Avansert søk

210 treff

Bokmålsordboka 105 oppslagsord

psykisk

adjektiv

Uttale

syˊkisk eller  psyˊkisk

Betydning og bruk

som gjelder sjelelivet;
til forskjell fra fysisk (4)
Eksempel
  • han var helt knekt, både fysisk og psykisk;
  • hun har vært utsatt for et sterkt psykisk press;
  • de har psykiske lidelser

sårbar

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som lett kan skades fysisk eller psykisk;
    som tåler lite påkjenning
    Eksempel
    • yngre er mindre sårbare for sykdommen;
    • langtidsledige, trygdede og andre sårbare grupper;
    • sårbare unge
  2. som lett kan bli skadet;
    som lett kan bli ødelagt eller satt ut av spill
    Eksempel
    • sårbare polare områder;
    • en sårbar økonomi;
    • slå til der fienden er mest sårbar

senvirkning, seinvirkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fysisk eller psykisk skade som viser seg først lang tid etter at påvirkningen er skjedd;
Eksempel
  • gutten sliter med senvirkninger av den langvarige mobbingen

senskade, seinskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fysisk eller psykisk skade som viser seg først lang tid etter at påvirkningen er skjedd
Eksempel
  • sammenhengen mellom langvarig tortur og senskader er godt kjent

tredjegradsforhør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forhør under psykisk eller fysisk tortur

nedsatt funksjonsevne

Betydning og bruk

varig nedsatt evne til å fungere (2) fysisk, psykisk eller sosialt på grunn av nedsatt fysisk eller kognitiv funksjon;

bipolar lidelse

Betydning og bruk

psykisk lidelse der pasienten veksler mellom å være depressiv og oppstemt;

komme/være på knærne

Betydning og bruk

bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk;
Se: kne
Eksempel
  • hun kom på knærne og ønsket hjelp;
  • bransjen er helt på knærne

selvpisking, sjølpisking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å piske seg selv;
det å plage eller straffe seg selv fysisk eller psykisk

selvplager, sjølplager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som plager seg selv fysisk eller psykisk;

Nynorskordboka 105 oppslagsord

psykisk

adjektiv

Uttale

syˊkisk eller  psyˊkisk

Tyding og bruk

som gjeld sjelelivet;
til skilnad frå fysisk (4)
Døme
  • han var heilt knekt, både fysisk og psykisk;
  • ho har vore utsett for eit sterkt psykisk press;
  • dei har psykiske lidingar

sårbar

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er lett å skade fysisk eller psykisk;
    som toler lite påkjenning
    Døme
    • eldre er meir sårbare for sjukdommen;
    • sårbare grupper som skeive
  2. som lett kan bli skadd;
    som lett kan bli øydelagd eller sett ut av spel
    Døme
    • dei polare områda er sårbare;
    • ein sårbar økonomi;
    • slå til der fienden er mest sårbar

seinskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fysisk eller psykisk skade som viser seg først lang tid etter at påverknaden har skjedd
Døme
  • samanhengen mellom langvarig tortur og seinskadar er prova for lenge sidan

seinverknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fysisk eller psykisk skade som viser seg først lang tid etter at påverknaden er skjedd;
Døme
  • seinverknad av pillebruk

tredjegradsforhøyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forhøyr med psykisk eller fysisk tortur

verdsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fastlagd dag (vedteken av SN) med verdsomspennande markering for å setje søkjelys på eit tema
Døme
  • verdsdagen for psykisk helse blir markert 10. oktober

sorg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sorg

Tyding og bruk

  1. djup, langvarig kjensle av tap eller psykisk smerte
    Døme
    • bere på ei stor sorg;
    • sitje att i sorg;
    • vere tyngd av sorg
  2. offentleg markering av sorg (1) etter ein nyleg avliden
  3. klede som ein ber for å vise sorg;
    Døme
    • ho ber sorg enno
  4. kjensle av uro og otte;
    Døme
    • oppdage noko til si store sorg;
    • sonen har valda dei mykje sorg;
    • så var den sorga sløkt

Faste uttrykk

  • den tid den sorg
    ta ikkje bekymringane på forskot

sjølvpisking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å piske seg sjølv;
det å plage eller straffe seg sjølv fysisk eller psykisk

sjølvplagar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som plagar seg sjølv fysisk eller psykisk;

mutisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilstand med manglande tale trass taleevne og språkforståing

Faste uttrykk

  • selektiv mutisme
    psykisk tilstand hos ein person som fører til at hen ikkje snakkar i visse sosiale situasjonar trass normale språkferdigheiter