringere ‘bryte’

Betydning og bruk

brytning av stråler, for eksempel lysbrytning i atmosfæren

brytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bryte

Betydning og bruk

  1. motsetning mellom ulike synsmåter;
    Eksempel
    • en tid fylt av sterke brytninger
  2. i fysikk: refraksjon
  3. i språkvitenskap: eldre skandinavisk lydovergang der en kort e i rotstavelse gikk over til ja eller jo når den ble etterfulgt av henholdsvis a eller u i neste stavelse
  4. Eksempel
    • snakke norsk uten brytning

Nynorskordboka 2 oppslagsord

refraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av refringere ‘bryte’

Tyding og bruk

bryting av strålar, til dømes lysbryting i atmosfæren

bryting

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør brytning

Tyding og bruk

  1. det å bryte (2) eller bli broten
    Døme
    • bryting av ny mark
  2. motsetning mellom ulike synsmåtar;
    Døme
    • ideologiske brytingar
  3. i idrett: form for tvikamp der ein med ulike grep om kroppen eller armane prøver å leggje motstandaren på ryggen med begge skuldrene i golvet
    Døme
    • NM i bryting
  4. i fysikk: refraksjon
  5. i språkvitskap: eldre skandinavisk lydutvikling der ein kort e i ei rotstaving har gått over til ja eller jo når høvesvis a eller u i neste stavinga har verka på denne e-en