Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

prokura

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra italiensk; av latin procurare ‘sørge for’

Betydning og bruk

fullmakt til å forhandle på en annens vegne, fullmakt til å undertegne dokumenter

Eksempel

ha prokura

Faste uttrykk

per prokura
etter fullmakt;
forkorting p.p.

Artikkelside

per prokura

Betydning og bruk

etter fullmakt;

forkorting p.p.;

Se: prokura

Artikkelside

prokurist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har prokura;

fullmektig

Artikkelside

p.p.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for per prokura;

se prokura

Artikkelside

prokurator

substantiv hankjønn

Uttale

prokuraˊtor, i flertall prokuraˊtorer eller prokuratoˊrer

Betydning og bruk

om eldre forhold, ofte nedsettende: sakfører
person som bruker knep;
hårkløyver

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

prokura

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå italiensk ‘fullmakt’; av latin procurare ‘syte for’

Tyding og bruk

fullmakt til å skrive under eller tinge på vegner av (den ansvarlege leiaren for ei) forretningsverksemd

Døme

styret kan gje forretningsføraren prokura

Faste uttrykk

per prokura
etter fullmakt;
forkorta p.p.

Artikkelside

per prokura

Tyding og bruk

etter fullmakt;

forkorta p.p.;

Sjå: prokura

Artikkelside

prokurist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har prokura;

fullmektig

Artikkelside

p.p.

forkorting

Tyding og bruk

for per prokura; jamfør prokura

Artikkelside

prokurator

substantiv hankjønn

Uttale

prokuraˊtor, i fleirtal prokuraˊtorar eller prokuratoˊrar

Tyding og bruk

tidlegare, ofte nedsetjande: sakførar
nedsetjande: person som bruker knep;
ordkløyvar, luring

Artikkelside